Hansstu (Stor-Elvdal): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: <onlyinclude>'''Hansstu''' er et nedlagt småbruk, opprinnelig husmannsplass under Nystu eller Veslstu Stand i Strand sogn i Stor-Elvdal kommune. Husene lig...)
 
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>'''[[Hansstu (Stor-Elvdal)|Hansstu]]''' er et nedlagt småbruk, opprinnelig husmannsplass under Nystu eller Veslstu Stand i Strand sogn i [[Stor-Elvdal kommune]]. Husene ligger rett sør for Brynildsløbekken vest for Rv 3. Stedet ser ut til å ha blitt etablert i 1840, og er også kalt Jensbakken nordre. Stedet ble fradelt Nystu Strand 4/4 som Hansstu 4/55 i 1938. Det lå fem dekar dyrket jord og 110 dekar skog og annen utmark til småbruket, som ble nedlagt og slått sammen med Veslstu Strand i 1995.</onlyinclude>
<onlyinclude>'''[[Hansstu (Stor-Elvdal)|Hansstu]]''' er et nedlagt småbruk, opprinnelig husmannsplass under Nystu eller Veslstu Stand i Strand sogn i [[Stor-Elvdal kommune]]. Husene ligger sør for Brynildsløbekken rett vest for Rv 3. Stedet ser ut til å ha blitt etablert i 1840 og ble fra begynnelsen kalt ''Hansstuen(a)'', i perioden 1879-1931 også ''Jensbakken nordre''. Stedet ble fradelt Nystu Strand 4/4 som Hansstu 4/55 i 1938. Det lå fem dekar dyrket jord og 110 dekar skog og annen utmark til småbruket, som ble nedlagt og slått sammen med Veslstu Strand i 1995.</onlyinclude>
 
Hans Olsen (ca 1788-1867) er sannsynligvis mannen bak plassnavnet. Han kom hit som enkemann i 1840 etter at gården hans, Hovedneset i Åmot, gikk til skifteretten i 1839. Hans drev plassen sammen med den lamme eldstesønnen Ole Hansen (ca 1819-1875) og Oles kone Inger Evensdatter (1823-1870). Her hadde de tre kyr og noen sauer, og drev plassen til Hans' død i 1867.
 
Tarald Olsen (1826-1905) og Pernille Jonsdatter Strand (1841-1929) tok over som husfolk i 1869. De levde av arbeidet på og utenfor plassen, og Taralds håndverk som [[Leksikon:Skinnarbeidere|skinnfellmaker]]. Ni barn fikk paret i husmannsstua, hvorav to døde som barn. De tre døtrene forsvant ut av bygda, og av de fire sønnene som vokste opp ble en folkeskolelærer og to begynte hos jernbanen. Yngstesønnen Ditlev Strand (1873-1935) og Ditlevs kone Suleima Hansdatter (1885-1955) hjalp enken med plassen, og kjøpte seg i 1911 småbruket Solvang 4/31 rett over elva av kommunen.
 
Adolf Rusten (1900-1980) og Inga Hansen (1903-1979) leide husrom her tidlig på 1930-tallet, før de kjøpte bureisingsbruk på Rugsvefeltet lenger sør fra kommunen i 1936.
 
Kristian Strand (1913-1995) og Aase Kristine Vikenget (1917-2005) kjøpte den nedlagte husmannsplassen sammen med flere eiendommen og etablerte et bureisingsbruk her fra 1938. Under krigen dyrket de 5 dekar jord, og hadde 110 dekar skog og annen utmark, men det var i skogen Kristian hadde sin hovedinntekt. De fikk tre barn på plassen, som alle flyttet ut av bygda. Kristian og Aase Kristine ble boende på bruket til Kristians død i 1995, da det ble solgt som tilleggsjord til niesen på Veslstu Strand.
 
[[Kategori:Garder i Stor-Elvdal kommune]]

Sideversjonen fra 29. jan. 2013 kl. 12:31

Hansstu er et nedlagt småbruk, opprinnelig husmannsplass under Nystu eller Veslstu Stand i Strand sogn i Stor-Elvdal kommune. Husene ligger sør for Brynildsløbekken rett vest for Rv 3. Stedet ser ut til å ha blitt etablert i 1840 og ble fra begynnelsen kalt Hansstuen(a), i perioden 1879-1931 også Jensbakken nordre. Stedet ble fradelt Nystu Strand 4/4 som Hansstu 4/55 i 1938. Det lå fem dekar dyrket jord og 110 dekar skog og annen utmark til småbruket, som ble nedlagt og slått sammen med Veslstu Strand i 1995.

Hans Olsen (ca 1788-1867) er sannsynligvis mannen bak plassnavnet. Han kom hit som enkemann i 1840 etter at gården hans, Hovedneset i Åmot, gikk til skifteretten i 1839. Hans drev plassen sammen med den lamme eldstesønnen Ole Hansen (ca 1819-1875) og Oles kone Inger Evensdatter (1823-1870). Her hadde de tre kyr og noen sauer, og drev plassen til Hans' død i 1867.

Tarald Olsen (1826-1905) og Pernille Jonsdatter Strand (1841-1929) tok over som husfolk i 1869. De levde av arbeidet på og utenfor plassen, og Taralds håndverk som skinnfellmaker. Ni barn fikk paret i husmannsstua, hvorav to døde som barn. De tre døtrene forsvant ut av bygda, og av de fire sønnene som vokste opp ble en folkeskolelærer og to begynte hos jernbanen. Yngstesønnen Ditlev Strand (1873-1935) og Ditlevs kone Suleima Hansdatter (1885-1955) hjalp enken med plassen, og kjøpte seg i 1911 småbruket Solvang 4/31 rett over elva av kommunen.

Adolf Rusten (1900-1980) og Inga Hansen (1903-1979) leide husrom her tidlig på 1930-tallet, før de kjøpte bureisingsbruk på Rugsvefeltet lenger sør fra kommunen i 1936.

Kristian Strand (1913-1995) og Aase Kristine Vikenget (1917-2005) kjøpte den nedlagte husmannsplassen sammen med flere eiendommen og etablerte et bureisingsbruk her fra 1938. Under krigen dyrket de 5 dekar jord, og hadde 110 dekar skog og annen utmark, men det var i skogen Kristian hadde sin hovedinntekt. De fikk tre barn på plassen, som alle flyttet ut av bygda. Kristian og Aase Kristine ble boende på bruket til Kristians død i 1995, da det ble solgt som tilleggsjord til niesen på Veslstu Strand.