Harald Ramm Østgaard (1855–1908): Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
Ingen redigeringsforklaring
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre|HaraldROstgaard.jpg|Harald Ramm Østgaard.|R. Ovesen, Kristiania.}}
<onlyinclude>{{Thumb|HaraldROstgaard.jpg|Harald Ramm Østgaard.|R. Ovesen, Kristiania.}}
'''[[Harald Ramm Østgaard (1855–1908)|Harald Ramm Østgaard]]''' (fødd i [[Vestre Aker]] [[29. januar]] [[1855]], død i [[Lom]] [[1908]]) var jurist, sekretær i [[Den Norske Turistforening]] 1881-1884 og lensmann i Lom 1884-1908. I Lom var han aktiv i kommunalt styre og stell, i sparebanken, telefonselskapet o.a., og han var med i det førebuande arbeidet for jernbane gjennom [[Gudbrandsdalen]].
'''[[Harald Ramm Østgaard (1855–1908)|Harald Ramm Østgaard]]''' (fødd i [[Vestre Aker]] [[29. januar]] [[1855]], død i [[Lom]] [[1908]]) var jurist, sekretær i [[Den Norske Turistforening]] 1881-1884 og lensmann i Lom 1884-1908. I Lom var han aktiv i kommunalt styre og stell, i sparebanken, telefonselskapet o.a., og han var med i det førebuande arbeidet for jernbane gjennom [[Gudbrandsdalen]].
</onlyinclude>
</onlyinclude>


== Familie ==
== Familie ==
{{thumb høyre|GabrielleWinsnes.jpg|Gabrielle Augusta Winsnes ca. 1875. Foto: Fotografisk Atelier L. Abel & Co., Christiania.}}
{{Thumb|GabrielleWinsnes.jpg|Gabrielle Augusta Winsnes ca. 1875. Foto: Fotografisk Atelier L. Abel & Co., Christiania.}}
<onlyinclude>Foreldra var jurist og forfattar, seinare fut i [[Sør-Østerdal futedømme]], [[Nikolai Ramm Østgaard (1812-1873)|Nikolai Ramm Østgaard]] (1812-1873) og Anna Gunhilda (Gunelia) fødd Neergaard (1828–1910).</onlyinclude>  
<onlyinclude>Foreldra var jurist og forfattar, seinare fut i [[Sør-Østerdal futedømme]], [[Nikolai Ramm Østgaard (1812-1873)|Nikolai Ramm Østgaard]] (1812-1873) og Anna Gunhilda (Gunelia) fødd Neergaard (1828–1910).</onlyinclude>  


Linje 22: Linje 22:
*Alf Ramm (1886-1965). Bankmann. Gift med Gunvor Johnsen (1903-1988).
*Alf Ramm (1886-1965). Bankmann. Gift med Gunvor Johnsen (1903-1988).
*Gudrun (1888-1958). Gift med Hans N. Ødegård (1877-1950), lensmann i [[Skjåk]].
*Gudrun (1888-1958). Gift med Hans N. Ødegård (1877-1950), lensmann i [[Skjåk]].
*Solveig (1891-1972). Gift med August Bolstad (1896-1966), prest.
*Solveig (1891-1972). Gift med [[August Mellbye Bolstad]] (1896-1966), prest.


== Oppvekst og utdanning ==
== Oppvekst og utdanning ==
{{thumb høyre|HROstgaardStudent.jpg|H.R.Østgaard som student 1872 eller 1873. Foto: I. Lindegaard, Christiania.}}
{{Thumb|HROstgaardStudent.jpg|H.R.Østgaard som student 1872 eller 1873. Foto: I. Lindegaard, Christiania.}}
<onlyinclude>Harald Ramm Østgaard hadde sine fyrste barneår på [[Sagene (Oslo)|Sagene]], som fram til 1859 tilhøyrde [[Aker herred]]. Familien budde på [[Rosenlund (Oslo)|Rosenlund]], ein eigedom som faren hadde kjøpt i 1844.  
<onlyinclude>Harald Ramm Østgaard hadde sine fyrste barneår på [[Torshov (Oslo)|Torshov]], som fram til 1859 tilhøyrde [[Aker herred]]. Familien budde på [[Rosenlund (Oslo)|Rosenlund]], ein eigedom som faren hadde kjøpt i 1844.  


Da faren vart fut i Sør-Østerdal i 1859, selde dei Rosenlund og flytta til [[Elverum]].</onlyinclude> Dei budde i følgje folketeljinga 1865 på garden [[Helset (Elverum)|Helset]].<ref>{{folketelling|pf01038045002620|Harald Østgaard|1865|Elverum prestegjeld}}</ref>  
Da faren vart fut i Sør-Østerdal i 1859, selde dei Rosenlund og flytta til [[Elverum]].</onlyinclude> Dei budde i følgje folketeljinga 1865 på garden [[Helset (Elverum)|Helset]].<ref>{{folketelling|pf01038045002620|Harald Østgaard|1865|Elverum prestegjeld}}</ref>  
Linje 41: Linje 41:


