Harald Rygh (1920–1943)
Hans Harald Rygh (født 27. februar 1920 i Stavanger, død 26. august 1943 i Kodina, USSR) var en politibetjent som ble utkommandert av de tyske okkupantene av Norge til å gjøre tjeneste i Kirkenes, Sør-Varanger.
Fengselsbetjent Olaf Hansen Rygh og hustru Anna Johanna Bertea f. Svendsens sønn Hans Harald ble døpt i Stavanger domkirke 9. april 1920, på dagen tyve år før Norge ble invadert av Nazi-Tyskland. Familien bodde da i Andabakken 14 i Stavanger.
I Kirkenes utførte Harald «vanlig» politiarbeid som å delta i arrestasjoner og følge arrestanter til og fra forhør. Blant annet fulgte han dem fra politikammeret som lå ved torget til en bygning på den andre siden av byen, som på folkemunne ble kalt «Gestapovillaen», der såkalte «skjerpede forhør» ble foretatt. Slik kom han i kontakt med motstandsmannen og kommunisten Osvald Harjo. Han hjalp ham både med å brevveksle med konen og partisaner, og senere med å flykte fra Gestapo og tortur til Sovjetunionen. 6. oktober 1942 tok Harald Osvald ut av fengselet i Kirkenes. De reiste først til Langvasseid med drosje, og deretter videre til fots til en partisanleir. Planen var nå at rogalendingen Rygh skulle lære seg å gå på ski for å kunne følge partisanene og Harjo videre østover, mens sistnevnte kom til krefter etter oppholdet i Gestapos fengsel. Osvald forteller i boken Moskva kjenner ingen tårer at reisen fra Vaggatem i Sør-Varanger til den russiske grensen tok fem døgn, og syv døgn senere var de i Kola. Han skriver også at sovjeterne mente de var sendt av tyskerne. I Sovjetunionen fikk de en annen mottakelse enn ventet. De ble ansett å være spioner sendt av tyskerne og forhørt etter et halvt år i relativ frihet i Murmansk.
I russernes hender «tilstod» Hans Rygh flere grove forbrytelser som han ikke hadde begått, noe som slet på samvittigheten og selvrespekten hans.[1] Han ble dømt til fem års fengsel for spionasje for tyskerne og sendt til Kodina gulag ved Jertsovo, rundt 60 kilometer syd for Arkangelsk. Der døde Rygh av dysenteri 26. august 1943. Han ble begravet i skogen like ved, og senere ble også Odd Willassen begravet der.[2] Osvalds dom var på 15 år, i samme leir.
Ryghs innsats og skjebne skal ikke ha blitt kjent før Osvald Harjo kom tilbake til Norge, noe som trolig er årsaken til at hans navn ikke er nevnt på minnesmerket reist av Sør-Varanger kommune i 1953. Først i 2007 ble en minneplate over Rygh plassert i resepsjonen på Politihuset i Kirkenes.
Referanser
Kilder
- Eriksen, Inghild og Anita Føleide: «Den glemte krigshelten kan nå få sin heder» på nrk.no. Publisert 6. mars 2016, besøkt 23. mars 2016.
- Harjo, Osvald 1987: Moskva kjenner ingen tårer, Oslo : Tiden. ISBN 8210030477.
- Hirsti, Reidar 1987: Grenseløse mennesker. Oslo : Gyldendal. ISBN 8205173761.
- Johansen, Nils Henry 1996: Krigen i nord : fra Murmansk til Arnøy, s. 33–34 og 137. Kirkenes : [N.H. Johansen], 1996.
- Rudfalk, Ragnar 1951: Jeg har arbeidet i Sovjet, Oslo : Fram.
- Skånland, Halfdan: «Røde Russland rødm i skam!», bokkritikk på side 4 i Nordlands Avis 29. januar 1957.
- Rogaland fylke, Domkirken i Stavanger, Ministerialbok nr. A 34 (1915-1929), Fødte og døpte 1920, side 118. Nr. 51.