Veiledere, Administratorer
173 547
redigeringer
korr.
Ingen redigeringsforklaring |
(korr.) |
||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
Vennskapet mellom Munch og Nørregaard er dokumentert i brevs form. [[Munchmuseet]] har blant annet flere brevutkast fra Munch til Nørregaard der han forteller om det anstrengte forholdet til slektsgreina Munch-Ellingsen. I 1935 ga Harald Nørregaard [[Nasjonalgalleriet]] to Munch-portretter. Det dreide seg om portettet av kona, bildet «Aase Nørregaard», samt dobbeltportrettet «Aase og Harald Nørregaard». | Vennskapet mellom Munch og Nørregaard er dokumentert i brevs form. [[Munchmuseet]] har blant annet flere brevutkast fra Munch til Nørregaard der han forteller om det anstrengte forholdet til slektsgreina Munch-Ellingsen. I 1935 ga Harald Nørregaard [[Nasjonalgalleriet]] to Munch-portretter. Det dreide seg om portettet av kona, bildet «Aase Nørregaard», samt dobbeltportrettet «Aase og Harald Nørregaard». | ||
I 1932 ble [[Johan Bernhard Hjort]] hans kompanjong. Hjorts biograf, [[Ivo de Figueiredo]], skriver: "Hos Nørregaard fant han et forbilde. Den eldre advokaten var kjent for sin veltalenhet i retten. Det ble sagt om ham at han dominerte rettssalen med sin blotte tilstedeværelse, og at hans varme stemme la seg rundt lagmannsretten som fløyel." | I 1932 ble [[Johan Bernhard Hjort]] hans kompanjong. Hjorts biograf, [[Ivo de Figueiredo]], skriver: "Hos Nørregaard fant han et forbilde. Den eldre advokaten var kjent for sin veltalenhet i retten. Det ble sagt om ham at han dominerte rettssalen med sin blotte tilstedeværelse, og at hans varme stemme la seg rundt lagmannsretten som fløyel." Etter seks års samarbeid døde Nørregaard i 1938. Hjort førte etter andre verdenskrig firmaet videre. | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||