Harald Hårdrådes plass: Forskjell mellom sideversjoner

m
(bilde fra 1905)
Linje 4: Linje 4:
Tomten til plassen ble gitt til kommunen av eieren, overrettssakfører G. Henriksen, på betingelse at det skulle settes opp en bautastein av kong Harald Hårdråde her. Plassen fikk samtidig navnet sitt. Tanken om en bautastein over kongen hadde tidligere vært diskutert, første gang rundt 1880, og en pengeinnsamling hadde blitt startet. En plassering på [[St. Halvards plass]] var blitt foreslått, men forkastet av kommunen, som hadde etablert et fontenanlegg der.  Tanken om en bauta kom altså ''før'' tanken om en Harald Hårdrådes plass.
Tomten til plassen ble gitt til kommunen av eieren, overrettssakfører G. Henriksen, på betingelse at det skulle settes opp en bautastein av kong Harald Hårdråde her. Plassen fikk samtidig navnet sitt. Tanken om en bautastein over kongen hadde tidligere vært diskutert, første gang rundt 1880, og en pengeinnsamling hadde blitt startet. En plassering på [[St. Halvards plass]] var blitt foreslått, men forkastet av kommunen, som hadde etablert et fontenanlegg der.  Tanken om en bauta kom altså ''før'' tanken om en Harald Hårdrådes plass.


== Bautaen over Harald Hårdråde fra 1905 ==
== Bautaen over Harald Hårdråde ==
{{thumb høyre|Harald Hårdrådes plass avdukning av bauta 1905.jpg|Foto fra avdukningen av Harald Hårdråde-bautaen 25. oktober 1905. |Severin Worm-Petersen/Teknisk Museum.}}  
{{thumb høyre|Harald Hårdrådes plass avdukning av bauta 1905.jpg|Foto fra avdukningen av Harald Hårdråde-bautaen 25. oktober 1905. |Severin Worm-Petersen/Teknisk Museum.}}  
En granittbauta, smykket med bronserelieff av kong Harald Hårdråde utført av [[Lars Utne]], ble avduket på plassen 25. oktober 1905, forøvrig dagen før den svenske Riksdagen formelt anerkjente den norske selvstendigheten.  I sin aftenutgave dagen etter refererte Aftenposten fra professor [[Yngvar Nielsen]]s tale ved avdukningen (utdrag):
En granittbauta, smykket med bronserelieff av kong Harald Hårdråde utført av [[Lars Utne]], ble avduket på plassen 25. oktober 1905, forøvrig dagen før den svenske Riksdagen formelt anerkjente den norske selvstendigheten.  I sin aftenutgave dagen etter refererte Aftenposten fra professor [[Yngvar Nielsen]]s tale ved avdukningen (utdrag):
Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 413

redigeringer