Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 179
redigeringer
m
→Liv
mIngen redigeringsforklaring |
m (→Liv) |
||
| Linje 51: | Linje 51: | ||
Et stort antall malerier ble innkjøpt mens han levde, og han fikk gullmedaljer ved en rekke store utstillinger. Han var også æresmedlem av flere anerkjente kunstakademier. I 1855 fikk han ridderkorset av [[St. Olavs Orden]], i 1887 ble han kommandør av 1. klasse og i 1893 fikk han storkorset. | Et stort antall malerier ble innkjøpt mens han levde, og han fikk gullmedaljer ved en rekke store utstillinger. Han var også æresmedlem av flere anerkjente kunstakademier. I 1855 fikk han ridderkorset av [[St. Olavs Orden]], i 1887 ble han kommandør av 1. klasse og i 1893 fikk han storkorset. | ||
Gude døde i Berlin, men ble gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Kristiania. Der var han den første som ble lagt i [[Vår Frelsers gravlund#I_æreslunden|æreslunden]]. Senere er en rekke andre familiemedlemmer gravlagt ved dette gravstedet, som er blant gravlundens største og mest særegne. | Gude døde i Berlin, men ble gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Kristiania. Der var han den første som ble lagt i [[Vår Frelsers gravlund#I_æreslunden|æreslunden]]. Senere er en rekke andre familiemedlemmer gravlagt ved dette gravstedet, som er blant gravlundens største og mest særegne. Gravminnet prydes blant annet av en portrettmedaljong i bronse av ham og kona. | ||
Etter hans død interesserte kunsthistorikerne seg mindre for Gude, selv om han alltid beholdt sin popularitet i et bredere lag av befolkninga. Først i 1970-åra, da det var store utstilling av düsseldorferskolen i Tyskland og Norden, begynte interessen å øke igjen også i fagmiljøet. Norsk kunsthistorie ble revurdert, og interessen for Gude både som maler og som lærer og inspirator ble vekt igjen. | Etter hans død interesserte kunsthistorikerne seg mindre for Gude, selv om han alltid beholdt sin popularitet i et bredere lag av befolkninga. Først i 1970-åra, da det var store utstilling av düsseldorferskolen i Tyskland og Norden, begynte interessen å øke igjen også i fagmiljøet. Norsk kunsthistorie ble revurdert, og interessen for Gude både som maler og som lærer og inspirator ble vekt igjen. | ||