276 462
redigeringer
m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:») Tagger: Mobilredigering Mobilwebredigering |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{ | <onlyinclude>{{Thumb|Hans Sverre Sommerfeldt.jpg|Hans Sverre Sommerfeldt (1820-1907).|[[Mjøsmuseet]]}} | ||
'''[[Hans Sverre Sommerfeldt]]''' (født 19. mars 1820 i [[Moss]], død 23. september 1907 på [[Gjøvik]]) var jurist og embetsmann. I 1860 ble han utnevnt til fogd på [[Totens fogderi|Toten]], og året etter ble han også politimester og magistrat på Gjøvik. Sommerfeldt hadde disse embetene helt til 1897, og var blant de mektigste enkeltpersonene i kjøpstaden Gjøviks første tiår. </onlyinclude> | '''[[Hans Sverre Sommerfeldt]]''' (født 19. mars 1820 i [[Moss]], død 23. september 1907 på [[Gjøvik]]) var jurist og embetsmann. I 1860 ble han utnevnt til fogd på [[Totens fogderi|Toten]], og året etter ble han også politimester og magistrat på Gjøvik. Sommerfeldt hadde disse embetene helt til 1897, og var blant de mektigste enkeltpersonene i kjøpstaden Gjøviks første tiår. </onlyinclude> | ||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
Amtmann [[Christian Jensen]] innstilte Sommerfeldt til det ledige fogdeembetet på Toten i 1860. Dette gjorde han fordi den relativt unge sakføreren hadde rukket å bli en populær mann i distriktet. Mer erfarne søkere nådde ikke opp. Etter at Sommerfeldt ble utnevnt, fikk han bolig og kontor i kjøpmann [[Haagen Skattum]]s nye bygård på Gjøvik. Ca. 1863/64 flytta han til sin egen, nybygde gård ([[Sommerfeldtgården]]) i nåværende [[Storgata (Gjøvik)|Storgata]] 12. Mens tidligere fogder hadde holdt til i Østre Toten, ble Gjøvik fra og med Sommerfeldt sete for dette embetet. Dette fordi fogden samtidig skulle være politimester og magistrat på Gjøvik, som fikk kjøpstadsprivilegier i 1861. | Amtmann [[Christian Jensen]] innstilte Sommerfeldt til det ledige fogdeembetet på Toten i 1860. Dette gjorde han fordi den relativt unge sakføreren hadde rukket å bli en populær mann i distriktet. Mer erfarne søkere nådde ikke opp. Etter at Sommerfeldt ble utnevnt, fikk han bolig og kontor i kjøpmann [[Haagen Skattum]]s nye bygård på Gjøvik. Ca. 1863/64 flytta han til sin egen, nybygde gård ([[Sommerfeldtgården]]) i nåværende [[Storgata (Gjøvik)|Storgata]] 12. Mens tidligere fogder hadde holdt til i Østre Toten, ble Gjøvik fra og med Sommerfeldt sete for dette embetet. Dette fordi fogden samtidig skulle være politimester og magistrat på Gjøvik, som fikk kjøpstadsprivilegier i 1861. | ||
{{ | {{Thumb|Sommerfeldts gate Gjøvik.jpg|Sommerfeldts gate på Gjøvik.|[[Bruker:Kallrustad|Trond Nygård]] (2012)}} | ||
Sommerfeldt hadde gjennom sitt sammensatte embete en mengde administrative oppgaver, både for staten og kommunen. Han skulle blant annet bestyre distriktsfengselet, føre firmaregisteret og politijournalen, tildele handels- og håndverksbrev og oppnevne rettsvitner. Sommerfeldt måtte også bistå amtmannen og sentraladministrasjonen ved forberedelsen av ulike saker. I byens administrasjon tilsvarte stillinga som magistrat omtrent rådmannens. Han utarbeidde budsjettforslag og deltok i de fleste kommunale administrasjonsgreinene, blant annet som formann i fattigkommisjonen og reguleringskommisjonen. Magistraten forberedte i mange tilfeller også sakene som formannskapet skulle behandle. | Sommerfeldt hadde gjennom sitt sammensatte embete en mengde administrative oppgaver, både for staten og kommunen. Han skulle blant annet bestyre distriktsfengselet, føre firmaregisteret og politijournalen, tildele handels- og håndverksbrev og oppnevne rettsvitner. Sommerfeldt måtte også bistå amtmannen og sentraladministrasjonen ved forberedelsen av ulike saker. I byens administrasjon tilsvarte stillinga som magistrat omtrent rådmannens. Han utarbeidde budsjettforslag og deltok i de fleste kommunale administrasjonsgreinene, blant annet som formann i fattigkommisjonen og reguleringskommisjonen. Magistraten forberedte i mange tilfeller også sakene som formannskapet skulle behandle. | ||