Veiledere, Administratorer
20 175
redigeringer
→Familie: gjorde om store bokstaver til kursiv
(→Familie: litt (kommer litt til)) |
(→Familie: gjorde om store bokstaver til kursiv) |
||
| Linje 44: | Linje 44: | ||
Wesling var født ca. 1620 og var dansk, kanskje fra Kiel, hvor en Jurgen Wesling (+ 1635) ble rådmann i 1615 <ref>(se Stern:1916 under «Våpenskjold»)</ref>. | Wesling var født ca. 1620 og var dansk, kanskje fra Kiel, hvor en Jurgen Wesling (+ 1635) ble rådmann i 1615 <ref>(se Stern:1916 under «Våpenskjold»)</ref>. | ||
Wesling var gift to ganger. Hans første kone var [[Gjertrud Rehnes]] (Rentz).<ref>Svein Tore Dahl: ''Embetsmenn i Midt-Norge 1536-1660'', Trondheim 1999, s. 14 Rehnes.</ref> Svigerfaren Nicolaus Rentz (Rens) var farger og borgerkaptein, | Wesling var gift to ganger. Hans første kone var [[Gjertrud Rehnes]] (Rentz).<ref>Svein Tore Dahl: ''Embetsmenn i Midt-Norge 1536-1660'', Trondheim 1999, s. 14 Rehnes.</ref> Svigerfaren Nicolaus Rentz (Rens) var farger og borgerkaptein, og førte borgerne fra Vester Kvarter under Stormen på København i 1659. For sin innsats under beleiringen ble borgerkapteinen hedret av kongen, [[Frederik III]], med en æreskjede og medalje av gull.<ref>(Nicolaus Rentz' egne opptegnelser om den for Danmarks skjebne så avgjørende beleiring, da svenskene ble avvist, finnes i Nye Danske Magazin III, 56-.)</ref> | ||
Sannsynligvis var moren til Gjertrud Rentz død på dette tidspunktet, for svigerfaren ektet Anna, som var enke etter en Christoffer Beyer. | |||
Wesling | Barnas arv etter Gjertrud R. (224 ½ rd. 16 sk.) stod inne i boet i 1671. Den 11. mai 1658 utstedte kongen patent på at Wesling hadde rett til å bli hjulpet til rette for arv han hadde til gode etter konen.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. XII, s. 157f.</ref> Samme dag fikk stattholder [[Nils Trolle]] befaling om å hjelpe ham til rette i saken.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. XII, s. 160.</ref> | ||
Hans Mortensen Wesling døde i Christiania 12. februar 1671. Skifte ble holdt 26. februar 1672. Boet var insolvent så «der var intet for hans børn». Hans enke, | En interessant kilde for slekten Weslings genealogi er H. U. Ramsing: «Københavns Ejendomme 1377–1728: Oversigt over Skøder og Adkomster» (Kbh. 1945), særlig «IV. Vester Kvarter», s. 124 | ||
<blockquote>«MATR. NR. 42. ... KRONENS part i Gaarden blev 9. April 1658 skænket til ''Christopher von Festenberg'' kaldet ''Pachs'' [«Pax» er hvordan Danmarks Adels Aarbog skriver navnet], kgl. staldmester, død 9. Juni 1608, og hustru ''Sophie Pedersdatter Galt'', død 1603. [Han var sønn av Mogens Pax til Torup, født 1577 på Holbæk slott og 1584-90 oppdratt sammen med [[Christian IV]]s bror, [[hertug Ulrik]], hvem han 1590-94 ledsaget utenlands, og 1. hustru Sophie Glambek, hvis mor var Berete Folmersdatter [[Rosenkrantz]]. Hun, Sophie, var en søster av Niels Pedersen Galt, som solgte Ingelstad i 1608 til Hans Lindenov og i ekteskap med Lisbeth Huitfeldt ble far til viseadmiral Peder Nielsen Galt, som etter 1610 ble gift med [[Birgitte Jensdatter Baad til Tiselholt]], og som i 1644, etter å ha vært flåtens chef i slaget ved Kolberger Heide, fikk dødsdom som ansvarlig for at svenskene kom seg unna og ble henrettet.] I ''Christopher Pachs'' sidste Leveaar synes ''kongen'' at have overtaget hans Gaard i 1606 til et ''Tugthus''. 