Veiledere, Administratorer
173 366
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
|||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{under arbeid}} | {{under arbeid}} | ||
{{thumb|Gravminne Ås Olsen-Breilid.jpg|Familiegravstedet på Ås kirkegard.|[[Bruker:Kallrustad|Trond Nygård]]|2012}} | {{thumb|Gravminne Ås Olsen-Breilid.jpg|Familiegravstedet på Ås kirkegard.|[[Bruker:Kallrustad|Trond Nygård]]|2012}} | ||
'''[[Harald Olsen-Breilid]]''' (født 10. april 1879 på [[Gjøvik]], død 6. februar 1967) var dyrlege | '''[[Harald Olsen-Breilid]]''' (født 10. april 1879 på [[Gjøvik]], død 6. februar 1967) var dyrlege. Han var til sammen åtte år i [[Nord-Norge]], men virka lengst på Toten. Som nyutdanna var han Norges yngste veterinær, og som 85-åring var han landets eldste praktiserende dyrlege. | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
Han vokste opp på Gjøvik som nummer seks i en søskenflokk på ni. Harald Olsen-Breilid var sønn av Petter Olsen f. Snuggerud, opprinnelig fra [[Vardal]], og [[Drammen|drammensfødte]] Laura f. Kjøsterud. Familien tilhørte borgerskapet i den nye byen ved [[Mjøsa]]. Petter Olsen var kasserer i [[Gjøvik Sparebank]], og ifølge [[folketellinga 1885|folketellinga for 1885]] hadde Olsen-familien to tjenestejenter. | Han vokste opp på Gjøvik som nummer seks i en søskenflokk på ni. Harald Olsen-Breilid var sønn av Petter Olsen f. Snuggerud, opprinnelig fra [[Vardal]], og [[Drammen|drammensfødte]] Laura f. Kjøsterud. Familien tilhørte borgerskapet i den nye byen ved [[Mjøsa]]. Petter Olsen var kasserer i [[Gjøvik Sparebank]], og ifølge [[folketellinga 1885|folketellinga for 1885]] hadde Olsen-familien to tjenestejenter. | ||
I 1880 kjøpte faren den relativt store garden [[Breili]] i [[Nordlia]], [[Østre Toten kommune]], men familien | I 1880 kjøpte faren den relativt store garden [[Breili]] i [[Nordlia]], [[Østre Toten kommune]], men familien bosatte seg ikke der før etter at Harald hadde flytta hjemmefra. Eldstebroren [[Ludvig Olsen-Breilid]] ble bonde på Breili, mens Harald utdanna seg til dyrlege i [[København]]. På denne tida var det fortsatt ingen veterinærskole i Norge. | ||
== Veterinær == | == Veterinær == | ||
Olsen-Breilid var som nyutdanna landets yngste dyrlege. Han ble først amtsdyrlege i [[Finnmark]], med bopel i [[Vadsø]] Han skal blant annet ha medvirka til at det ble oppretta et meieri i [[Hammerfest]]. Harald Olsen-Breilid hadde også reinsdyrpraksis, og han beskreiv sjukdommen pasteurella, en smittsom brysthinnebetennelse som førte til stor dødelighet i [[Karasjok]] i 1904. | Olsen-Breilid tok eksamen i København rundt 1900, og var som nyutdanna landets yngste dyrlege. Han ble først amtsdyrlege i [[Finnmark]], med bopel i [[Vadsø]] Han skal blant annet ha medvirka til at det ble oppretta et meieri i [[Hammerfest]]. Harald Olsen-Breilid hadde også reinsdyrpraksis, og han beskreiv sjukdommen pasteurella, en smittsom brysthinnebetennelse som førte til stor dødelighet i [[Karasjok]] i 1904. | ||
I 1906 vendte han tilbake til hjemtraktene, der han en periode var privatpraktiserende dyrlege i Østre Toten. Deretter ble det nye fire år nordpå, i [[Målselv]]. I 1917 ble han først amtsdyrlege, deretter distriktsveterinær i Vestre Toten. Ifølge Tordis Røstøen Skogan, som har skrevet om veterinærene på Toten, var Olsen-Breilid «svært godt likt, blid og jovial. Han hadde alltid god tid og ville gjerne ha en kaffekopp og en prat når han var i dyrlegebesøk». | I 1906 vendte han tilbake til hjemtraktene, der han en periode var privatpraktiserende dyrlege i Østre Toten. Deretter ble det nye fire år nordpå, i [[Målselv]]. I 1917 ble han først amtsdyrlege, deretter distriktsveterinær i Vestre Toten. Ifølge Tordis Røstøen Skogan, som har skrevet om veterinærene på Toten, var Olsen-Breilid «svært godt likt, blid og jovial. Han hadde alltid god tid og ville gjerne ha en kaffekopp og en prat når han var i dyrlegebesøk». | ||
Linje 15: | Linje 15: | ||
== Ekteskap og familie == | == Ekteskap og familie == | ||
Han var lenge ungkar, men som 44-åring gifta han seg med Marie Monsen (1894-1967), datter av skredder Martin Monsen. I 1924, året etter bryllupet, fikk de sønnen Harald (1924-1993). Seinere kom sønnen Petter. Familien Olsen-Breilid bodde i [[ | Han var lenge ungkar, men som 44-åring gifta han seg med Marie Monsen (1894-1967), datter av skredder Martin Monsen. I 1924, året etter bryllupet, fikk de sønnen Harald (1924-1993). Seinere kom sønnen Petter. Familien Olsen-Breilid bodde på småbruket Sønsteby i [[Ner-Kolbu]], der dyrlegekona Marie passa telefonen og ordna det praktiske for ektemannen. Harald Olsen-Breilid hadde også et bud, Leif Jørgensen, som gikk med regninger for han to ganger i året. | ||
Han | Han slutta som distriktsveterinær i 1948, da han var 69 år, men hadde privat dyrlegepraksis til han var over 85. Harald Olsen-Breilid, Marie og sønnen Harald jr. er gravlagt i familiegrav på [[Ås kirke (Vestre Toten)|Ås kirkegard]] i Vestre Toten. | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*''[[Aftenposten]]'', 10. april 1967: «Landets eldste dyrlege i tjeneste» (omtale på 85-årsdagen). | |||
*''Aftenposten'', 9. februar 1967: «Dødsfall». | |||
*{{folketelling person|pf01053261000251|Harald Olsen|1885|Gjøvik kjøpstad}} | *{{folketelling person|pf01053261000251|Harald Olsen|1885|Gjøvik kjøpstad}} | ||
*{{Digitalarkivet|pv00000001958283|Harald Olsen Breilid|Klokkerbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1909-1928 (giftermål)}} | *{{Digitalarkivet|pv00000001958283|Harald Olsen Breilid|Klokkerbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1909-1928 (giftermål)}} | ||
*{{Norske Gardsbruk Oppland 1 1997}} | |||
*[[Kjeldearkiv:Gårdshistorie_over_Breilid_gård#Petter_Olsen|Olsen-Breilid, Ludvig: ''Gårdshistorie over Breilid gård'', 1939.]] | *[[Kjeldearkiv:Gårdshistorie_over_Breilid_gård#Petter_Olsen|Olsen-Breilid, Ludvig: ''Gårdshistorie over Breilid gård'', 1939.]] | ||
*Skogan, Tordis R.: «Veterinærer på Toten», i ''Årbok for Mjøsmuseet 2007'', s. 61-62. | *Skogan, Tordis R.: «Veterinærer på Toten», i ''Årbok for Mjøsmuseet 2007'', s. 61-62. |