276 671
redigeringer
(fiksa lenke) |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
(13 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | <onlyinclude>{{Thumb|Hans Sverre Sommerfeldt.jpg|Hans Sverre Sommerfeldt (1820-1907).|[[Mjøsmuseet]]}} | ||
'''[[Hans Sverre Sommerfeldt]]''' (født 19. mars 1820 i [[Moss]], død 23. september 1907 på [[Gjøvik]]) var jurist og embetsmann. I 1860 ble han utnevnt til fogd på [[Totens fogderi|Toten]], og året etter ble han også politimester og magistrat på Gjøvik. Sommerfeldt hadde disse embetene helt til 1897, og var blant de mektigste enkeltpersonene i kjøpstaden Gjøviks første tiår. </onlyinclude> | |||
Sommerfeldt vokste opp i Moss, som sønn av sorenskriver [[Hans Sommerfeldt]] og ''Olava Fredrikke f. Weidemann''. Skriversønnen Sommerfeldt begynte i 1839 å studere jus, og i 1843 var han ferdig cand. jur. Sin første praksis hadde han på [[Toten]], hos sin morbror [[Christopher Christian Weidemann]]. Også Weidemann var sorenskriver, med garden [[Billerud (Østre Toten)|Billerud]] som kontor og bolig. Hos onkelen var Sommerfeldt først kontorist, og så fra 1847 til 1853 edsvoren fullmektig. I 1849 kjøpte han garden [[Bakke (Østre Toten)|Bakke]], et par kilometer fra arbeidsplassen på Billerud. Mjøslia ved [[Kapp]] var på denne tida et område med mange embetsmenn. Sommerfeldt var konstituert skriver fra 1853 til 1854, og deretter praktiserte han som sakfører. | == Bakgrunn == | ||
<onlyinclude>Sommerfeldt vokste opp i Moss, som sønn av sorenskriver [[Hans Sommerfeldt]] og ''Olava Fredrikke f. Weidemann''. Skriversønnen Sommerfeldt begynte i 1839 å studere jus, og i 1843 var han ferdig cand. jur. Sin første praksis hadde han på [[Toten]], hos sin morbror [[Christopher Christian Weidemann]]. Også Weidemann var sorenskriver, med garden [[Billerud (Østre Toten)|Billerud]] som kontor og bolig. Hos onkelen var Sommerfeldt først kontorist, og så fra 1847 til 1853 edsvoren fullmektig. I 1849 kjøpte han garden [[Bakke (Østre Toten)|Bakke]], et par kilometer fra arbeidsplassen på Billerud. Mjøslia ved [[Kapp]] var på denne tida et område med mange embetsmenn.</onlyinclude> Sommerfeldt var konstituert skriver fra 1853 til 1854, og deretter praktiserte han som sakfører. | |||
Sommerfeldt ble i 1848 gift med søskenbarnet ''Thora Weidemann'' (f. 1826), datter av marineoffiseren ''Joachim Godske Moltke Weidemann'' og ''Maren Nilsen''. Ekteparet Sommerfeldt hadde ni barn. | Sommerfeldt ble i 1848 gift med søskenbarnet ''Thora Weidemann'' (f. 1826), datter av marineoffiseren ''Joachim Godske Moltke Weidemann'' og ''Maren Nilsen''. Ekteparet Sommerfeldt hadde ni barn. | ||
== Fogd == | |||
Amtmann [[Christian Jensen]] innstilte Sommerfeldt til det ledige fogdeembetet på Toten i 1860. Dette gjorde han fordi den relativt unge sakføreren hadde rukket å bli en populær mann i distriktet. Mer erfarne søkere nådde ikke opp. Etter at Sommerfeldt ble utnevnt, fikk han bolig og kontor i kjøpmann [[Haagen Skattum]]s nye bygård på Gjøvik. Ca. 1863/64 flytta han til sin egen, nybygde gård ([[Sommerfeldtgården]]) i nåværende [[Storgata (Gjøvik)|Storgata]] 12. Mens tidligere fogder hadde holdt til i Østre Toten, ble Gjøvik fra og med Sommerfeldt sete for dette embetet. Dette fordi fogden samtidig skulle være politimester og magistrat på Gjøvik, som fikk kjøpstadsprivilegier i 1861. | Amtmann [[Christian Jensen]] innstilte Sommerfeldt til det ledige fogdeembetet på Toten i 1860. Dette gjorde han fordi den relativt unge sakføreren hadde rukket å bli en populær mann i distriktet. Mer erfarne søkere nådde ikke opp. Etter at Sommerfeldt ble utnevnt, fikk han bolig og kontor i kjøpmann [[Haagen Skattum]]s nye bygård på Gjøvik. Ca. 1863/64 flytta han til sin egen, nybygde gård ([[Sommerfeldtgården]]) i nåværende [[Storgata (Gjøvik)|Storgata]] 12. Mens tidligere fogder hadde holdt til i Østre Toten, ble Gjøvik fra og med Sommerfeldt sete for dette embetet. Dette fordi fogden samtidig skulle være politimester og magistrat på Gjøvik, som fikk kjøpstadsprivilegier i 1861. | ||
