Veiledere, Administratorer
9 136
redigeringer
(Utbygging, justeringar) |
(onlyinclude) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Hans Helgesen.jpg|Hans Helgesen, avbilda i det danske praktverket ''Felttogene i vore første frihedsaar'' (1888)|Kunstnar: N.Simonsen (?).}} | <onlyinclude>{{thumb høyre|Hans Helgesen.jpg|Hans Helgesen, avbilda i det danske praktverket ''Felttogene i vore første frihedsaar'' (1888)|Kunstnar: N.Simonsen (?).}} | ||
'''[[Hans Helgesen|Hans Hansen Helgesen]]''', (fødd i Oslo den 4. oktober 1793, død i Rensburg i Holstein den 28. februar 1858), var offiser og eventyrar. Han er ein av dei som i Danmark blir omtala som [[De tre norske graner]] for deira heltemodige innsats i krigen om Slesvig og Holstein i 1848-1850. | '''[[Hans Helgesen|Hans Hansen Helgesen]]''', (fødd i Oslo den 4. oktober 1793, død i Rensburg i Holstein den 28. februar 1858), var offiser og eventyrar. Han er ein av dei som i Danmark blir omtala som [[De tre norske graner]] for deira heltemodige innsats i krigen om Slesvig og Holstein i 1848-1850.</onlyinclude> | ||
== Bakgrunn og oppvekst == | == Bakgrunn og oppvekst == | ||
{{thumb høyre|Dyvekes hus.jpg|Dyvekes hus 1910. Hans Helgesens barndomsheim.|Ragnvald Væring.}} | {{thumb høyre|Dyvekes hus.jpg|Dyvekes hus 1910. Hans Helgesens barndomsheim.|Ragnvald Væring.}} | ||
Helgesen voks opp i det som i dag blir kalla [[Gamlebyen]] i Oslo, men som den gongen tilhøyrde [[Aker prestegjeld]]. Foreldra Hans Heljeson (1761-1828) og Karen Hansdotter (1761-1835). Faren var fødd i Sverige. Han hadde ei funksjonærstilling (omtala som «alunmester» og «forvalter») ved [[John Collett]]s alunverk på Ekeberg. Da Helge voks opp, budde familien i det som i dag er Konowsgate. Dei forpakta ein plass, Holtop, og budde i eit gammalt hus som i segntradisjonen var knytta til kong [[Kristian 2]]. s elskarinne i Oslo, [[Dyveke Sigbritsdotter]] (ca. 1490–1517). (Det har hittil ikkje lykkast å finne familien Heljeson/Helgesen i folketeljinga 1801.) | <onlyinclude>Helgesen voks opp i det som i dag blir kalla [[Gamlebyen]] i Oslo, men som den gongen tilhøyrde [[Aker prestegjeld]]. Foreldra Hans Heljeson (1761-1828) og Karen Hansdotter (1761-1835). Faren var fødd i Sverige. Han hadde ei funksjonærstilling (omtala som «alunmester» og «forvalter») ved [[John Collett]]s alunverk på Ekeberg.</onlyinclude> Da Helge voks opp, budde familien i det som i dag er Konowsgate. Dei forpakta ein plass, Holtop, og budde i eit gammalt hus som i segntradisjonen var knytta til kong [[Kristian 2]]. s elskarinne i Oslo, [[Dyveke Sigbritsdotter]] (ca. 1490–1517). (Det har hittil ikkje lykkast å finne familien Heljeson/Helgesen i folketeljinga 1801.) | ||
I 1804 byrja Hans Helgesen på [[Leksikon:latinskole|latinskulen]] ([[Oslo katedralskole]]). Der gjekk han saman med den seinare skipsreiar og velgjerar [[Mogens Thorsen]], som seinare fortalde om slåsskampar med Helgesen i skuledagane, da dei openbert rivaliserte om å vere den tøffaste guten i klassa. | I 1804 byrja Hans Helgesen på [[Leksikon:latinskole|latinskulen]] ([[Oslo katedralskole]]). Der gjekk han saman med den seinare skipsreiar og velgjerar [[Mogens Thorsen]], som seinare fortalde om slåsskampar med Helgesen i skuledagane, da dei openbert rivaliserte om å vere den tøffaste guten i klassa. | ||
Linje 35: | Linje 35: | ||
*Skarstein, Karl Jakob:[http://snl.no/.nbl_biografi/Hans_Helgesen/utdypning Artikkel om Helgesen i | *Skarstein, Karl Jakob:[http://snl.no/.nbl_biografi/Hans_Helgesen/utdypning Artikkel om Helgesen i | ||
Norsk biografisk leksikon.] | Norsk biografisk leksikon.] | ||
[[Kategori:Offiserer]] | [[Kategori:Offiserer]] | ||
[[Kategori:Personer fra Oslo kommune]] | |||
{{F1}} |