322 840
redigeringer
→Liv
Ingen redigeringsforklaring |
(→Liv) |
||
| Linje 42: | Linje 42: | ||
Fra 1860 begynte Gude å interessere seg for lysreflekser i vann, og han gjorde mane studier av dette. Han reiste også i [[Sogn]], [[Lista]] og [[Romsdalen]], og han malte studier i [[Skottland]] i 1877. Denne interessen, kombinert med en økende interesse for [[kystkultur]] i samfunnet ellers, førte til at han vendte seg fra innlandet og høyfjellet mot kysten. Bildene varierte fra romantiske skildringer av seilskuter i lett bris til stormbilder som ''Nødhavn'' fra 1873. Han hadde også blitt komofortabel med figurmaleri, og viser ofte fiskere, loser og fiskerkoner som arbeider eller som kjemper mot elementene. | Fra 1860 begynte Gude å interessere seg for lysreflekser i vann, og han gjorde mane studier av dette. Han reiste også i [[Sogn]], [[Lista]] og [[Romsdalen]], og han malte studier i [[Skottland]] i 1877. Denne interessen, kombinert med en økende interesse for [[kystkultur]] i samfunnet ellers, førte til at han vendte seg fra innlandet og høyfjellet mot kysten. Bildene varierte fra romantiske skildringer av seilskuter i lett bris til stormbilder som ''Nødhavn'' fra 1873. Han hadde også blitt komofortabel med figurmaleri, og viser ofte fiskere, loser og fiskerkoner som arbeider eller som kjemper mot elementene. | ||
I 1880 ble Hans Hude professor ved Det prøyssiske kunstakademi i Berlin. Dette var en av de fremste stillinger man kunne få innen faget, men allikevel ble det færre elever. Årsaken til dette var en dreining i kunsten, der inspirasjonen fra Paris lokka mer enn den tradisjonelle opplæringa. Impresjonismen var i ferd med å ta over. Noen norske elever var det også i denne tida, blant annet [[Johan Wedel Anker]], [[Thorolf Holmboe]] og [[Olaf Schou]]. Gude fortsatte å gjøre sommerturer til Sogn og Romsdalen, og han var også en del i Rügen. I 1898 fikk han seg en villa ved [[Horten]], «[[Sølvkronen]]», og mange motiver er henta fra [[Oslofjorden|Kristianiafjorden]]. | I 1880 ble Hans Hude professor ved Det prøyssiske kunstakademi i Berlin. Dette var en av de fremste stillinger man kunne få innen faget, men allikevel ble det færre elever. Årsaken til dette var en dreining i kunsten, der inspirasjonen fra Paris lokka mer enn den tradisjonelle opplæringa. Impresjonismen var i ferd med å ta over. Noen norske elever var det også i denne tida, blant annet [[Johan Wedel Anker]], [[Thorolf Holmboe]] og [[Olaf Fredrik Schou]]. Gude fortsatte å gjøre sommerturer til Sogn og Romsdalen, og han var også en del i Rügen. I 1898 fikk han seg en villa ved [[Horten]], «[[Sølvkronen]]», og mange motiver er henta fra [[Oslofjorden|Kristianiafjorden]]. | ||
Da nasjonalromantikkens periode var over begynte Gude å prøve ut nye veier. Han malte en del akvareller, og prøvde ut nye motiver og farger. Han ble aldri fortrolig med impresjonismen, men erkjente at det nye stemningsmaleriet hadde en kunstnerisk verdi. | Da nasjonalromantikkens periode var over begynte Gude å prøve ut nye veier. Han malte en del akvareller, og prøvde ut nye motiver og farger. Han ble aldri fortrolig med impresjonismen, men erkjente at det nye stemningsmaleriet hadde en kunstnerisk verdi. | ||
| Linje 52: | Linje 52: | ||
Gude døde i Berlin, men ble gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Kristiania. Der var han den første som ble lagt i [[Vår Frelsers gravlund#I_æreslunden|æreslunden]]. | Gude døde i Berlin, men ble gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Kristiania. Der var han den første som ble lagt i [[Vår Frelsers gravlund#I_æreslunden|æreslunden]]. | ||
Etter hans død interesserte kunsthistorikerne seg mindre for Gude, selv om han alltid beholdt sin popularitet i et bredere lag av befolkninga. Først i 1970-åra, da det var store utstilling av düsseldorferskolen i Tyskland og Norden, begynte interessen å øke igjen også i fagmiljøet. Norsk kunsthistorie ble revurdert, og interessen for Gude både som maler og som lærer og inspirator ble vekt igjen. | Etter hans død interesserte kunsthistorikerne seg mindre for Gude, selv om han alltid beholdt sin popularitet i et bredere lag av befolkninga. Først i 1970-åra, da det var store utstilling av düsseldorferskolen i Tyskland og Norden, begynte interessen å øke igjen også i fagmiljøet. Norsk kunsthistorie ble revurdert, og interessen for Gude både som maler og som lærer og inspirator ble vekt igjen. | ||
==Referanser== | ==Referanser== | ||