Hans Løvenhjelm: Forskjell mellom sideversjoner

I 1677 ble det gjennomført et nytt felttog fra Norge inn i [[Båhuslen]]. Løvenhjelm rykket med selve hovedhæren landeveien inn i Båhuslen. Samtidig reiste Gyldenløve sjøveien med to infanteriregimenter til [[Marstrand]], hvor han inntok byen og beleiret festningen Karlsten, som lå like ved, som overga seg 23. juli 1677. Etter seieren ved Marstrand rykket Gyldenløve frem med en del av sin styrke mot Uddevalla for å forene den med hovedstyrken under Løvenhjelm. Den 15.-20. august var Gyldenløve borte fra den norske hæren fordi han giftet seg i Larvik 16. august, men dro raskt tilbake til styrkene i Båhuslen. I mellomtiden marsjerte Løvenhjelm med hovedstyrken av hæren sammen med generalmajor Hannibal von Degenfeld mot Uddevalla. 28. august var de kommet til Kvistrum bro, som ligger omkring to mil nord for Uddevalla, og her møtte de en svensk styrke som de angrep og jaget på flukt. Deretter sørget Løvenhjelm og Degenfeld for å få fullført den halvferdige broen, slik at de kunne rykke videre til Uddevalla med en styrke på 5600 mann. Neste morgen marsjerte den norske styrken mot Uddevalla, og de kom frem på ettermiddagen. Foran byen stod den svenske hæren med 8000 mann oppstilt i full slagorden. Løvenhjelm og Degenfeld anså seg for svake til å angripe og ville vente til Gyldenløve kom med sine tropper. Løvenhjelm og Degenfeld gjorde en bevegelse fremover for å innta en posisjon som ga dem ly for svenskenes kanoner. Men ved dette synet ble den svenske hæren grepet av panikk, og oppløste seg i den villeste flukt. Det svenske kavaleriet, fotfolket og artilleriet ville alle på samme tid rykke gjennom byen. Dette ga imidlertid  de norske styrkene en ypperste mulighet til angrep, og da et kraftig regnvær gjorde de fleste geværene ubrukelige, benyttet nordmennene bajonetter, kårder og knyttnever i angrepet. Ikke det minste forsøk på motstand fra svenskenes side ble forsøkt. En svensk historiker skriver om hendelsen: «...serdeles lupo de frejdade Dalkarlarne som harar ibland klipporne.» Dramaet sluttet ved Kuröd bro like utenfor Uddevalla hvor en stor del av de flyktende svenskene i trengselen ble skjøvet ut i elven og druknet. Hvis det ikke hadde vært for en bataljon östgøtere, ville hele den svenske hærstyrken gått tapt. Östgøterne klarte å dekke den panikkartede flukten slik at mesteparten av den svenske hærstyrken kom over broen. Deretter ødela svenskene broen. Svenskene hadde hatt store tap, 1500 mann var enten drept i kamp eller druknet og 200-300 svensker var tatt til fange. De norske tapene var små; det begrenset seg til to offiserer og tolv menige. Gyldenløve rakk ikke å slutte seg til slaget om Uddevalla, men kom muligens i siste øyeblikk eller under retretten til svenskene. Gjenerobringen av Uddevalla var en stor seier for den norske hæren hvor både Løvenhjelm og Degenfeld hadde vist stor kløkt og mot i kampen mot svenskene. Løvenhjelm stod som sjef for Akershus nasjonale infanteriregiment frem til 2. oktober 1677.     

I mars 1682 kom Løvenhjelm tilbake til Norge. Ett år senere, 10. mars 1683, ble han utnevnt til [[Dannebrogordenen|hvit ridder]]. I november 1684 ble han utnevnt til generalløytnant. Fra da av fikk Løvenhjelm tillatelse til å oppholde seg på sitt gods Vejrupgaard på Fyn, og han fikk nyte 1000 riksdaler i årlig pensjon inntil han igjen kunne bli ansatt.