Skribenter
95 188
redigeringer
→Landssvikoppgjøret
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 41: | Linje 41: | ||
Påtalemyndighetene la ned påstand om 16 års tvangsarbeid. Fullt så langt gikk ikke lagmannsretten; «Derimot har retten i strafformildende retning funnet å måtte ta hensyn til at tiltalte både etter det skriftlige bevismateriale og etter det inntrykk han har gjort under hovedforhandlingen | Påtalemyndighetene la ned påstand om 16 års tvangsarbeid. Fullt så langt gikk ikke lagmannsretten; «Derimot har retten i strafformildende retning funnet å måtte ta hensyn til at tiltalte både etter det skriftlige bevismateriale og etter det inntrykk han har gjort under hovedforhandlingen | ||
synes å være en meget ensidig og ensporet mentalitet, hvilket har medført en viss begrensning i hans vurderingsevne» <ref>Lagmannsrettens dom, referert tidligere</ref>. Straffen ble satt til 12 års tvangsarbeid. | synes å være en meget ensidig og ensporet mentalitet, hvilket har medført en viss begrensning i hans vurderingsevne» <ref>Lagmannsrettens dom, referert tidligere</ref>. Straffen ble satt til 12 års [[tvangsarbeid]]. | ||
=== Høyesterettsbehandling === | === Høyesterettsbehandling === | ||
| Linje 48: | Linje 48: | ||
Høyesterett avsa sin dom 17.april 1947<ref>Høyesterett Lnr 32B, S.nr.540/1946. I mappe Anr 4/45 Arendal i Riksarkivets landssvikarkiv</ref>. Ifølge Høyesterett hadde Petersen vært «uten hemninger når det gjaldt å gå inn for Tyskland og nazismen.» I tillegg til å gå gjennom, og slutte seg til, hovedpunktene i lagmannsrettens framstilling, fant Høyesterett også plass til å peke på det «nesten parodiske» i Petersens argumentasjon om at «det vil være formastelig å påtvinge Wehrmacht, som har vært 4 år i felten, sølibat, og at man ikke må se for spissborgerlig på Wehrmachts forhold til de 'kvinnelige elementer'.» | Høyesterett avsa sin dom 17.april 1947<ref>Høyesterett Lnr 32B, S.nr.540/1946. I mappe Anr 4/45 Arendal i Riksarkivets landssvikarkiv</ref>. Ifølge Høyesterett hadde Petersen vært «uten hemninger når det gjaldt å gå inn for Tyskland og nazismen.» I tillegg til å gå gjennom, og slutte seg til, hovedpunktene i lagmannsrettens framstilling, fant Høyesterett også plass til å peke på det «nesten parodiske» i Petersens argumentasjon om at «det vil være formastelig å påtvinge Wehrmacht, som har vært 4 år i felten, sølibat, og at man ikke må se for spissborgerlig på Wehrmachts forhold til de 'kvinnelige elementer'.» | ||
Høyesterett fant at Petersen måtte anses fullt ansvarlig for sine handlinger, og var på dette punkt ikke enig med lagmannsretten i at hans begrensede vurderingsevne var en formildende omstendighet. Dommen ble derfor satt til 15 års tvangsarbeid. | Høyesterett fant at Petersen måtte anses fullt ansvarlig for sine handlinger, og var på dette punkt ikke enig med lagmannsretten i at hans begrensede vurderingsevne var en formildende omstendighet. Dommen ble derfor satt til 15 års [[tvangsarbeid]]. | ||
Frihetstraffen - i hvert fall første del - ble avsonet på Suplandsfoss tvangsarbeidsleir i Åmli. | Frihetstraffen - i hvert fall første del - ble avsonet på [[Suplandsfoss tvangsarbeidsleir]] i [[Åmli kommune|Åmli]]. | ||
Den økonomiske del av straffen ble opprettholdt uendret fra lagmannsrett til Høyesterett, med erstatningsplikt for kr 14 | Den økonomiske del av straffen ble opprettholdt uendret fra lagmannsrett til Høyesterett, med erstatningsplikt for kr 14 500 og inndragning av kr 50 000. Hele beløpet, kr 64 500, ble imidlertid ettergitt av staten i 1953<ref>Justisdepartementets brev 28.september 1953, dokument 120 i landssviksaken, referert tidligere</ref>. | ||
== Referanser == | == Referanser == | ||