Hans Henrik Thaulow (1754–1823): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 3: Linje 3:
Thaulow var elev ved [[Christiania katedralskole]] og ble i 1770 student ved [[København universitet]], hvor han tok teologisk embetseksamen i 1776. Han var deretter huslærer en tid før han i 1779 ble han personalkapellan hos sognepresten i [[Rygge prestegjeld|Rygge og Moss]]. Da sognet ble delt samme år, ble han [[Moss prestegjeld|sogneprest i Moss]]. I 1800 ble han forflyttet til Stadsbygd. Fra 1806 sogneprest i Sandsvær. Fra 1808 til sin død var han sogneprest i [[Gausdal prestegjeld|Gausdal]], fra 1818 som prost i [[Gudbrandsdalen prosti]].
Thaulow var elev ved [[Christiania katedralskole]] og ble i 1770 student ved [[København universitet]], hvor han tok teologisk embetseksamen i 1776. Han var deretter huslærer en tid før han i 1779 ble han personalkapellan hos sognepresten i [[Rygge prestegjeld|Rygge og Moss]]. Da sognet ble delt samme år, ble han [[Moss prestegjeld|sogneprest i Moss]]. I 1800 ble han forflyttet til Stadsbygd. Fra 1806 sogneprest i Sandsvær. Fra 1808 til sin død var han sogneprest i [[Gausdal prestegjeld|Gausdal]], fra 1818 som prost i [[Gudbrandsdalen prosti]].


Thaulow tilhørte den rasjonalistiske skole, og var en språkmektig mann med store kunnskaper. Han utga noen mindre skrifter og skrev innlegg i tidsskriftet ''[[Det norske Nationalblad]]'' og  avisen ''[[Norske Intelligenz-Seddeler]]''.  I ''Tanker om Alterens Sacramente'' (København, 1782) diskuterte han [[nattverd]]en i rasjonalistisk ånd. Det førte til sterke reaksjoner i København og skriftet ble angrepet av den konservative norske presten [[Jacob Worm Skjelderup]] i et motskrift. og flere anonyme motskrifter. I boken ''Et Raab imot Brændevin'' (København, 1795) tok han til orde for å forby produksjon og omsetning av brennevin. Som prest i Stadsbygd havnet han i strid med menigheten, og sin egen biskop, ved å forsøke å påby ''Evangelisk-christelig Psalmebog''. Han utga en artikkel om «H. N. Hauges udbredte Sværmerie» i ''Theologisk Maanedsskrift'' (1805)
Thaulow tilhørte den rasjonalistiske skole, og var en språkmektig mann med store kunnskaper. Han utga noen mindre skrifter og skrev innlegg i tidsskriftet ''[[Det Norske Nationalblad]]'' og  avisen ''[[Norske Intelligenz-Seddeler]]''.  I ''Tanker om Alterens Sacramente'' (København, 1782) diskuterte han [[nattverd]]en i rasjonalistisk ånd. Det førte til sterke reaksjoner i København og skriftet ble angrepet av den konservative norske presten [[Jacob Worm Skjelderup]] i et motskrift. og flere anonyme motskrifter. I boken ''Et Raab imot Brændevin'' (København, 1795) tok han til orde for å forby produksjon og omsetning av brennevin. Som prest i Stadsbygd havnet han i strid med menigheten, og sin egen biskop, ved å forsøke å påby ''Evangelisk-christelig Psalmebog''. Han utga en artikkel om «H. N. Hauges udbredte Sværmerie» i ''Theologisk Maanedsskrift'' (1805)


Ved [[Valget til Riksforsamlingen 1814|valget]] til [[Riksforsamlingen på Eidsvoll]] i 1814 fikk Thaulow like mange stemmer som presten [[Hans Jacob Stabel]], som ble valgt ved loddtrekning.
Ved [[Valget til Riksforsamlingen 1814|valget]] til [[Riksforsamlingen på Eidsvoll]] i 1814 fikk Thaulow like mange stemmer som presten [[Hans Jacob Stabel]], som ble valgt ved loddtrekning.
Skribenter
95 108

redigeringer