{{Thumb|Sommerfeldts gate Gjøvik.jpg|Sommerfeldts gate på Gjøvik.|[[Bruker:Kallrustad|Trond Nygård]] (2012)}} | |||
Sommerfeldt hadde gjennom sitt sammensatte embete en mengde administrative oppgaver, både for staten og kommunen. Han skulle blant annet bestyre distriktsfengselet, føre firmaregisteret og politijournalen, tildele handels- og håndverksbrev og oppnevne rettsvitner. Sommerfeldt måtte også bistå amtmannen og sentraladministrasjonen ved forberedelsen av ulike saker. I byens administrasjon tilsvarte stillinga som magistrat omtrent rådmannens. Han utarbeidde budsjettforslag og deltok i de fleste kommunale administrasjonsgreinene, blant annet som formann i fattigkommisjonen og reguleringskommisjonen. Magistraten forberedte i mange tilfeller også sakene som formannskapet skulle behandle. | |||
== Ettermæle == | |||
Sommerfeldt skal gjennom sitt lange virke på Gjøvik ha blitt en populær mann. Bystyret hedra ham da også med å kalle en av sidegatene mellom [[Storgata (Gjøvik)|Storgata]] og [[Gamletorvet (Gjøvik)|Gamletorvet]] for [[Sommerfeldts gate (Gjøvik)|Sommerfeldts gate]]. Denne embetsmannen ble en svært innflytelsesrik person, og mens ordførerne kom og gikk, satt Sommerfeldt på sin post i 37 år. På slutten av yrkeslivet kom han imidlertid i konflikt med bystyret. Sommerfeldt utviste nemlig store deler av den ubebygde bygrunnen til to eiendomsspekulanter, deriblant ordfører [[Christian Nygaard]]. Indredepartementet greip til slutt inn og annulerte fogdens vedtak. | Sommerfeldt skal gjennom sitt lange virke på Gjøvik ha blitt en populær mann. Bystyret hedra ham da også med å kalle en av sidegatene mellom [[Storgata (Gjøvik)|Storgata]] og [[Gamletorvet (Gjøvik)|Gamletorvet]] for [[Sommerfeldts gate (Gjøvik)|Sommerfeldts gate]]. Denne embetsmannen ble en svært innflytelsesrik person, og mens ordførerne kom og gikk, satt Sommerfeldt på sin post i 37 år. På slutten av yrkeslivet kom han imidlertid i konflikt med bystyret. Sommerfeldt utviste nemlig store deler av den ubebygde bygrunnen til to eiendomsspekulanter, deriblant ordfører [[Christian Nygaard]]. Indredepartementet greip til slutt inn og annulerte fogdens vedtak. | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
* | *{{Totens bygdebok II}} s. 346. | ||
* | *{{Mollgard Gjøvik}}, s. 43, 47-49 og 201-203. | ||
*Norland, Rolf: "De første folkevalgte i Gjøvik", i ''Årbok for Gjøvik historielag 1987'', s. 21-31. | *Norland, Rolf: "De første folkevalgte i Gjøvik", i ''Årbok for Gjøvik historielag 1987'', s. 21-31. | ||
* {{hbr1-1|pf01038054000298|Hans Sverre Sommerfeldt}}. | |||
{{start boks}} | |||
{{Verv|Forgjenger=[[Jens Mørk Friis]]|Hva=[[Totens fogderi|Fogd på Toten]]|Startår=[[1860]]|Sluttår=[[1897]]|Etterfølger=[[Alfred Hagbart Nærup]]}} | |||
{{sluttboks}} | |||
{{DEFAULTSORT:Sommerfeldt, Hans Sverre}} | {{DEFAULTSORT:Sommerfeldt, Hans Sverre}} | ||
[[Kategori:Futer]] | [[Kategori:Futer]] | ||
[[Kategori:Personer | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Moss kommune]] | ||
[[Kategori:Gjøvik kommune]] | |||
[[Kategori:Kapp]] | [[Kategori:Kapp]] | ||
{{F1}} | [[Kategori:Fødsler i 1820]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1907]] | |||
{{F1}}{{bm}} |