322 722
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: '''Hansaforbundet''' eller '''hansaen''' betegner egentlig flere forskjellige sammenslutninger av kjøpmenn, og senere byer, i middelalderen. På 1100-tallet kom de første tysk...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
På [[1100-tallet]] kom de første tyske hansaene. Kjøpmenn fra St. Omer og Köln dannet slike forbund i London, og på [[1200-tallet]] gjorde Hamburg og [[Lübeck]] det samme. I [[1282]] ble disse slått sammen til en felles organisasjon for tyske kjøpmenn. Det var lenge tre dominerende grupperinger: Kjøpmenn fra byene i Westfalen, Visbyhansaen på Gotland og kjøpmenn fra Lübeck. Det fantes også en flandersk hansa. Fra omkring år [[1300]] ble Lübeck den ledende byen, og kjøpmannsforbundet ble i realiteten til et byforbund. I [[1367]] hadde forbundet utviklet seg så langt at man sluttet en konføderasjon til kamp mot [[Valdemar Atterdag]] og [[Håkon VI Magnusson]]. Forbundets økonomi ble besørget gjennom en pundtoll. | På [[1100-tallet]] kom de første tyske hansaene. Kjøpmenn fra St. Omer og Köln dannet slike forbund i London, og på [[1200-tallet]] gjorde Hamburg og [[Lübeck]] det samme. I [[1282]] ble disse slått sammen til en felles organisasjon for tyske kjøpmenn. Det var lenge tre dominerende grupperinger: Kjøpmenn fra byene i Westfalen, Visbyhansaen på Gotland og kjøpmenn fra Lübeck. Det fantes også en flandersk hansa. Fra omkring år [[1300]] ble Lübeck den ledende byen, og kjøpmannsforbundet ble i realiteten til et byforbund. I [[1367]] hadde forbundet utviklet seg så langt at man sluttet en konføderasjon til kamp mot [[Valdemar Atterdag]] og [[Håkon VI Magnusson]]. Forbundets økonomi ble besørget gjennom en pundtoll. | ||
I Norge gjorde hansaen seg særlig bemerket gjennom handel i [[Bergen]] og [[Oslo]]. Særlig i Bergen ser man sporene av dette svært tydelig. Det ble også opprettet faktorier og kontorer andre steder, som det tyske faktoriet i [[Tønsberg]]. Det tyske handelsmennene skaffet seg en rekke fordeler, særlig i form av avgiftsfritak og privilegier. | I Norge gjorde hansaen seg særlig bemerket gjennom handel i [[Bergen]] og [[Oslo]]. Særlig i Bergen ser man sporene av dette svært tydelig. For Oslos del kan man finne spor i engelske tollruller. Før [[1310]] var det stort sett bare norske handelsmenn som kom over med skip fra Oslo, men fra og med [[1320-åra]] er det nesten bare tyskere. Man ser også at stedsnavnet endres, da den tyske skrivemåten Anslo ble tatt i bruk i de engelske dokumentene. Det ble også opprettet faktorier og kontorer andre steder, som det tyske faktoriet i [[Tønsberg]]. Det tyske handelsmennene skaffet seg en rekke fordeler, særlig i form av avgiftsfritak og privilegier. | ||
De siste hansakontorene ble stengt i løpet av [[1500-tallet]], men fra [[1536]] da Lübeck led nederlag overfor Danmark var forbundet så svekket at det eksisterte kun i navnet. Først omkring [[1560]] ble de tyske kjøpmmennene og håndverkerne i Bergen innordnet i det norske borgersamfunnet. | De siste hansakontorene ble stengt i løpet av [[1500-tallet]], men fra [[1536]] da Lübeck led nederlag overfor Danmark var forbundet så svekket at det eksisterte kun i navnet. Først omkring [[1560]] ble de tyske kjøpmmennene og håndverkerne i Bergen innordnet i det norske borgersamfunnet. | ||