276 671
redigeringer
m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
(folketellingslenke) |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
| (10 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{ | <onlyinclude>{{Thumb|HaraldROstgaard.jpg|Harald Ramm Østgaard.|R. Ovesen, Kristiania.}} | ||
'''[[Harald Ramm Østgaard (1855–1908)|Harald Ramm Østgaard]]''' (fødd i [[Vestre Aker]] [[29. januar]] [[1855]], død i [[Lom]] [[1908]]) var jurist, sekretær i [[Den Norske Turistforening]] 1881-1884 og lensmann i Lom 1884-1908. I Lom var han aktiv i kommunalt styre og stell, i sparebanken, telefonselskapet o.a., og han var med i det førebuande arbeidet for jernbane gjennom [[Gudbrandsdalen]]. | |||
</onlyinclude> | </onlyinclude> | ||
== Familie == | == Familie == | ||
{{ | {{Thumb|GabrielleWinsnes.jpg|Gabrielle Augusta Winsnes ca. 1875. Foto: Fotografisk Atelier L. Abel & Co., Christiania.}} | ||
<onlyinclude>Foreldra var jurist og forfattar, seinare fut i [[Sør-Østerdal futedømme]], [[Nikolai Ramm Østgaard]] (1812-1873) og Anna Gunhilda (Gunelia) fødd Neergaard (1828–1910).</onlyinclude> | <onlyinclude>Foreldra var jurist og forfattar, seinare fut i [[Sør-Østerdal futedømme]], [[Nikolai Ramm Østgaard (1812-1873)|Nikolai Ramm Østgaard]] (1812-1873) og Anna Gunhilda (Gunelia) fødd Neergaard (1828–1910).</onlyinclude> | ||
Harald hadde desse syskena: | Harald hadde desse syskena: | ||
| Linje 21: | Linje 22: | ||
*Alf Ramm (1886-1965). Bankmann. Gift med Gunvor Johnsen (1903-1988). | *Alf Ramm (1886-1965). Bankmann. Gift med Gunvor Johnsen (1903-1988). | ||
*Gudrun (1888-1958). Gift med Hans N. Ødegård (1877-1950), lensmann i [[Skjåk]]. | *Gudrun (1888-1958). Gift med Hans N. Ødegård (1877-1950), lensmann i [[Skjåk]]. | ||
*Solveig (1891-1972). Gift med August Bolstad (1896-1966), prest. | *Solveig (1891-1972). Gift med [[August Mellbye Bolstad]] (1896-1966), prest. | ||
== Oppvekst og utdanning == | == Oppvekst og utdanning == | ||
{{ | {{Thumb|HROstgaardStudent.jpg|H.R.Østgaard som student 1872 eller 1873. Foto: I. Lindegaard, Christiania.}} | ||
<onlyinclude>Harald Ramm Østgaard hadde sine fyrste barneår på [[ | <onlyinclude>Harald Ramm Østgaard hadde sine fyrste barneår på [[Torshov (Oslo)|Torshov]], som fram til 1859 tilhøyrde [[Aker herred]]. Familien budde på [[Rosenlund (Oslo)|Rosenlund]], ein eigedom som faren hadde kjøpt i 1844. | ||
Da faren vart fut i Sør-Østerdal i 1859, selde dei Rosenlund og flytta til [[Elverum]].</onlyinclude> Dei budde i følgje folketeljinga 1865 på garden [[Helset (Elverum)|Helset]].<ref>{{folketelling|pf01038045002620|Harald Østgaard|1865|Elverum prestegjeld}}</ref> | Da faren vart fut i Sør-Østerdal i 1859, selde dei Rosenlund og flytta til [[Elverum]].</onlyinclude> Dei budde i følgje folketeljinga 1865 på garden [[Helset (Elverum)|Helset]].<ref>{{folketelling|pf01038045002620|Harald Østgaard|1865|Elverum prestegjeld}}</ref> | ||