17. August 1606 betaltes for Arbejder paa ''Farvergaarden'' i det nye ''Tugthus'', men samme Aar opgaves Planen og ''Tugthuset'' blev flyttet til ''Helligaandskloster''. Efter ''Christopher Pachs'' arvede hans Svigersøn ''Erich Vasbiurd'' [Vasspyd] til Vinderup (Eriksholm), død før 15. Juli 1625, og Hustru ''Karen Pachs'', død efter 26. Mai 1641, Gaarden. 11. Juni 1613 blev der afsagt Herredags Dom, som gik ham imod, i en Sag om Eneret til Brug af en Vej og Bro over Graven vest for Gaarden. Efter ''Karen Pachs'' Død blev Gaarden før 1645 solgt til ''Hans Wedsell'' (Wessling) kgl. Renteskriver. Han giver 2. Oktober sin Hustrus Fader ''Nicolaus Rentz'' Farver Pant og 25. Februar 1656 giver han yderligere Pant; endnu 14. Januar 1659 havde HANS WESSLING Huset. 1661–68 var ''Christen Pedersen'' Generalfiskal Ejer. 2. August 1669 gav ''Poffuel Gudmandsen'' Vognmand ''Daniel Kellinghusen'' [se [[Scheel (utdypende artikkel)]]] Pant i Gaarden, som ‘kaldtes tilforn Børnehuset.’ 8. Marts 1675 skødedes Gaarden til ''Gothard Braem'' Købmand, som bl. a. 5. Mai 1679 gav ''Kirstine'', sal. ''Daniel Kellinghusens'', Pant [Anna ''Kirstine'' [[Trochmann]], som bragte sin nye mann D. Kellinghusen den adelige hovedgård [[Tiselholt]], da hun nemlig var enke etter [[Henning Scheel til Tiselholt]], sønn av jegermester Hans [[Scheel]] og Else Hartmann. Forøvrig ble Daniels bror, Peter Kellinghusen, i 1723 gift med Anna Catharine Hartmann, dtr. av [[stallmester Hans Hartmann]] og Margrethe Helene Brandt]. Han solgte 14. Januar 1684 Gaarden til ''[[Jens Toller Rosenheim|Jens Rosenheim]]'' Kammerraad. Efter hans død blev Gaarden solgt ved Auktionsskøde af 27. Juni 1692 til ''Jochu, Würger'' Købmand. Hans Enke ''Johanne von Gendern'' solgte den, 11. Juni 1726, til ''Lauritz Erichsen'' Murmester, der var Ejer i 1728.» Og s. 127: Morten Munch «skødede den [MATR. NR. 245], 19. April 1702, til ''Svend Bøchmans'', Regimentskvartermester ved Drabantgarden og Cancellist i Krigskancelliet. Hans Enke ''Else Marcusdatter'' solgte den, 18. Juni 1710, til ''Morten Wesling'' Advokat, som var Ejer i 1728.»</blockquote> | |||
Hans Mortensen Weslings andre ekteskap var med [[Kirsten Hansdatter Wesling|Kirsten Hansdatter]]. Det var skifte etter henne 15. mai 1677. | |||
Hans Mortensen Wesling døde i Christiania 12. februar 1671. Skifte ble holdt 26. februar 1672. Boet var insolvent så «der var intet for hans børn». Hans enke, Kirsten Hansdatter søkte om å få nyte en godtgjørelse av lagmannsinntektene på samme måte som andre lagmannsenker fikk. Hun opplyste at hun hadde 12 barn i live.<ref>''Norske kongebrev'', bd. II, sak 1671:119.</ref> Hun skulle motta 600 rd. av lagmann Peder Dreyer mot at hans enke fikk tilsvarende beløp som eventuell enke av Dreyers etterfølger.<ref>''Norske kongebrev'', bd. II, sak 1671:228.</ref> | |||
===Barn i 1. ekteskap:=== | ===Barn i 1. ekteskap:=== | ||