Harerug i Østfold: Forskjell mellom sideversjoner

[[Robert Collett]] (1868)<ref name=":0">Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15: 1-84. [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001?page=77 Digital versjon] i [[Nettbiblioteket]].</ref> omtaler harerug som vanlig på Hvaler med informasjon fra hhv. [[Mathias N. Blytt]] i 1827 og [[Hans Christian Printz]] i 1842. Kristian Andreassen (1964)<ref>Andreassen, Kristian 1964. Planteliste fra Rakkestad. - Blyttia 22: 1-24.</ref> skriver at den er spredt med på alle kanter av [[Rakkestad kommune|Rakkestad]] før sammenslåingen med [[Degernes kommune|Degernes]]. Øivind Johansen (1981:46)<ref name=":1" /> omtaler arten som sjelden i [[Onsøy kommune|Onsøy]] uten å nevne lokaliteter. Ole Jørgen Hanssen (1982)<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy’s natur – flora og fauna. - Østfold-Natur 14: 1-104. [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001?page=83 Digital versjon] i [[Nettbiblioteket]].</ref> nevner ikke hareug fra [[Kråkerøy kommune|Kråkerøy]] blant de 561 arter som listes. I forbindelse med rødlisten av 2015 og 2021 ble harerug vurdert som livskraftig, men sier samtidig «Arten er i tilbakegang og har dels forsvunnet fra låglandsstrøk i Sørøst-Norge …». Hvis vi antar at Colletts (1868) observasjoner på Hvaler<ref name=":0" /> kan overføres til andre kyststrøk av Østfold så må vi anta at den var langt vanligere tidligere og kanskje vidt utbredt på midten av 1800-tallet. Den samme trenden har man sett i nabolandskapet i sør, Bohuslän (Blomgren et al. 2011)<ref name=":2" />. Kommer vi til 1950 så var nok situasjonen en helt annen (jfr. Johansen 1981:46)<ref name=":1">Johansen, Øivind 1981. Onsøy’s flora. - Østfold-Natur 11: 1-103. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001 Digital versjon] i [[Nettbiblioteket]].</ref>. Den har da gått sterkt tilbake i kystområdene og er i dag sjelden utenfor Raet, og de fleste funn her er av eldre dato. Den har nok også gått tilbake i det øvrige av fylket uten at vi kan tallfeste dette. Den betydelige tilbakegangen skyldes at småskalig og husdyrbasert landbruk er overtatt av åkerlandbruk med påfølgende gjengroing og/eller tilplanting av tidligere beiteareal, samt at areal av kantsoner som åker/skog, vei/åker, åkerholmer og andre restarealer blir mindre.