Skribenter
53 254
redigeringer
Presisering
m (Presisering) |
(Presisering) |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
[[Fil:Rikard Kaarbo.jpg|thumb|En forstørret utgave av porterttet av Rikard Kaarbø har alltid hengt på veggen i "Samfundet" ( Ukjent fotograf)]] | [[Fil:Rikard Kaarbo.jpg|thumb|En forstørret utgave av porterttet av Rikard Kaarbø har alltid hengt på veggen i "Samfundet" ( Ukjent fotograf)]] | ||
<noinclude>{{thumb høyre|Arbeidersamfundet 3.jpg|Arbeidersamfundet, antakelig i juni [[1945]]. Helt til venstre på bygningen hadde [[Ottar Kvendseth]] butikk for kontorrekvisita, så fulgte kolonialforretningen til [[Antonette Simonsen Rød]] og [[Johannessens Akcidenstrykkeri]] lengst til høyre. Huset til høyre, Storgaten 16 tilhørte (Kristian) Magdalus (Neumann) Kristiansen og seinere [[Erling Grønlie]], og bak det skimtes «Spinneriet».}}</noinclude> | <noinclude>{{thumb høyre|Arbeidersamfundet 3.jpg|Arbeidersamfundet, antakelig i juni [[1945]]. Helt til venstre på bygningen hadde [[Ottar Kvendseth]] butikk for kontorrekvisita, så fulgte kolonialforretningen til [[Antonette Simonsen Rød]] og [[Johannessens Akcidenstrykkeri]] lengst til høyre. Huset til høyre, Storgaten 16 tilhørte (Kristian) Magdalus (Neumann) Kristiansen og seinere [[Erling Grønlie]], og bak det skimtes «Spinneriet».}}</noinclude> | ||
Trygve Lysaker forteller at [[Rikard Kaarbø]] stiftet Harstad Arbeiderforening i 1893. Det skulle være en velferdsinstitusjon for arbeidere, der partipolitikk var bannlyst, men året etter kom det til politisk uro i foreningen. Det var strid mellom høyre- og venstrefolk, og det ble innkalt til ekstraordinær generalforsamling, der snekkermester Nils Andreas Hunstad skal ha blitt valgt til ny formann. '''[[Harstad Arbeidersamfund]]''' ble altså stiftet høsten [[1894]], men hadde sin forløper fra 1893. Lik andre [[Arbeidersamfunn]] på den tiden, var Arbeidersamfundet et [[Venstre]]-foretak etter modell av sosiologen [[Eilert Sundt]]. Høsten [[1899]] vedtok styret å føre opp eget hus i [[sveitserstil]] i Storgaten 18 på Harstad. Bygget sto ferdig og ble første gang tatt i bruk [[17. mai]] [[1900]]. </onlyinclude> | Trygve Lysaker forteller at [[Rikard Kaarbø]] stiftet Harstad Arbeiderforening i 1893. Det skulle være en velferdsinstitusjon for arbeidere, der partipolitikk var bannlyst, men året etter kom det til politisk uro i foreningen. Det var strid mellom høyre- og venstrefolk, og det ble innkalt til ekstraordinær generalforsamling, der snekkermester Nils Andreas Hunstad skal ha blitt valgt til ny formann. '''[[Harstad Arbeidersamfund]]''' ble altså stiftet høsten [[1894]], men hadde sin forløper fra 1893. Slik har framstillingen vært - siden Lysakers verk om Trondenes bygdebok kom ut. Seinere er det dokumentert at den omtalte arbeiderforeningen ikke hadde noe med Arbeidersamfundet å gjøre. Lik andre [[Arbeidersamfunn]] på den tiden, var Arbeidersamfundet et [[Venstre]]-foretak etter modell av sosiologen [[Eilert Sundt]]. Høsten [[1899]] vedtok styret å føre opp eget hus i [[sveitserstil]] i Storgaten 18 på Harstad. Bygget sto ferdig og ble første gang tatt i bruk [[17. mai]] [[1900]]. </onlyinclude> | ||
{{thumb høyre|Ti smaa negerbarn 1954.jpg|«Samfundet» ble i etterkrigstida benyttet av Harstad Amatørteater som ble stiftet i 1954 og hadde Samfundet som teatersal i mange år fremover. Her et scenebilde fra Agatha Christies «Ti små negerbarn» i 1954. Instruktør var Gudrun Følling. Medvirkende: Harald Jørgensen, Kåre Jensen, Sollaug Kaasen, Grethe Aas, Bjørn Rynning, Alf Wiig, Knut Eriksen, [[Arne Kristoffersen]], [[Ada-Marie Borgersen]], Torbjørn Bassøe og Harald Olsen.}} | {{thumb høyre|Ti smaa negerbarn 1954.jpg|«Samfundet» ble i etterkrigstida benyttet av Harstad Amatørteater som ble stiftet i 1954 og hadde Samfundet som teatersal i mange år fremover. Her et scenebilde fra Agatha Christies «Ti små negerbarn» i 1954. Instruktør var Gudrun Følling. Medvirkende: Harald Jørgensen, Kåre Jensen, Sollaug Kaasen, Grethe Aas, Bjørn Rynning, Alf Wiig, Knut Eriksen, [[Arne Kristoffersen]], [[Ada-Marie Borgersen]], Torbjørn Bassøe og Harald Olsen.}} | ||
Da tidligere rådmann i Harstad, [[Magnar Hellebust]] leverte foreningens første protokoll til Harstad folkebibliotek var det for å sikre oppbevaringen av en kulturskatt. Men protokollen forsvant fra [[Harstad bibliotek]]. | Da tidligere rådmann i Harstad, [[Magnar Hellebust]] leverte foreningens første protokoll til Harstad folkebibliotek var det for å sikre oppbevaringen av en kulturskatt. Men protokollen forsvant fra [[Harstad bibliotek]]. | ||
I [[Årbok for Harstad]] 2010 fortelles det at den bortkomne | I [[Årbok for Harstad]] 2010 fortelles det at den bortkomne stiftelsesprotokollen hadde en passus om snekker Vaagen som samlet en del menn i kommunelokalet på Harstad den 17.september 1894 for å danne arbeidersamfunn. Med redaktør [[Peter Oluf Klinge |Klinge]] som dirigent ble der nedsatt et midlertidig styre med farver Fossum som formann. Etter som det var den rabulistisk anlagte venstremann P. O. Klinge som fikk æren av å lede møtet er det allerede her klargjort at dette var et foretak bygget over samme lest som i resten av landet. | ||
'''I de følgende avsnitt går vi fram til foreningens 20. år.''' | '''I de følgende avsnitt går vi fram til foreningens 20. år.''' | ||
== Utvidelser == | == Utvidelser == | ||
Arbeidersamfundet kom tidlig til kort med å tilfredsstille alle behov, derfor ble styret i [[1904]] pålagt å legge fram plan og kostnadsoverslag på diverse utvidelser og ombygginger av lokalene. Ingeniør [[Reidar Kaarbø]] ble valgt til å lede dette arbeidet. | Arbeidersamfundet kom tidlig til kort med å tilfredsstille alle behov, derfor ble styret i [[1904]] pålagt å legge fram plan og kostnadsoverslag på diverse utvidelser og ombygginger av lokalene. Ingeniør [[Reidar Kaarbø]] ble valgt til å lede dette arbeidet. | ||
Da Kaarbøs komite kom i arbeid ble de snart enige om å lage et tilbygg i tre, som kom til å romme kjøkkenfasilitetene. Det ble tatt opp lån på 3.500 kroner, som dekket både materialer og arbeid som ble utført av snekkerne Vågen og Fossum, og måtte «siges at være et ualmindelig smukt og godt arbeid der geråder begge til megen ære». