Harerug i Østfold: Forskjell mellom sideversjoner

}}

'''[[Harerug i Østfold|Harerug]]''' ''Bistorta vivipara'' L, er i [[Østfold]] en spontan, mindre vanlig art knyttet hovedsakelig til åpent, småskalig kulturlandskap med østlig utbredelse. Arten har vært i tilbakegang gjennom mesteparten av 1900-tallet.

Harerug er spontan og [[Østfoldflora/definisjoner#5x5_km-ruter|mindre vanlig]] i 5x5-km-skalen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst|ganske vanlig]] i 1x1-km-skalen med en [[Østfoldflora/definisjoner utbredelse|østlig utbredelse]] i Østfold<ref>Harerug i Østfold, historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/286667,6576955/6/background/greyMap/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B130957%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22NotRecovered%22%3A%5B2%5D%2C%22UnsureId%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Artskart] hos Artsdatabanken.</ref><ref>Kart, graf og nøkkeltall om harerug i Østfold. [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Bistorta_vivipara.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>. Den finnes mest hyppig i det marginale jordbrukslandskapet som småplasser i skoglandskapet.

Harerug er først omtalt i 1779 fra [[Spydeberg kommune|Spydeberg]] av [[Jacob Nicolai Wilse]] som skriver «Polygonum viviparum, Raape-Græs, en Smuk urt og så liden som den er kand dog tiene meer end mangen stor»<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledn. deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. [Nytrykk 1920]. [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2016091248017?page=115 Digital versjon] i [[Nettbiblioteket]].</ref>. Arten ble også funnet av [[Christen Smith]] på Hvaler i 1807<ref>Dahl, Ove Christian 1895. ''Breve fra norske botanikere til J.W. Hornemann''. - Kristiania og København, 99 s. [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2014082208036?page=95 Digital versjon] i [[Nettbiblioteket]].</ref>. Det eldste daterte belegget er samlet av [[Nordal Wille]] i 1879 fra [[Hobøl kommune|Hobøl]]<ref>Wille, Nordal 1879. Herbarieark av harerug samlet i Hobøl. [https://www.gbif.org/occurrence/318675930 Digitalt]  på GBIF.</ref>. Imidlertid kan [[Johan Fredrik Hoch]]s (1840–1910) udaterte belegg fra [[Fredrikstad kommune|Fredrikstad]]<ref>Hoch, Fredrik, udatert. Herbarieark av harerug fra Fredrikstad. [https://www.gbif.org/occurrence/1701871495 Digitalt] på GBIF.</ref> [uten nærmere lokalisering] være eldre enn Willes innsamling.

[[Robert Collett]] omtaler i 1868 harerug som vanlig på Hvaler<ref name=":0">Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne'' 15: 1-84. [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001?page=77 Digital versjon] i [[Nettbiblioteket]].</ref> med informasjon fra hhv. [[Mathias N. Blytt]] i 1827, [[Hans Christian Printz]] i 1842 og egne observasjoner i 1865. Kristian Andreassen skriver i 1964 at den er spredt med på alle kanter av [[Rakkestad kommune|Rakkestad]]<ref>Andreassen, Kristian 1964. Planteliste fra Rakkestad. - ''Blyttia'' 22: 1-24.</ref> før sammenslåingen med [[Degernes kommune|Degernes]]. Øivind Johansen omtaler arten som sjelden i [[Onsøy kommune|Onsøy]] uten å nevne lokaliteter<ref name=":1" />. Ole Jørgen Hanssen nevner ikke hareug fra [[Kråkerøy kommune|Kråkerøy]] blant de 561 arter som listes i 1982<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy’s natur – flora og fauna. - ''Østfold-Natur'' 14: 1-104. [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001?page=83 Digital versjon] i [[Nettbiblioteket]].</ref>. I forbindelse med rødlisten av 2015 og 2021 ble harerug vurdert som livskraftig, men sier samtidig «Arten er i tilbakegang og har dels forsvunnet fra låglandsstrøk i Sørøst-Norge …»<ref name=":3" />. Hvis vi antar at Colletts observasjoner på Hvaler<ref name=":0" /> kan overføres til andre kyststrøk av Østfold så må vi anta at den var langt vanligere tidligere og kanskje vidt utbredt på midten av 1800-tallet. Den samme trenden har man sett i nabolandskapet i sør, Bohuslän<ref name=":2">Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns flora''. - Föreningen Bohusläns flora. Uddevalla. 731 s.</ref>. Kommer vi til 1950-tallet så var nok situasjonen en helt annen f.eks. i Onsøy<ref name=":1">Johansen, Øivind 1981. Onsøy’s flora. - ''Østfold-Natur'' 11: 1-103. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001 Digital versjon] i [[Nettbiblioteket]].</ref>. Den har da gått sterkt tilbake i kystområdene og er i dag sjelden utenfor Raet, og de fleste funn her er av eldre dato. Den har nok også gått tilbake i det øvrige av fylket uten at vi kan tallfeste dette. Den betydelige tilbakegangen skyldes at småskalig og husdyrbasert landbruk er overtatt av åkerlandbruk med påfølgende gjengroing og/eller tilplanting av tidligere beiteareal, samt at areal av kantsoner som åker/skog, vei/åker, åkerholmer og andre restarealer blir mindre<ref>''Østfold-natur''. 1981. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001|side=25}}.</ref>.

Arten regnes som spontan og livskraftig (LC) i Norge pr. 2021<ref name=":3">Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24.11.2021). Karplanter: Vurdering av harerug Bistorta vivipara for Norge. ''Norsk rødliste for arter 2021''. [https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/12042 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>. Ut fra overstående bestandsutvikling i Østfold og i Bohuslän kan det være aktuelt å gi den en regional status som nær truet (NT) i Østfold pr. 2022. Men det kan godt hende at den største tilbakegangen allerede har skjedd, og har flatet ut på 2000-tallet.

==Historisk bruk==

Harerug regnes i store deler av landet som en spiselig plante. Yngleknopper og røtter ble da brukt. Men [[Ove Arbo Høeg]] har ingen dokumentasjon om bruk av planten i Østfold<ref>Høeg, Ove Arbo 1974. ''Planter og tradisjon : floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925-1973''. - Universitetsforlaget, Oslo - Bergen - Tromsø, 751 s. [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052600013?page=523 Digital versjon] i [[Nettbiblioteket]].</ref>. Det kan jo også tyde på at den ikke var vanlig nok til å være en nytteplante.

[[Kategori:Østfoldflora]]

[[Kategori:Østfold]]