Hans Helgesen: Forskjell mellom sideversjoner

onlyinclude
(Utbygging, justeringar)
(onlyinclude)
Linje 1: Linje 1:


{{thumb høyre|Hans Helgesen.jpg|Hans Helgesen, avbilda i det danske praktverket ''Felttogene i vore første frihedsaar'' (1888)|Kunstnar: N.Simonsen (?).}}
<onlyinclude>{{thumb høyre|Hans Helgesen.jpg|Hans Helgesen, avbilda i det danske praktverket ''Felttogene i vore første frihedsaar'' (1888)|Kunstnar: N.Simonsen (?).}}
'''[[Hans Helgesen|Hans Hansen Helgesen]]''', (fødd i Oslo den 4. oktober 1793, død i Rensburg i Holstein den 28. februar 1858), var offiser og eventyrar. Han er ein av dei som i Danmark blir omtala som [[De tre norske graner]] for deira heltemodige innsats i krigen om Slesvig og Holstein i 1848-1850.
'''[[Hans Helgesen|Hans Hansen Helgesen]]''', (fødd i Oslo den 4. oktober 1793, død i Rensburg i Holstein den 28. februar 1858), var offiser og eventyrar. Han er ein av dei som i Danmark blir omtala som [[De tre norske graner]] for deira heltemodige innsats i krigen om Slesvig og Holstein i 1848-1850.</onlyinclude>


== Bakgrunn og oppvekst ==
== Bakgrunn og oppvekst ==
{{thumb høyre|Dyvekes hus.jpg|Dyvekes hus 1910. Hans Helgesens barndomsheim.|Ragnvald Væring.}}
{{thumb høyre|Dyvekes hus.jpg|Dyvekes hus 1910. Hans Helgesens barndomsheim.|Ragnvald Væring.}}
Helgesen voks opp i det som i dag blir kalla [[Gamlebyen]] i Oslo, men som den gongen tilhøyrde [[Aker prestegjeld]]. Foreldra Hans Heljeson (1761-1828) og Karen Hansdotter (1761-1835). Faren var fødd i Sverige. Han hadde ei funksjonærstilling (omtala som «alunmester» og «forvalter») ved [[John Collett]]s alunverk på Ekeberg. Da Helge voks opp, budde familien i det som i dag er Konowsgate. Dei forpakta ein plass, Holtop, og budde i eit gammalt hus som i segntradisjonen var knytta til kong [[Kristian 2]]. s elskarinne i Oslo, [[Dyveke Sigbritsdotter]] (ca. 1490–1517). (Det har hittil ikkje lykkast å finne familien Heljeson/Helgesen i folketeljinga 1801.)
<onlyinclude>Helgesen voks opp i det som i dag blir kalla [[Gamlebyen]] i Oslo, men som den gongen tilhøyrde [[Aker prestegjeld]]. Foreldra Hans Heljeson (1761-1828) og Karen Hansdotter (1761-1835). Faren var fødd i Sverige. Han hadde ei funksjonærstilling (omtala som «alunmester» og «forvalter») ved [[John Collett]]s alunverk på Ekeberg.</onlyinclude> Da Helge voks opp, budde familien i det som i dag er Konowsgate. Dei forpakta ein plass, Holtop, og budde i eit gammalt hus som i segntradisjonen var knytta til kong [[Kristian 2]]. s elskarinne i Oslo, [[Dyveke Sigbritsdotter]] (ca. 1490–1517). (Det har hittil ikkje lykkast å finne familien Heljeson/Helgesen i folketeljinga 1801.)


I 1804 byrja Hans Helgesen på [[Leksikon:latinskole|latinskulen]] ([[Oslo katedralskole]]). Der gjekk han saman med den seinare skipsreiar og velgjerar [[Mogens Thorsen]], som seinare fortalde om slåsskampar med Helgesen i skuledagane, da dei openbert rivaliserte om å vere den tøffaste guten i klassa.  
I 1804 byrja Hans Helgesen på [[Leksikon:latinskole|latinskulen]] ([[Oslo katedralskole]]). Der gjekk han saman med den seinare skipsreiar og velgjerar [[Mogens Thorsen]], som seinare fortalde om slåsskampar med Helgesen i skuledagane, da dei openbert rivaliserte om å vere den tøffaste guten i klassa.  
Linje 35: Linje 35:
*Skarstein, Karl Jakob:[http://snl.no/.nbl_biografi/Hans_Helgesen/utdypning Artikkel om Helgesen i  
*Skarstein, Karl Jakob:[http://snl.no/.nbl_biografi/Hans_Helgesen/utdypning Artikkel om Helgesen i  
Norsk biografisk leksikon.]
Norsk biografisk leksikon.]
[[Kategori:Offiserer]]
[[Kategori:Offiserer]]
[[Kategori:Personer fra Oslo kommune]]
{{F1}}
Veiledere, Administratorer
9 136

redigeringer