Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 246
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(manglet kategorier) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
==Liv== | ==Liv== | ||
{{thumb|Hans Fredrik Gude Ei jekt fraa Sogn.jpg|Maritime motiv ble viktig for Gude fra omkring 1860. Her ei [[jekt]] fra Sogn, malt 1866.}} | |||
{{thumb|Hans Gude familiegrav Vår Frelsers gravlund detalj.jpg|Hans Gude er gravlagt i familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.|[[Stig Rune Pedersen]] (2016}} | |||
Da Hans Gude ble født var faren jurist og skattefogd i Christiania. Han ble i 1842 sorenskriver i Hallingdal, med bosted i [[Nes kommune (Buskerud)|Nes kommune]]. I 1852 ble han så sorenskriver i [[Sand (Lillesand)|Sand]] ved [[Lillesand]]. | Da Hans Gude ble født var faren jurist og skattefogd i Christiania. Han ble i 1842 sorenskriver i Hallingdal, med bosted i [[Nes kommune (Buskerud)|Nes kommune]]. I 1852 ble han så sorenskriver i [[Sand (Lillesand)|Sand]] ved [[Lillesand]]. | ||
| Linje 39: | Linje 40: | ||
I 1864 fikk så Gude en stilling som professor ved kunstskolen i Karlsruhe. Også her etterfulgte han Schirmer, og han møtte igjen flere kjente fra Düsseldorf. Nå kom ei ny gruppe elever fra Norge, blant annet [[Kitty Kielland]], [[Nicolai Ulfsten]], [[Andreas Disen]], [[Eilif Petersen]], [[Christian Krohg (1852–1925)|Christian Krohg]], [[Frits Thaulow]], [[Otto Sinding]] og sønnen [[Nils Gude (1859–1908)|Nils Gude]]. Han inspirerte Kielland og Ulfsten til å male motiver fra [[Jæren]]; Gude malte ikke der selv, men la grunnlaget for [[jærmalerne]]s arbeid. | I 1864 fikk så Gude en stilling som professor ved kunstskolen i Karlsruhe. Også her etterfulgte han Schirmer, og han møtte igjen flere kjente fra Düsseldorf. Nå kom ei ny gruppe elever fra Norge, blant annet [[Kitty Kielland]], [[Nicolai Ulfsten]], [[Andreas Disen]], [[Eilif Petersen]], [[Christian Krohg (1852–1925)|Christian Krohg]], [[Frits Thaulow]], [[Otto Sinding]] og sønnen [[Nils Gude (1859–1908)|Nils Gude]]. Han inspirerte Kielland og Ulfsten til å male motiver fra [[Jæren]]; Gude malte ikke der selv, men la grunnlaget for [[jærmalerne]]s arbeid. | ||
Fra 1860 begynte Gude å interessere seg for lysreflekser i vann, og han gjorde mane studier av dette. Han reiste også i [[Sogn]], [[Lista]] og [[Romsdalen]], og han malte studier i [[Skottland]] i 1877. Denne interessen, kombinert med en økende interesse for [[kystkultur]] i samfunnet ellers, førte til at han vendte seg fra innlandet og høyfjellet mot kysten. Bildene varierte fra romantiske skildringer av seilskuter i lett bris til stormbilder som ''Nødhavn'' fra 1873. Han hadde også blitt komofortabel med figurmaleri, og viser ofte fiskere, loser og fiskerkoner som arbeider eller som kjemper mot elementene. | Fra 1860 begynte Gude å interessere seg for lysreflekser i vann, og han gjorde mane studier av dette. Han reiste også i [[Sogn]], [[Lista]] og [[Romsdalen]], og han malte studier i [[Skottland]] i 1877. Denne interessen, kombinert med en økende interesse for [[kystkultur]] i samfunnet ellers, førte til at han vendte seg fra innlandet og høyfjellet mot kysten. Bildene varierte fra romantiske skildringer av seilskuter i lett bris til stormbilder som ''Nødhavn'' fra 1873. Han hadde også blitt komofortabel med figurmaleri, og viser ofte fiskere, loser og fiskerkoner som arbeider eller som kjemper mot elementene. | ||
| Linje 50: | Linje 50: | ||
Et stort antall malerier ble innkjøpt mens han levde, og han fikk gullmedaljer ved en rekke store utstillinger. Han var også æresmedlem av flere anerkjente kunstakademier. I 1855 fikk han ridderkorset av [[St. Olavs Orden]], i 1887 ble han kommandør av 1. klasse og i 1893 fikk han storkorset. | Et stort antall malerier ble innkjøpt mens han levde, og han fikk gullmedaljer ved en rekke store utstillinger. Han var også æresmedlem av flere anerkjente kunstakademier. I 1855 fikk han ridderkorset av [[St. Olavs Orden]], i 1887 ble han kommandør av 1. klasse og i 1893 fikk han storkorset. | ||
Gude døde i Berlin, men ble gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Kristiania. Der var han den første som ble lagt i [[Vår Frelsers gravlund#I_æreslunden|æreslunden]]. Senere er en rekke andre familiemedlemmer gravlagt ved dette gravstedet, som er blant gravlundens største og mest særegne. | Gude døde i Berlin, men ble gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Kristiania. Der var han den første som ble lagt i [[Vår Frelsers gravlund#I_æreslunden|æreslunden]]. Senere er en rekke andre familiemedlemmer gravlagt ved dette gravstedet, som er blant gravlundens største og mest særegne. Det prydes av et portrettmedaljong i bronse av ham og kona. | ||
Etter hans død interesserte kunsthistorikerne seg mindre for Gude, selv om han alltid beholdt sin popularitet i et bredere lag av befolkninga. Først i 1970-åra, da det var store utstilling av düsseldorferskolen i Tyskland og Norden, begynte interessen å øke igjen også i fagmiljøet. Norsk kunsthistorie ble revurdert, og interessen for Gude både som maler og som lærer og inspirator ble vekt igjen. | Etter hans død interesserte kunsthistorikerne seg mindre for Gude, selv om han alltid beholdt sin popularitet i et bredere lag av befolkninga. Først i 1970-åra, da det var store utstilling av düsseldorferskolen i Tyskland og Norden, begynte interessen å øke igjen også i fagmiljøet. Norsk kunsthistorie ble revurdert, og interessen for Gude både som maler og som lærer og inspirator ble vekt igjen. | ||