Skribenter
95 163
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
(→Liv) |
||
Linje 40: | Linje 40: | ||
Fra 1862 til 1864 holdt han til i Bettws-y-Coed i [[Wales]], et område som hadde tiltrukket seg flere landskapsmalere. Bakgrunnen for at han havna der var dels personlige konflikter i Düsseldorf, og dels frykt for at det skulle gå rutine i hans arbeid. I [[Storbritannia]] lyktes han ikke med å etablere seg slik han hadde gjort i Tyskland. Royal Academy i [[London]] antok ikke hans bilder, og det britiske publikum var ikke kjøpevillige. Oppholdet i Wales var allikevel ikke bortkasta, for Gude utvikla seg videre som maler i denne situasjonen hvor han kunne fokusere bare på sitt eget arbeid. | Fra 1862 til 1864 holdt han til i Bettws-y-Coed i [[Wales]], et område som hadde tiltrukket seg flere landskapsmalere. Bakgrunnen for at han havna der var dels personlige konflikter i Düsseldorf, og dels frykt for at det skulle gå rutine i hans arbeid. I [[Storbritannia]] lyktes han ikke med å etablere seg slik han hadde gjort i Tyskland. Royal Academy i [[London]] antok ikke hans bilder, og det britiske publikum var ikke kjøpevillige. Oppholdet i Wales var allikevel ikke bortkasta, for Gude utvikla seg videre som maler i denne situasjonen hvor han kunne fokusere bare på sitt eget arbeid. | ||
I 1864 fikk så Gude en stilling som professor ved kunstskolen i Karlsruhe. Også her etterfulgte han Schirmer, og han møtte igjen flere kjente fra Düsseldorf. Nå kom ei ny gruppe elever fra Norge, blant annet [[Kitty Kielland]], [[Nicolai Ulfsten]], [[Andreas Disen]], [[Eilif Petersen]], [[Christian Krohg (1852–1925)|Christian Krohg]], [[Frits Thaulow]], [[Otto Sinding]] og sønnen [[Nils Gude (1859–1908)|Nils Gude]]. Han inspirerte Kielland og Ulfsten til å male motiver fra [[Jæren]]; Gude malte ikke der selv, men la grunnlaget for [[jærmalerne]]s arbeid. | I 1864 fikk så Gude en stilling som professor ved kunstskolen i Karlsruhe. Også her etterfulgte han Schirmer, og han møtte igjen flere kjente fra Düsseldorf. Nå kom ei ny gruppe elever fra Norge, blant annet [[Kitty Kielland]], [[Nicolai Ulfsten]], [[Andreas Disen]], [[Eilif Petersen]], [[Christian Krohg (1852–1925)|Christian Krohg]], [[Frits Thaulow]], [[Otto Ludvig Sinding (1842–1909)|Otto Sinding]] og sønnen [[Nils Gude (1859–1908)|Nils Gude]]. Han inspirerte Kielland og Ulfsten til å male motiver fra [[Jæren]]; Gude malte ikke der selv, men la grunnlaget for [[jærmalerne]]s arbeid. | ||
Fra 1860 begynte Gude å interessere seg for lysreflekser i vann, og han gjorde mane studier av dette. Han reiste også i [[Sogn]], [[Lista]] og [[Romsdalen]], og han malte studier i [[Skottland]] i 1877. Denne interessen, kombinert med en økende interesse for [[kystkultur]] i samfunnet ellers, førte til at han vendte seg fra innlandet og høyfjellet mot kysten. Bildene varierte fra romantiske skildringer av seilskuter i lett bris til stormbilder som ''Nødhavn'' fra 1873. Han hadde også blitt komofortabel med figurmaleri, og viser ofte fiskere, loser og fiskerkoner som arbeider eller som kjemper mot elementene. | Fra 1860 begynte Gude å interessere seg for lysreflekser i vann, og han gjorde mane studier av dette. Han reiste også i [[Sogn]], [[Lista]] og [[Romsdalen]], og han malte studier i [[Skottland]] i 1877. Denne interessen, kombinert med en økende interesse for [[kystkultur]] i samfunnet ellers, førte til at han vendte seg fra innlandet og høyfjellet mot kysten. Bildene varierte fra romantiske skildringer av seilskuter i lett bris til stormbilder som ''Nødhavn'' fra 1873. Han hadde også blitt komofortabel med figurmaleri, og viser ofte fiskere, loser og fiskerkoner som arbeider eller som kjemper mot elementene. |