Skribenter
95 657
redigeringer
→O. Mustad & Søn
| Linje 14: | Linje 14: | ||
Proteksjonismens framgang omkring 1900, med høy toll på importerte varer, tvang Mustad til å bygge egne fabrikker utenlands. I perioden 1886-1917 bygde firmaet 13 fabrikker i 9 ulike europeiske land. Først kom en spikerfabrikk i Loimijoiki i Finland i 1886, dernest en hesteskosømfabrikk ved Rouen i Frankrike i 1891. Seinere bygde de fabrikker i Sverige, Romania, Spania, Tyskland, Italia, England og Tsjekkoslovakia. Før bilismens gjennombrudd var Mustad en av verdens største produsenter av hesteskosøm. | Proteksjonismens framgang omkring 1900, med høy toll på importerte varer, tvang Mustad til å bygge egne fabrikker utenlands. I perioden 1886-1917 bygde firmaet 13 fabrikker i 9 ulike europeiske land. Først kom en spikerfabrikk i Loimijoiki i Finland i 1886, dernest en hesteskosømfabrikk ved Rouen i Frankrike i 1891. Seinere bygde de fabrikker i Sverige, Romania, Spania, Tyskland, Italia, England og Tsjekkoslovakia. Før bilismens gjennombrudd var Mustad en av verdens største produsenter av hesteskosøm. | ||
Hans Mustad gjorde det privateide firmaet O. Mustad & Søn til samtidas største norske industriforetak, og en av landets første virkelig internasjonale bedrifter. Mustad blir av Arnljot Strømme Svendsen regna som | Hans Mustad gjorde det privateide firmaet O. Mustad & Søn til samtidas største norske industriforetak, og en av landets første virkelig internasjonale bedrifter. Mustad blir av Arnljot Strømme Svendsen regna som «en av Norges betydeligste næringsdrivende gjennom tidene». Etter at faren døde, styrte Mustad firmaet eneveldig og på en paternalistisk måte. Arbeiderne på Brusveen hadde goder som bibliotek og egen bruksskole for barna sine, og de familiære forholda var vel også en årsak til at det drøyde før det ble etablert fagforeninger. Mustad brukte all arbeidskraft på fabrikkene sine, og i motsetning til morfaren, faren og broren [[Mauritz Mustad]] var han ikke politisk aktiv. Hans grunnholdninger var imidlertid konservative, og han skal blant annet ha nekta å be [[Johan Castberg]] i middagsselskapet som ble arrangert for kong Haakon på Brusveen i 1910. Mustad skal heller ikke ha vært noen stor donator, men slektninger som nevøen [[Sigbjørn Mustad]] fikk bekosta utdanninga si. Enkelte gode formål fikk også penger, men dette skjedde helst i det stille. | ||
== St. Olavs Orden == | == St. Olavs Orden == | ||