Hans Solgaard Jacobsen: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
(6 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Hans solgaard jacobsen.png|Hans Solgaard Jacobsen}}
{{thumb|Hans Solgaard Jacobsen.jpg|Hans Solgaard Jacobsen|[[Østfold fylkes billedarkiv]]|1940-1945}}
'''[[Hans Solgaard Jacobsen]]''' (født [[10. februar]] [[1901]] i [[Flekkefjord]], død [[1980]] i [[Moss]]) var ordfører for [[Nasjonal Samling]] i [[Moss kommune]] fra [[1940]] til [[1945]], og [[fylkesmann]] i [[Østfold]] fra [[1941]] til 1945.  
'''[[Hans Solgaard Jacobsen]]''' (født [[10. februar]] [[1901]] i [[Flekkefjord]], død [[1980]] i [[Moss]]) var ordfører for [[Nasjonal Samling]] i [[Moss kommune]] fra [[1940]] til [[1945]], og [[fylkesmann]] i [[Østfold]] fra [[1941]] til 1945.  


Linje 5: Linje 5:
Jacobsen ble født i Flekkefjord, men familien flyttet til [[Moss]] da han var seks år, hvor faren etablerte et skipsmeglerfirma.<ref name=emberland>{{Kilde bok|forfatter=Terje Emberland, Bernt Rougthvedt|tittel=Det ariske idol - forfatteren, eventyreren og nazisten [[Per Imerslund]]|utgivelsesår=2004|forlag=[[Aschehoug]]|utgivelsessted=Oslo|isbn=82-03-22964-6|kapittel=Hans S. Jacobsen|side=208-210}}</ref>
Jacobsen ble født i Flekkefjord, men familien flyttet til [[Moss]] da han var seks år, hvor faren etablerte et skipsmeglerfirma.<ref name=emberland>{{Kilde bok|forfatter=Terje Emberland, Bernt Rougthvedt|tittel=Det ariske idol - forfatteren, eventyreren og nazisten [[Per Imerslund]]|utgivelsesår=2004|forlag=[[Aschehoug]]|utgivelsessted=Oslo|isbn=82-03-22964-6|kapittel=Hans S. Jacobsen|side=208-210}}</ref>


Jacobsen var utdannet sosialøkonom og var stipendiat ved ''Institut für Weltwissenschaft und Seeverkehr'' ved Christian-Albrechts-Universität zu Kiel i Kiel i tiden [[1922]]–[[1925]]. I perioden [[1925]]–[[1927]] var han stipendiat i [[USA]].<ref name=emberland /> Oppholdet i USA innledet han ved å arbeide i Ford-fabrikken i Detroit, og fikk her oppleve arbeidernes perspektiv nedenfra. Disse erfaringene gjorde ham til en skarp kritiker av den uhemmede liberalistiske kapitalismen.<ref name=emberland />
Jacobsen var utdannet sosialøkonom og var stipendiat ved ''Institut für Weltwissenschaft und Seeverkehr'' ved [[Christian-Albrechts-Universität zu Kiel]] i tiden [[1922]]–[[1925]]. I perioden [[1925]]–[[1927]] var han stipendiat i [[USA]].<ref name=emberland /> Oppholdet i USA innledet han ved å arbeide i [[Ford]]-fabrikken i Detroit, og fikk her oppleve arbeidernes perspektiv. Disse erfaringene gjorde ham til en skarp kritiker av den uhemmede liberalistiske kapitalismen.<ref name=emberland />