På Elverum fekk Harald dels undervisning i heimen av guvernanter, dels gjekk han på privatskule hjå sorenskrivar [[G.R.Schirmer]]. I 1868 tok han til på latinskulen på [[Lillehammer]], der han gjekk i fire år og tok examen artium i 1872. Våren 1873 tok han andreeksamen ved universitetet, og byrja studere teologi. Familien fekk økonomiske vanskar da faren døydde i januar 1873. Dei flytta attende til Kristiania, og i 1875 finn vi dei i ein leiegård i | På Elverum fekk Harald dels undervisning i heimen av guvernanter, dels gjekk han på privatskule hjå sorenskrivar [[G.R.Schirmer]]. I 1868 tok han til på latinskulen på [[Lillehammer]], der han gjekk i fire år og tok examen artium i 1872. Våren 1873 tok han andreeksamen ved universitetet, og byrja studere teologi. Familien fekk økonomiske vanskar da faren døydde i januar 1873. Dei flytta attende til Kristiania, og i 1875 finn vi dei i ein leiegård i Munkedamsveien 31.<ref>{{folketelling|pf01053327001499|Harald Østgaard|1870|Lillehammer kjøpstad}}</ref><ref>{{folketelling|pf01052055039378|Harald Østgaard|1875|Kristiania kjøpstad}}</ref> Der bur mora som pensjonist, Harald og fire av syskena og ei tenestejente. | ||
Harald måtte i denne situasjonen førebels gje opp studiane. Han bestemte seg for å dra til sjøs, men fortel sjølv at kvelden før han skulle hyre på, fekk han tilbod om huslærarpost hjå presten [[Jens Peter Jarmann]] i [[Nord-Fron]]. Harald vart såleis lærar og vart også sett til det han sjølv kallar «qvasikapelanvirksomhed» der i to år. Hausten 1875 byrja han igjen på universitetsstudiar i Kristiania, nå jus. Studiane finansierte han dels ved legatmidlar, dels ved lønna arbeid ved sida av. Han tok juridisk embetseksamen i desember 1879. | Harald måtte i denne situasjonen førebels gje opp studiane. Han bestemte seg for å dra til sjøs, men fortel sjølv at kvelden før han skulle hyre på, fekk han tilbod om huslærarpost hjå presten [[Jens Peter Jarmann]] i [[Nord-Fron]]. Harald vart såleis lærar og vart også sett til det han sjølv kallar «qvasikapelanvirksomhed» der i to år. Hausten 1875 byrja han igjen på universitetsstudiar i Kristiania, nå jus. Studiane finansierte han dels ved legatmidlar, dels ved lønna arbeid ved sida av. Han tok juridisk embetseksamen i desember 1879. | ||
| Linje 40: | Linje 41: | ||
== Lensmann i Lom 1884-1908 == | == Lensmann i Lom 1884-1908 == | ||
{{ | {{Thumb|StamstadLom1919.jpg|<small>Garden Sygard Stamstad, der familien Østgaard budde dei fyrste åra i Lom. Biletet er teke ca. 1918-1919. Erling Ramm Østgaard (1882-1964) og kona Edith (1894-1980) er på besøk hjå Hans (1850-1928) og Embjørg (1859-1940) Stamstad. Dei overtok som brukarar om lag på same tid som også Østgaard-familien flytta inn der. Ukjent fotograf.</small>.}} | ||
{{ | {{Thumb|NordreOy1.JPG|<small>Garden Nørdre Øy, som Harald Ramm Østgaard åtte. Målarstykke av Astrid Østgaard (1884-1958), dotter av H.R. og Gabrielle Østgaard.</small>}} Lensmannsdistriktet omfatta den gongen både Lom og [[Skjåk]]. Østgaard kjende etter måten godt til desse traktene gjennom arbeidet sitt i Turistforeininga. Han hadde i det heile teke reist mykje rundt i landet i den tida, og framheldt sjølv «at der mellem Lindesnes og Hammerfest ikke er mange strækninger som han ikke har berørt».<ref>Studenterne fra 1872.</ref> Faren hans hadde også i si tid vore i Lom og skildra besøket i boka ''Fra Skov og Fjeld''. | ||
Den nye lensmannsfamilien budde fyrst på Sygard Stamstad, så på Synstad, som var lensmannsgard under forgjengaren [[Peder Alfstad]]. I 1891 kjøpte Østgaard garden Nørder-Øy nedst i [[Bøverdalen]] nær [[Fossbergom]] (sentrum i Lom). Folketeljinga 1900 gjev oss eit blikk inn i eit «kondisjonert» hushald i fjellbygda.<ref>{{folketelling|pf01037080001520|Harald Ramm Østgaard|1900|Lom herred}}</ref> Det omfatta 15 personar, eller 14 når ein ikkje reknar med sonen Erling,som gjekk på [[Kristiania tekniske skole]]. Hushaldet stakk seg ut i bygdesamfunnet mellom anna ved å omfatte guvernante og kontorist. Det var tre faste tenestefolk: stuepike, budeie og ein tenestekar. Dessutan hjelpte «tante Grethe» til i hushaldet. Det var Gabrielle Østgaards ugifte og «ubemidlede» syster Margrethe Kirstine Winsnes. Østgaard-familien snakka riksmål, men borna brukte visstnok dialekt i omgang med bygdefolket. Borna fekk privatundervisning av guvernanter, mellom anna i framandspråk og pianospel. Familien hadde mykje omgang med doktoren, prestefamiliane i både, Lom, Skjåk og Vågå, futen og sorenskrivaren, som båe budde i Vågå, men også med «de likeste gardbrukerne».<ref>Hosar, Aase 2002 side 7.</ref> | Den nye lensmannsfamilien budde fyrst på Sygard Stamstad, så på Synstad, som var lensmannsgard under forgjengaren [[Peder Alfstad]]. I 1891 kjøpte Østgaard garden Nørder-Øy nedst i [[Bøverdalen]] nær [[Fossbergom]] (sentrum i Lom). Folketeljinga 1900 gjev oss eit blikk inn i eit «kondisjonert» hushald i fjellbygda.<ref>{{folketelling|pf01037080001520|Harald Ramm Østgaard|1900|Lom herred}}</ref> Det omfatta 15 personar, eller 14 når ein ikkje reknar med sonen Erling,som gjekk på [[Kristiania tekniske skole]]. Hushaldet stakk seg ut i bygdesamfunnet mellom anna ved å omfatte guvernante og kontorist. Det var tre faste tenestefolk: stuepike, budeie og ein tenestekar. Dessutan hjelpte «tante Grethe» til i hushaldet. Det var Gabrielle Østgaards ugifte og «ubemidlede» syster Margrethe Kirstine Winsnes. Østgaard-familien snakka riksmål, men borna brukte visstnok dialekt i omgang med bygdefolket. Borna fekk privatundervisning av guvernanter, mellom anna i framandspråk og pianospel. Familien hadde mykje omgang med doktoren, prestefamiliane i både, Lom, Skjåk og Vågå, futen og sorenskrivaren, som båe budde i Vågå, men også med «de likeste gardbrukerne».<ref>Hosar, Aase 2002 side 7.</ref> | ||
| Linje 51: | Linje 52: | ||
== Litterær åre? == | == Litterær åre? == | ||
Østgaard har etterlate seg vers og anna som viser at han var ein habil leilighetsdiktar, helst i familiesamanheng. Ut over dette fortel Østgaard i 25-årsberetninga om studentane frå 1872: «Uagtet jeg er søn af en digter og muligens kan have været i besiddelse af en liden aare, har min litterære virksomhed indskrænket sig til udgivelse af turistforeningens aarbøger 1881-83; mine øvrige | Østgaard har etterlate seg vers og anna som viser at han var ein habil leilighetsdiktar, helst i familiesamanheng. Ut over dette fortel Østgaard i 25-årsberetninga om studentane frå 1872: «Uagtet jeg er søn af en digter og muligens kan have været i besiddelse af en liden aare, har min litterære virksomhed indskrænket sig til udgivelse af turistforeningens aarbøger 1881-83; mine øvrige 'opera' henligger i manuskript og vil forhaabentlig og til beroligelse for menneskeheden aldrig se dagens lys.» | ||
== Referansar == | |||
<references/> | |||
== Kjelder og litteratur == | == Kjelder og litteratur == | ||
| Linje 62: | Linje 66: | ||
*Østgaard, Ragnhild: Utrykt slektstavle 1941. | *Østgaard, Ragnhild: Utrykt slektstavle 1941. | ||
== | ==Eksterne lenkjer== | ||
* {{hbr1-1|pf01038045002620|Harald Ramm Østgaard}}. | |||
{{DEFAULTSORT:ØSTGAARD, HARALD RAMM}} | {{DEFAULTSORT:ØSTGAARD, HARALD RAMM}} | ||
| Linje 78: | Linje 82: | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1908]] | [[Kategori:Dødsfall i 1908]] | ||
{{f2}} | {{f2}} | ||
{{nn}} | |||