Veiledere, Administratorer
173 409
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Sommerfeldt ble i 1848 gift med søskenbarnet ''Thora Weidemann'' (f. 1826), datter av marineoffiseren ''Joachim Godske Moltke Weidemann'' og ''Maren Nilsen''. Ekteparet Sommerfeldt hadde ni barn. | Sommerfeldt ble i 1848 gift med søskenbarnet ''Thora Weidemann'' (f. 1826), datter av marineoffiseren ''Joachim Godske Moltke Weidemann'' og ''Maren Nilsen''. Ekteparet Sommerfeldt hadde ni barn. | ||
Amtmann [[Christian Jensen]] innstilte Sommerfeldt til det ledige fogdeembetet på Toten i 1860. Dette gjorde han fordi den relativt unge sakføreren hadde rukket å bli en populær mann i distriktet. Mer erfarne søkere nådde ikke opp. Etter at Sommerfeldt ble utnevnt, fikk han bolig og kontor i kjøpmann [[Haagen Skattum]]s nye bygård på Gjøvik. Mens tidligere fogder hadde | Amtmann [[Christian Jensen]] innstilte Sommerfeldt til det ledige fogdeembetet på Toten i 1860. Dette gjorde han fordi den relativt unge sakføreren hadde rukket å bli en populær mann i distriktet. Mer erfarne søkere nådde ikke opp. Etter at Sommerfeldt ble utnevnt, fikk han bolig og kontor i kjøpmann [[Haagen Skattum]]s nye bygård på Gjøvik. Ca. 1863/64 flytta han til sin egen, nybygde gård ([[Sommerfeldtgården]]) i nåværende [[Storgata (Gjøvik)|Storgata]] 12. Mens tidligere fogder hadde holdt til i Østre Toten, ble Gjøvik fra og med Sommerfeldt sete for dette embetet. Dette fordi fogden samtidig skulle være politimester og magistrat på Gjøvik, som fikk kjøpstadsprivilegier i 1861. | ||
Sommerfeldt hadde gjennom sitt sammensatte embete en mengde administrative oppgaver, både for staten og kommunen. Han skulle blant annet bestyre distriktsfengselet, føre firmaregisteret og politijournalen, tildele handels- og håndverksbrev og oppnevne rettsvitner. Sommerfeldt måtte også bistå amtmannen og sentraladministrasjonen ved forberedelsen av ulike saker. I byens administrasjon tilsvarte stillinga som magistrat omtrent rådmannens. Han utarbeidde budsjettforslag og deltok i de fleste kommunale administrasjonsgreinene, blant annet som formann i fattigkommisjonen og reguleringskommisjonen. Magistraten forberedte i mange tilfeller også sakene som formannskapet skulle behandle. | Sommerfeldt hadde gjennom sitt sammensatte embete en mengde administrative oppgaver, både for staten og kommunen. Han skulle blant annet bestyre distriktsfengselet, føre firmaregisteret og politijournalen, tildele handels- og håndverksbrev og oppnevne rettsvitner. Sommerfeldt måtte også bistå amtmannen og sentraladministrasjonen ved forberedelsen av ulike saker. I byens administrasjon tilsvarte stillinga som magistrat omtrent rådmannens. Han utarbeidde budsjettforslag og deltok i de fleste kommunale administrasjonsgreinene, blant annet som formann i fattigkommisjonen og reguleringskommisjonen. Magistraten forberedte i mange tilfeller også sakene som formannskapet skulle behandle. | ||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
*Gjørvad, O. (red.): ''Totens bygdebok II'', Oslo 1953, s. 346. | *Gjørvad, O. (red.): ''Totens bygdebok II'', Oslo 1953, s. 346. | ||
*Mollgard, Reidar: ''På fedres gamle veier. Gjøvik bys historie gjennom 100 år'', Gjøvik 1960, s. 43, 47-49 og 201-203. | *Mollgard, Reidar: ''På fedres gamle veier. Gjøvik bys historie gjennom 100 år'', Gjøvik 1960, s. 43, 47-49 og 201-203. | ||
*Norland, Rolf: "De første folkevalgte i Gjøvik", i ''Årbok for Gjøvik historielag 1987'', s. 21-31. | |||