Harald Henriksen

Harald Henriksen (født 26. februar 1911 i Larvik, død 13. november 1987 i Bergen) var sjøoffiser og båtkonstruktør. Foreldrene var matros Karl Oskar Henriksen og Gyda Alvilde f. Kristoffersen. Adressen ved fødselen var Prinsegata 29. Harald Henriksen giftet seg i Bergen 18. mars 1948 med kontordame Margot Evensen.

Harald Henriksen
Foto: Marinemuseet

Under den andre verdenskrig

 
Bilde tatt under krigen. Harald Henriksen, nr. 2 fra venstre, sammen med blant annet Leif Larsen («Shetlands-Larsen») ytterst til høyre
Foto: Marinemuseet

Henriksen seilte i november 1939 som annenstyrmann ut med «Thorøy» av Sandefjord. Under det tyske overfallet på Norge var skipet på vei til Island, men dro etter ordre inn til Halifax i Canada. Senere foretok Henriksen en rekke turer over Atlanteren og meldte seg i november 1940 til tjeneste i marinen. I en artikkel, som stod på trykk i Nybrotts utgave av 30. oktober 1945, kunne man lese at Henriksen med sin dyktighet og innsikt ble betrodd vanskelige oppgaver og 1944–1945 var han flotiljesjef for «Shetlandsbussen».

Den første tiden etter at Henriksen meldte seg til tjeneste hos marinen, var han om bord i eskorte- og patruljebåter i Den engelske kanalen. Dette kunne være spennende nok, da de ofte var utsatt for flyangrep. Henriksen var sommeren 1941–mai 1944 skipssjef på én av motortorpedo-båtene «MTB», som de populært het. Henriksen gjorde med sin båt totalt 30 turer på norskekysten og én gang på vinteren 1943/1944 var han så langt inne som i Langesundsfjorden. Båten ble imidlertid oppdaget av tyskerne, som skjøt fra sine batterier, og den norske båten måtte forsvinne hurtig ut igjen.

Én av de mer spennende turene var i januar 1943 var da syv motortorpedobåter dro inn og sprengte Stordø Kisgruber på Litlabø. Henriksen førte én av to båter, som satte i land commandos-tropper i Sagavåg. Det kom til skarp skyting med tyskerne. Å sprenge gruvene tok 2 ½ time. Tyskerne hadde 17 omkomne og tre ble tatt som fanger. En nordmann mistet også livet. Sprengningen, som ble utført av 40 mann, krevde ikke mindre enn tre tonn med sprengstoff. For denne bragden ble Henriksen tildelt krigsmedalje med stjerne.

Han mottok St. Olavsmedaljen med ekegren for en dristig senkning av en tysk 9000-tonner nord for øya Grip. Samtidig fikk nordmennene også has på en tysk vaktbåt. De norske motortorpedo-båtene slukte mye bensin, og for å spare ble de slept av en hvalbåt til de var 60 mil fra land. De var heldige å råke på byttet temmelig snart og var tilbake i basene før hvalbåten.

Henriksen fikk 1. mai 1944 kommandoen over «Shetlandsbussen». Tre smekre og kjappe amerikanske torpedojagere var blitt overlatt den norske marinen. Disse fikk nå et spesielt oppdrag på norskekysten på en rute som strakk seg fra Lofoten til Egersund. Båtene hadde base på Shetland og foretok derfra i alt 90 turer til Norge – så regelmessig at de ble kalt «Shetlandsbussen». Hovedoppgaven for «bussen» var å bringe over agenter, våpen og ammunisjon til Milorg i Norge og ta med tilbake personer, som var blitt truet av Gestapo. Totalt fraktet Henriksens «Shetlandsbuss» på disse turene 500 tonn våpen, ammunisjon, uniformer og folk med hemmelige sendere osv. De tok med tilbake 250 personer fra Norge, som var blitt truet og ettersøkt av Gestapo. Én gang hadde man 29 mennesker om bord, den eldste var 72 år og den yngste kun fire måneder.

Henriksen fikk graden som utskrevet kapteinløytnant allerede 15. desember 1944, ble orlogskaptein 1. august 1952 og forfremmet til kommandørkaptein 1. oktober 1965. Han ble i 1980 tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull.

Båtkonstruktør

 
På bildet fra «Blink» 18. desember 1965 er Harald Henriksen sammen med skipssjef Gunnar Kristoffersen, Sjef SFK-Torleif Pettersen, Sjef VSD-Harald Voltersvik
Foto: Marinemuseet
 
«MS Hertugbussen» – en westamaran
Foto: Anbraathen84

Henriksen var selvlært som båtkonstruktør. Han hadde ingen teknisk utdannelse, kun styrmanns- og skipperskole. Som sjømann hadde Henriksen erfart hvilke krefter et skrog blir utsatt for under hastighet og hardt vær. Han visste mer om hvordan et skrog skulle bli bygd enn de fleste høyskoleingeniører. Flere av dem ble hans elever.

Henriksen konstruerte Storm-klassen – en klasse motorkanonbåter (MKB) – som ble bygd for det norske sjøforsvaret 1965–1967. Fartøyene ble tatt ut av tjeneste på 1990-tallet. Det var som erkjentlighet for den vellykkede konstruksjonen av Storm-klassen at han ble forfremmet til kommandørkaptein. Senere fulgte Hauk-klassen og Snøgg-klassen.

I 1969 søkte Henriksen om avskjed fra Marinen i Horten og ble omgående engasjert som prosjektleder ved Mandal-verftet Westermoen Hydrofoil A/S.

I utgaven av 7. mars 1970 kunne Aftenposten meddele at Westermoen Hydrofoil A/S gikk inn for å lansere en ny båttype kalt westamaran, som var utarbeidet på grunnlag av Henriksens idé. En westamaran var en ny og i stor grad uortodoks fartøytype for hurtig passasjerbefordring. Henriksen ble 5. april 1973 tildelt NTNFs ærespris for 1973 på NOK 10.000 for konstruksjon og bygging av denne båttypen.

Omtale

Signaturen JV skrev blant annet dette om ham i Minneord, som ble publisert i Bergens Tidendes utgave av 26. november 1987: «Personlig var Harald Henriksen en beskjeden mann. Han ville ikke være i forgrunnen når verftet i Mandal presenterte hans produkter. Han skapte sysselsetting både for verftet og byen, men foretrakk selv sitt tegnekontor hvor han kunne konsentrere seg om det vesentligste, nemlig å arbeide med morgendagens fartøy for vår lange og værharde kyst.»

Kilder