I 1927 var han tilbake i Tyskland i 1927, og i andre nettverk av norske studenter var blant andre juristen [[Albert Wiesener]] og den senere samfunnsforskeren [[Arvid Brodersen]]. Disse bekjentskapene gjorde at Jacobsen orienterte seg i retning av ''pangermanismen'',<ref name=emberland /> og særlig Brodersen ga Jacobsen det intellektuelle grunnlaget for sin rasetenking.<ref name=kk>[http://www.klassekampen.no/24482/article/item/null/de-hoyreradikale-raddisene «De høyreradikale raddisene»], [[Klassekampen]], 5. juni 2003</ref> Tiden i Tyskland fikk han lidelsene og nøden etter [[første verdenskrig]] og bestemmelsene i Versaillestraktaten tett innpå livet, og knyttet ham emosjonelt sterkt til Tyskland.<ref name=emberland />  
I 1927 var han tilbake i Tyskland i 1927, og i andre nettverk av norske studenter var blant andre juristen [[Albert Wiesener]] og den senere samfunnsforskeren [[Arvid Brodersen]]. Disse bekjentskapene gjorde at Jacobsen orienterte seg i retning av ''pangermanismen'',<ref name=emberland /> og særlig Brodersen ga Jacobsen det intellektuelle grunnlaget for sin rasetenking.<ref name=kk>[http://www.klassekampen.no/24482/article/item/null/de-hoyreradikale-raddisene «De høyreradikale raddisene»], [[Klassekampen]], 5. juni 2003</ref> Tiden i Tyskland fikk han lidelsene og nøden etter [[første verdenskrig]] og bestemmelsene i Versaillestraktaten tett innpå livet, og knyttet ham emosjonelt sterkt til Tyskland.<ref name=emberland />


== På nasjonalsosialismens venstreside ==
== På nasjonalsosialismens venstreside ==
{{thumb|Ragnarok mai 1935.jpg|Forsiden av ''[[Ragnarok]]''s utgave i mai 1935}}
{{Utdypende artikkel|Nasjonalsosialistisk venstreopposisjon|Ragnarok}}
Han ble tidlig tilhenger av [[nasjonalsosialisme]]n. I [[1933]] meldte han seg inn i Nasjonal Samling. Han var fra starten av noe nølende i forhold til partiet, og allerede i [[1934]] meldte han seg ut igjen. Årsaken til dette var at han ønsket at partiet skulle ha en klarere nasjonalsosialistisk politikk. Samme år grunnla han det venstreorienterte nasjonalsosialistiske tidsskriftet ''[[Ragnarok]]''.<ref name=emberland2>{{Kilde bok|forfatter=Terje Emberland, Bernt Rougthvedt|tittel=Det ariske idol - forfatteren, eventyreren og nazisten [[Per Imerslund]]|utgivelsesår=2004|forlag=[[Aschehoug]]|utgivelsessted=Oslo|isbn=82-03-22964-6|kapittel=Ragnarok|side=210-212}}</ref> I tiden fram til krigen arbeidet han som skipsmegler og journalist.
Han ble tidlig tilhenger av [[nasjonalsosialisme]]n. I [[1933]] meldte han seg inn i Nasjonal Samling. Han var fra starten av noe nølende i forhold til partiet, og allerede i [[1934]] meldte han seg ut igjen. Årsaken til dette var at han ønsket at partiet skulle ha en klarere nasjonalsosialistisk politikk. Samme år grunnla han det venstreorienterte nasjonalsosialistiske tidsskriftet ''[[Ragnarok]]''.<ref name=emberland2>{{Kilde bok|forfatter=Terje Emberland, Bernt Rougthvedt|tittel=Det ariske idol - forfatteren, eventyreren og nazisten [[Per Imerslund]]|utgivelsesår=2004|forlag=[[Aschehoug]]|utgivelsessted=Oslo|isbn=82-03-22964-6|kapittel=Ragnarok|side=210-212}}</ref> I tiden fram til krigen arbeidet han som skipsmegler og journalist.


