Veiledere, Administratorer
173 321
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
(formatering) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Hans Sverre Sommerfeldt''' (født 19. mars 1820 i [[Moss]], død 23. september 1907 på [[Gjøvik]] var jurist og embetsmann. I 1860 ble han utnevnt til fogd på [[Totens fogderi|Toten]], og året etter ble han også politimester og magistrat på Gjøvik. Sommerfeldt hadde disse embetene helt til 1897, og var blant de mektigste enkeltpersonene i kjøpstaden Gjøviks første tiår. | |||
Sommerfeldt vokste opp i Moss, som sønn av sorenskriver [[Hans Sommerfeldt]] og ''Olava Fredrikke f. Weidemann''. Skriversønnen Sommerfeldt begynte i 1839 å studere jus, og i 1843 var han ferdig cand. jur. Sin første praksis hadde han på [[Toten]], hos sin morbror [[Christoffer Christian Weidemann]]. Også Weidemann var sorenskriver, med garden [[Billerud (Østre Toten)|Billerud]] som kontor og bolig. Hos onkelen var Sommerfeldt først kontorist, og så fra 1847 til 1853 edsvoren fullmektig. I 1849 kjøpte han garden [[Bakke (Østre Toten)|Bakke]], et par kilometer fra arbeidsplassen på Billerud. Mjøslia ved [[Kapp]] var på denne tida et område med mange embetsmenn. Sommerfeldt var konstituert skriver fra 1853 til 1854, og deretter praktiserte han som sakfører. | |||
Sommerfeldt vokste opp i Moss, som sønn av sorenskriver [[Hans Sommerfeldt]] og ''Olava Fredrikke f. Weidemann''. Skriversønnen Sommerfeldt begynte i 1839 å studere jus, og i 1843 var han ferdig cand. jur. Sin første praksis hadde han på [[Toten]], hos sin morbror [[Christoffer Christian Weidemann]]. Også Weidemann var sorenskriver, med garden [[Billerud]] som kontor og bolig. Hos onkelen var Sommerfeldt først kontorist, og så fra 1847 til 1853 edsvoren fullmektig. I 1849 kjøpte han garden [[Bakke (Østre Toten)|Bakke]], et par kilometer fra arbeidsplassen på Billerud. Mjøslia ved [[Kapp]] var på denne tida et område med mange embetsmenn. Sommerfeldt var konstituert skriver fra 1853 til 1854, og deretter praktiserte han som sakfører. | |||
Sommerfeldt ble i 1848 gift med søskenbarnet ''Thora Weidemann'' (f. 1826), datter av marineoffiseren ''Joachim Godske Moltke Weidemann'' og ''Maren Nilsen''. Ekteparet Sommerfeldt hadde ni barn. | Sommerfeldt ble i 1848 gift med søskenbarnet ''Thora Weidemann'' (f. 1826), datter av marineoffiseren ''Joachim Godske Moltke Weidemann'' og ''Maren Nilsen''. Ekteparet Sommerfeldt hadde ni barn. | ||
Linje 11: | Linje 9: | ||
Sommerfeldt hadde gjennom sitt sammensatte embete en mengde administrative oppgaver, både for staten og kommunen. Han skulle blant annet bestyre distriktsfengselet, føre firmaregisteret og politijournalen, tildele handels- og håndverksbrev og oppnevne rettsvitner. Sommerfeldt måtte også bistå amtmannen og sentraladministrasjonen ved forberedelsen av ulike saker. I byens administrasjon tilsvarte stillinga som magistrat omtrent rådmannens. Han utarbeidde budsjettforslag og deltok i de fleste kommunale administrasjonsgreinene, blant annet som formann i fattigkommisjonen og reguleringskommisjonen. Magistraten forberedte i mange tilfeller også sakene som formannskapet skulle behandle. | Sommerfeldt hadde gjennom sitt sammensatte embete en mengde administrative oppgaver, både for staten og kommunen. Han skulle blant annet bestyre distriktsfengselet, føre firmaregisteret og politijournalen, tildele handels- og håndverksbrev og oppnevne rettsvitner. Sommerfeldt måtte også bistå amtmannen og sentraladministrasjonen ved forberedelsen av ulike saker. I byens administrasjon tilsvarte stillinga som magistrat omtrent rådmannens. Han utarbeidde budsjettforslag og deltok i de fleste kommunale administrasjonsgreinene, blant annet som formann i fattigkommisjonen og reguleringskommisjonen. Magistraten forberedte i mange tilfeller også sakene som formannskapet skulle behandle. | ||
Sommerfeldt skal gjennom sitt lange virke på Gjøvik ha blitt en populær mann. Bystyret hedra ham da også med å kalle en av sidegatene mellom [[Storgata (Gjøvik)|Storgata]] og [[Gamletorvet (Gjøvik)|Gamletorvet]] for [[Sommerfeldts gate]]. Denne embetsmannen ble en svært innflytelsesrik person, og mens ordførerne kom og gikk, satt Sommerfeldt på sin post i 37 år. På slutten av yrkeslivet kom han imidlertid i konflikt med bystyret. Sommerfeldt utviste nemlig store deler av den ubebygde bygrunnen til to eiendomsspekulanter, deriblant ordfører [[Christian Nygaard]]. Indredepartementet greip til slutt inn og annulerte fogdens vedtak. | Sommerfeldt skal gjennom sitt lange virke på Gjøvik ha blitt en populær mann. Bystyret hedra ham da også med å kalle en av sidegatene mellom [[Storgata (Gjøvik)|Storgata]] og [[Gamletorvet (Gjøvik)|Gamletorvet]] for [[Sommerfeldts gate (Gjøvik)|Sommerfeldts gate]]. Denne embetsmannen ble en svært innflytelsesrik person, og mens ordførerne kom og gikk, satt Sommerfeldt på sin post i 37 år. På slutten av yrkeslivet kom han imidlertid i konflikt med bystyret. Sommerfeldt utviste nemlig store deler av den ubebygde bygrunnen til to eiendomsspekulanter, deriblant ordfører [[Christian Nygaard]]. Indredepartementet greip til slutt inn og annulerte fogdens vedtak. | ||