Skribenter
53 258
redigeringer
Harstad Arbeidersamfund: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
ingen redigeringsforklaring
m (→Krig) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
Da tidligere rådmann i Harstad, [[Magnar Hellebust]] leverte foreningens første protokoll til Harstad folkebibliotek var det for å sikre oppbevaringen av en kulturskatt. Men protokollen forsvant fra [[Harstad bibliotek]]. | Da tidligere rådmann i Harstad, [[Magnar Hellebust]] leverte foreningens første protokoll til Harstad folkebibliotek var det for å sikre oppbevaringen av en kulturskatt. Men protokollen forsvant fra [[Harstad bibliotek]]. | ||
I [[Årbok for Harstad]] 2010 fortelles det at den bortkomne stiftelsesprotokollen hadde en passus om snekker Vaagen som samlet en del menn i kommunelokalet på Harstad den 17.september 1894 for å danne arbeidersamfunn. Med redaktør [[Peter Oluf Klinge |Klinge]] som dirigent ble der nedsatt et midlertidig styre med farver John Fossum (bror av snekker Ole Fossum) som formann. Etter som det var den rabulistisk anlagte venstremann [[Peter Oluf Klinge|P. O. Klinge]] som fikk æren av å lede møtet, er det allerede her klargjort at dette var et foretak bygget over samme lest som i resten av landet. | I [[Årbok for Harstad]] 2010 fortelles det at den bortkomne stiftelsesprotokollen hadde en passus om snekker Vaagen som samlet en del menn i kommunelokalet på Harstad den 17.september 1894 for å danne arbeidersamfunn. Med redaktør [[Peter Oluf Klinge |Klinge]] som dirigent ble der nedsatt et midlertidig styre med farver [[John Fossum]] (bror av snekker Ole Fossum) som formann. Etter som det var den rabulistisk anlagte venstremann [[Peter Oluf Klinge|P. O. Klinge]] som fikk æren av å lede møtet, er det allerede her klargjort at dette var et foretak bygget over samme lest som i resten av landet. | ||
'''I de følgende avsnitt går vi fram til foreningens 20. år.''' | '''I de følgende avsnitt går vi fram til foreningens 20. år.''' | ||
| Linje 124: | Linje 124: | ||
Ved slutten av [[1970]]-tallet gjennomgikk Arbeidersamfundet en fullrenovering<ref>http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/categories.php?cat_id=140</ref>, under ledelse av formann [[Gunnar E. Kristiansen]], fylkeskonservator [[Jens Storm Munch]] og Ingebrigt Andersen. Igjen fikk møtene, dansekveldene, de religiøses møter i regi av [[Jehovas Vitner]] så vel som [[Lars Levi Læstadius|Læstadianerne]], lørdagskafeene, [[bingo]]-kveldene, konsertene og [[tombola]]ene en ny giv. Den lokale [[Høyre]]-foreningen og den gryende [[AKP ml.|ml-bevegelsen]] fant huset attraktivt som base for sine arrangementer. Byens kommunistparti (NKP) brukte leseværelset til studier og kurs - og når personer som major og redaktør Christian Christiansen (landskjent under sinaturen C.C. i Morgenbladet og Dagbladet) kom for å fortelle om sin erfaring med overvåking av kommunister og andre, ble det arrangert møter i storsalen. Til ett slikt møte kom pressefolk fra hele Norge: [[Aftenposten]], [[Friheten]], [[Stavanger Aftenblad]], [[Nordlys (avis)|Nordlys]], [[Harstad Tidende]], [[NRK]] og andre mer perifere medieorganer. Men hovedtyngden av leie og bruk var det de lokale idrettslag, vel-foreninger, sangkor, korps o.l. som sto for. Utleieprotokollene viser et vell av fornøyde leietakere. Pensjonistenes eget sangkor såvel som [[Harstad kirke]]s jentekor gjorde stor furore med sine glade konserter fra den renoverte scenen. Gjennom flere år ble huset benyttet som [[Barnas Festspillhus]] i regi av [[Festspillene i Nord-Norge]].<br /> | Ved slutten av [[1970]]-tallet gjennomgikk Arbeidersamfundet en fullrenovering<ref>http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/categories.php?cat_id=140</ref>, under ledelse av formann [[Gunnar E. Kristiansen]], fylkeskonservator [[Jens Storm Munch]] og Ingebrigt Andersen. Igjen fikk møtene, dansekveldene, de religiøses møter i regi av [[Jehovas Vitner]] så vel som [[Lars Levi Læstadius|Læstadianerne]], lørdagskafeene, [[bingo]]-kveldene, konsertene og [[tombola]]ene en ny giv. Den lokale [[Høyre]]-foreningen og den gryende [[AKP ml.|ml-bevegelsen]] fant huset attraktivt som base for sine arrangementer. Byens kommunistparti (NKP) brukte leseværelset til studier og kurs - og når personer som major og redaktør Christian Christiansen (landskjent under sinaturen C.C. i Morgenbladet og Dagbladet) kom for å fortelle om sin erfaring med overvåking av kommunister og andre, ble det arrangert møter i storsalen. Til ett slikt møte kom pressefolk fra hele Norge: [[Aftenposten]], [[Friheten]], [[Stavanger Aftenblad]], [[Nordlys (avis)|Nordlys]], [[Harstad Tidende]], [[NRK]] og andre mer perifere medieorganer. Men hovedtyngden av leie og bruk var det de lokale idrettslag, vel-foreninger, sangkor, korps o.l. som sto for. Utleieprotokollene viser et vell av fornøyde leietakere. Pensjonistenes eget sangkor såvel som [[Harstad kirke]]s jentekor gjorde stor furore med sine glade konserter fra den renoverte scenen. Gjennom flere år ble huset benyttet som [[Barnas Festspillhus]] i regi av [[Festspillene i Nord-Norge]].<br /> | ||
I | I 1996 ble bygningen solgt til et reklamebyrå. Dermed var et langt kapittel i den ærverdige bygningens betydning for Harstads kulturliv avsluttet. | ||
[[Fil:Landsdelsmusikerne i Troms 1982.jpg|thumb|[[Landsdelsmusikerne i Troms]] likte huset så godt at de lot seg avfotografere i inngangspartiet, og brukte bildet i markedsføringen av ensemblet. Karin Olsson, Cello. Odd Sveinung Johnsen, bratsj. Ingvor Edhborg, fiolin. Britt Kristin Pedersen, klaver og Paul Wåhlberg, fløyte og gruppens leder. Foto: Troms Fylkeskommune.]] | [[Fil:Landsdelsmusikerne i Troms 1982.jpg|thumb|[[Landsdelsmusikerne i Troms]] likte huset så godt at de lot seg avfotografere i inngangspartiet, og brukte bildet i markedsføringen av ensemblet. Karin Olsson, Cello. Odd Sveinung Johnsen, bratsj. Ingvor Edhborg, fiolin. Britt Kristin Pedersen, klaver og Paul Wåhlberg, fløyte og gruppens leder. Foto: Troms Fylkeskommune.]] | ||