Jacobsen var som tilhenger av pangermanismen særlig opptatt av den [[Nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistiske]] rasetenkningen og tilknytningen mellom de nordiske og tyske folkene. Han tilhørte NS' hedenske venstrefløy, og gikk sterkt imot at partiet innførte ''[[solkors]]et'' som partisymbol. For ham var symbolet for kristent, og Jacobsen skrev i tidsskriftet ''[[Ragnarok]]'' nr. 3 i 1937 at det var unordisk.<ref>{{Kilde bok | forfatter= Oddvar K. Høidal | utgivelsesår= 1988 | tittel= 'Quisling: En studie i landssvik' | utgave= Revidert utgave 2002 | utgivelsessted= Oslo | forlag= Orion | side= 61 | isbn= 82-458-0528-9 | kommentar= ''[Hans S. Jacobsen] mente kristendommen hadde brakt noe «uekte og unaturlig inn i vårt folks liv». Av den grunn kritiserte han valget av Olavskorset som partiemblem og hevdet at partisymbolet var unordisk.''}}</ref><ref>{{Kilde bok | forfatter= Terje Emberland | utgivelsesår= 2003 | tittel= 'Religion og rase' | utgivelsessted= Oslo | forlag= Humanist Forlag AS | isbn= 82-90425-53-8}}</ref>
Jacobsen var som tilhenger av [[pangermanisme]]n særlig opptatt av den [[Nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistiske]] rasetenkningen og tilknytningen mellom de nordiske og tyske folkene. Han tilhørte NS' hedenske venstrefløy, og gikk sterkt imot at partiet innførte ''[[solkors]]et'' som partisymbol. For ham var symbolet for kristent, og Jacobsen skrev i tidsskriftet ''[[Ragnarok]]'' nr. 3 i 1937 at det var unordisk.<ref>{{Kilde bok | forfatter= Oddvar K. Høidal | utgivelsesår= 1988 | tittel= 'Quisling: En studie i landssvik' | utgave= Revidert utgave 2002 | utgivelsessted= Oslo | forlag= Orion | side= 61 | isbn= 82-458-0528-9 | kommentar= ''[Hans S. Jacobsen] mente kristendommen hadde brakt noe «uekte og unaturlig inn i vårt folks liv». Av den grunn kritiserte han valget av Olavskorset som partiemblem og hevdet at partisymbolet var unordisk.''}}</ref><ref>{{Kilde bok | forfatter= Terje Emberland | utgivelsesår= 2003 | tittel= 'Religion og rase' | utgivelsessted= Oslo | forlag= Humanist Forlag AS | isbn= 82-90425-53-8}}</ref>


Han framsto tidlig som en forgrunnskikkelse i det venstreorienterte [[Vidkun Quisling|Quislingskritiske]] nasjonalsosialistiske miljøet,<ref name=emberland /><ref name=kk /> hvor man la vekt på det siste leddet i nasjonal''sosialisme'', med fellesskapløsninger,  offentlig planøkonomi, høyt skattetrykk for høye inntekter, offentlig eide institusjoner og sosiale systemer.<ref name=emberland /> Dette var nødvendig for å få samfunnet ut av den sosiale nøden den private kapitalens grådighet og ryggesløse politikere hadde fått samfunnet inn i. Dette miljøet var ikke internasjonalt orientert, løsningene måtte finnes på det nasjonale plan, men Jacobsen var som så mange i dette miljøet også sterkt preget av pangermansk og ''Völkisch''-tenkning,<ref name=urke>Andreas Urke: [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23351/FASCISME5.pdf?sequence=1 Nasjonalsosialistisk kritikk av Nasjonal Samling 1933 - 1940] oppgave ved Universitetet i Oslo, vår 2011, veileder Øystein Sørensen</ref> som forente etnisk tysknasjonal- antisemittisk og rasistisk tenkning.
Han framsto tidlig som en forgrunnskikkelse i det venstreorienterte [[Vidkun Quisling|Quislingskritiske]] nasjonalsosialistiske miljøet,<ref name=emberland /><ref name=kk /> hvor man la vekt på det siste leddet i nasjonal''sosialisme'', med fellesskapløsninger,  offentlig planøkonomi, høyt skattetrykk for høye inntekter, offentlig eide institusjoner og sosiale systemer.<ref name=emberland /> Dette var nødvendig for å få samfunnet ut av den sosiale nøden den private kapitalens grådighet og ryggesløse politikere hadde fått samfunnet inn i. Dette miljøet var ikke internasjonalt orientert, løsningene måtte finnes på det nasjonale plan, men Jacobsen var som så mange i dette miljøet også sterkt preget av pangermansk og ''Völkisch''-tenkning,<ref name=urke>Andreas Urke: [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23351/FASCISME5.pdf?sequence=1 Nasjonalsosialistisk kritikk av Nasjonal Samling 1933 - 1940] oppgave ved Universitetet i Oslo, vår 2011, veileder Øystein Sørensen</ref> som forente etnisk tysknasjonal- antisemittisk og rasistisk tenkning.
Linje 51: Linje 53:
[[Kategori:Fødsler i 1901]]
[[Kategori:Fødsler i 1901]]
[[Kategori:Dødsfall i 1980]]
[[Kategori:Dødsfall i 1980]]
[[Kategori:F-merkingsforslag]]
{{bm}}
{{bm}}
Veiledere, Administratorer
172 648

redigeringer

Navigasjonsmeny