Hans Mortensen Wesling: Forskjell mellom sideversjoner

:a. [[Caspar Hansen Wesling|Caspar]], f. ca. 1645, ble stadskirurg i [[Stavanger]] i 1681. Han hadde studert i København og Tyskland og gikk i lære i Hamburg 1670–1673. Han ble i 1681 gift med [[Gjertrud Jørgensdatter Wessel]].<ref>Hans Eyvind Næss: «Fra signekjerring til stadskirurg», i ''Ætt og Heim'' 1980, s. 24ff.</ref>  

:b.    [[Anna Catharina Henningsdatter Wesling|Anna Catharina]], f. før 1650, d. 1696 på Røros. Gift ca. 1670 med [[Henning Irgens (d. 1699)|Henning Irgens]], f. 1637 i Itzehoe, Holstein, d. 1699 i Trondheim. Han var direktør for Røros kobberverk i tre perioder fra 1669 til sin død. I «Oplysninger om slegten Irgens fra Røros» (1927) av Ludv. Kr. Langberg omtales i note 8, s. 169-172, Hennings far, Johannes Jürgens’ doktordiplom fra universitetet i Padua den 11. april 1635, hvor JOHANNES WESLING (1598 Minden-1649 Padua) fremheves som doktorandens «promotor», s. 171: «— Efterat dette saaledes er utført og erklært som ovenfor beskrevet, har den meget berømte og fremragende mand, doktor i filosofi og medicin, ridder [av Den Hellige Gravs Orden] hr. Johannes Weslingius Mindanus, første ordinære professor og hans promotor i filosofi og medicin» osv.  

:c.    [[Morten Hansen Wesling|Morten]], f. 1658. Han var student i Kiel i 1691 og var prokurator ved høyesterett i 1701. Nevnes som advokat og gårdeier i København 1728. Gift i 1712 med Alhed Ingeborg [[Eisenberg]] (ca. 1680-1753), datter av Frederik Pedersen Eisenberg (ca. 1650-1712 Kbh.), byfogd i København, og Anna Dideriksdatter (1648-), som også hadde datteren Anna Sophie Frederiksdatter Eisenberg (16821727 Nakskov) ~ Georg (Jørgen) Lauritsen Ursin (1670 Jerslev, Kalundborg-1727 Kbh., hvis døtre ble gift med Johan Friedrich Johansen Stemann - hvis faster Anne Sophie Justdatter Stemann ble gift 2. gang med sogneprest i Helsingør, Ernst Christian [[Boldich]]: se [[Løwencron (Piper)]] -  og vinhandler i Kbh. Jacob Rohde (Rodhe) (sistnevntes mor var Ane Jacobsdatter Dichman, altså [[Deichman]] [mor: Marg. Rosenmeyer]). NB: Georg Ursins foreldre var Laurids Jensen [[Bjørn (Ursin)]] (og 2. hustru Anna Pedersdatter [[Hemmet]]), som gjennom sin mor, Anna Lauridsdatter, var en halvbror av presten [[Christen Nielsen Spend]] (1632 Sæby-79  Vordingborg), allerede 1655 nederste kapellan ved Holmens kirke i Kbh., som takket være personlig yndest hos [[Frederik III]] endog ble forflyttet 1657 som sogneprest til Vordingborg, og hvis datter med Margaretha Elisabeth (Lisgen) Ulriksdatter (!) Mese (Mesing) (+ 1692), Hedevig (Helvig) Spend til Østergård og Trellerupgård (1660-14. april 1707) ble gift 1. gang i 1676 med [[Nicolaus Brügmann]] (~ i 1665 med Gesilla v. [[Hausmann]]), hvis sønn Godske Hans v. Brüggemann (1677-1736) ~ 1° i 1703 med Margrethe Wilhelmine v. [[Hausmann]]; ~ 2° i 1722 med Dorothea Hedevig [[Krag]].  

:cc    Frederikke Wesling (Wessling) (1717-94) ~ 1748 Gabriel Ferdinand [[Milan]] (1701-77)<ref>http://www.gabrielmilan.dk/preliminaer/documents/GabrielMilan_issue2.3.pdf</ref>, hofforgyller, borgermester i [[Helsingør]] 1750-62, som 1. gang hadde vært gift (1729) med Ane Marie Jensdatter Mørk (Mørch) (1701-47), enke etter Johan Abel (Appel), skredder, og mor til Elsebeth Milan (1739-1809 Vilhelmsdal), som ~ 1° i 1759 med presten Lorens Pedersen [[Flor]] i Vaalse og 2. gang med Hans Jacob [[Lemming]] (1747-), sønn av Christian Lemming (1717-73), fergemester på Falster, og Catharine Magdalene Henningsdatter [[Scheel]] av [[Tiselholt]] (1715-90) (mor: ovennevnte A.K. [[Trochmann]]). NB: Frederikke Wesling hadde i hvert fall en bror, som het Hans, noe som fremgår av dåpen for hennes éneste barn med Milan, Anne Marie Milan (1749-1757), som ble døpt i Frue kirke i Kbh. den 19. aug. Som Terslin vet å fortelle i sin bok om Gabriel Milan av 1926 (se ref. 27), s. 67, var barnets faddere: «Sr. Nicolai Wesling, Hørkræmmer i Klædeboderne, Sr. Jacob Rohde, Vinhandler i Klædeboderne og Mr. Hans Wesling, Barnets Morbroder. Fru Alhed [Ingeborg Eisenberg], afg. Cancellraad Wesling (Barnets Bedstemoder) bar Barnet, og Jomfru Anna Friderica (siden gift med Ziehlefeldt) Milahn, Barnets Halvsøster, holdt Christenhuen.» (Vinhandleren Rohde er identisk med ovennevnte Jacob R., som i 1741 hadde blitt gift med Laurentia Georgiola Ursin, en søsterdatter av Frederikke Weslings svigermor, Alhed Ingeborg Eisenberg!))

:d. Hans. Han skal ha vært i livgarden i København i 1681. Han er også nevnt i Roskilde i 1715.

:e. Nikolai, var i København i 1715. - På nettet (GENi) hevdes han å være identisk med forvalteren på «Assistentshuset [skal være: Assistenshuset] i København, der bliver formynder» - og altså døde i 1698! Men isåfall kan han bare ha vært nevnt i en KILDE i 1715, ikke som levende dette år! Ellers kunne Nikolai, hvis levende i 1715,  kanskje ha vært en fetter av - eller nevø av - denne «assistensforvalter» (av denne offentlig ledete pantelånervirksomhet)<ref>https://da.m.wikipedia.org/wiki/Det_Kongelige_Assistenshus</ref> Nicolai Wesling i Kbh., som ble begravet 1. des. 1698 i Nicolai kirke i Kbh.? Denne Nicolai W. ble uansett gift i 1682 med Maren Schøller (begr. 1. juni 1699 i Nicolai kirke i Kbh.), dtr. av Iver Schøller (1618 Trondheim-58 Roskilde), lektor i Roskilde, og (~ 1654) Ellen Enevoldsdatter Randulph (1635-1705). Nyere forskning avviker visst her fra eldre stamtavler, slik at Ivers bror, Christoffer Schøller i Trondheim, i annet ekteskap med Karen Nielsdatter Brynie var far til den Maren Schøller (1656-1742), som ble gift med rådmann i Trondheim, Johann (Jan) Wessel (1646 Bergen-1716 Trondheim), hvis sønn var den i 1716 adlete sjøhelt Peter Wessel [[Tordenskiold]] (1690-1720). Ellen Randulph ble forøvrig gift 2. gang med magister i Roskilde, Eskild Dalhus, hvis datter Elis. D. (1661-1725) i ekteskap med Falle Pedersen ble stammor for slekten [[Falsen]]. Og rådmannen var en fetter av ovennevnte Gjertrud Jørgensdatter Wessel, som ble gift med Caspar Wesling.  

:f. Jørgen, var i Reval i 1715.

:g. Henrik. Ukjent skjebne.