== Lensmann i Lom 1884-1908 ==
== Lensmann i Lom 1884-1908 ==
{{thumb høyre|StamstadLom1919.jpg|<small>Garden Sygard Stamstad, der familien Østgaard budde dei fyrste åra i Lom. Biletet er teke ca. 1918-1919. Erling Ramm Østgaard (1882-1964) og kona Edith (1894-1980) er på besøk hjå Hans (1850-1928) og Embjørg (1859-1940) Stamstad. Dei overtok som brukarar om lag på same tid som også Østgaard-familien flytta inn der. Ukjent fotograf.</small>.}}
{{Thumb|StamstadLom1919.jpg|<small>Garden Sygard Stamstad, der familien Østgaard budde dei fyrste åra i Lom. Biletet er teke ca. 1918-1919. Erling Ramm Østgaard (1882-1964) og kona Edith (1894-1980) er på besøk hjå Hans (1850-1928) og Embjørg (1859-1940) Stamstad. Dei overtok som brukarar om lag på same tid som også Østgaard-familien flytta inn der. Ukjent fotograf.</small>.}}
{{thumb høyre|NordreOy1.JPG|<small>Garden Nørdre Øy, som Harald Ramm Østgaard åtte. Målarstykke av Astrid Østgaard (1884-1958), dotter av H.R. og Gabrielle Østgaard.</small>}} Lensmannsdistriktet omfatta den gongen både Lom og [[Skjåk]]. Østgaard kjende etter måten godt til desse traktene gjennom arbeidet sitt i Turistforeininga. Han hadde i det heile teke reist mykje rundt i landet i den tida, og framheldt sjølv «at der mellem Lindesnes og Hammerfest ikke er mange strækninger som han ikke har berørt».<ref>Studenterne fra 1872.</ref> Faren hans hadde også i si tid vore i Lom og skildra besøket i boka ''Fra Skov og Fjeld''.  
{{Thumb|NordreOy1.JPG|<small>Garden Nørdre Øy, som Harald Ramm Østgaard åtte. Målarstykke av Astrid Østgaard (1884-1958), dotter av H.R. og Gabrielle Østgaard.</small>}} Lensmannsdistriktet omfatta den gongen både Lom og [[Skjåk]]. Østgaard kjende etter måten godt til desse traktene gjennom arbeidet sitt i Turistforeininga. Han hadde i det heile teke reist mykje rundt i landet i den tida, og framheldt sjølv «at der mellem Lindesnes og Hammerfest ikke er mange strækninger som han ikke har berørt».<ref>Studenterne fra 1872.</ref> Faren hans hadde også i si tid vore i Lom og skildra besøket i boka ''Fra Skov og Fjeld''.  


Den nye lensmannsfamilien budde fyrst på Sygard Stamstad, så på Synstad, som var lensmannsgard under forgjengaren [[Peder Alfstad]]. I 1891 kjøpte Østgaard garden Nørder-Øy nedst i [[Bøverdalen]] nær [[Fossbergom]] (sentrum i Lom). Folketeljinga 1900 gjev oss eit blikk inn i eit «kondisjonert» hushald i fjellbygda.<ref>{{folketelling|pf01037080001520|Harald Ramm Østgaard|1900|Lom herred}}</ref> Det omfatta 15 personar, eller 14 når ein ikkje reknar med sonen Erling,som gjekk på [[Kristiania tekniske skole]]. Hushaldet stakk seg ut i bygdesamfunnet mellom anna ved å omfatte guvernante og kontorist. Det var tre faste tenestefolk: stuepike, budeie og ein tenestekar. Dessutan hjelpte «tante Grethe» til i hushaldet. Det var Gabrielle Østgaards ugifte og «ubemidlede» syster Margrethe Kirstine Winsnes. Østgaard-familien snakka riksmål, men borna brukte visstnok dialekt i omgang med bygdefolket. Borna fekk privatundervisning av guvernanter, mellom anna i framandspråk og pianospel. Familien hadde mykje omgang med doktoren, prestefamiliane i både, Lom, Skjåk og Vågå, futen og sorenskrivaren, som båe budde i Vågå, men også med «de likeste gardbrukerne».<ref>Hosar, Aase 2002 side 7.</ref>  
Den nye lensmannsfamilien budde fyrst på Sygard Stamstad, så på Synstad, som var lensmannsgard under forgjengaren [[Peder Alfstad]]. I 1891 kjøpte Østgaard garden Nørder-Øy nedst i [[Bøverdalen]] nær [[Fossbergom]] (sentrum i Lom). Folketeljinga 1900 gjev oss eit blikk inn i eit «kondisjonert» hushald i fjellbygda.<ref>{{folketelling|pf01037080001520|Harald Ramm Østgaard|1900|Lom herred}}</ref> Det omfatta 15 personar, eller 14 når ein ikkje reknar med sonen Erling,som gjekk på [[Kristiania tekniske skole]]. Hushaldet stakk seg ut i bygdesamfunnet mellom anna ved å omfatte guvernante og kontorist. Det var tre faste tenestefolk: stuepike, budeie og ein tenestekar. Dessutan hjelpte «tante Grethe» til i hushaldet. Det var Gabrielle Østgaards ugifte og «ubemidlede» syster Margrethe Kirstine Winsnes. Østgaard-familien snakka riksmål, men borna brukte visstnok dialekt i omgang med bygdefolket. Borna fekk privatundervisning av guvernanter, mellom anna i framandspråk og pianospel. Familien hadde mykje omgang med doktoren, prestefamiliane i både, Lom, Skjåk og Vågå, futen og sorenskrivaren, som båe budde i Vågå, men også med «de likeste gardbrukerne».<ref>Hosar, Aase 2002 side 7.</ref>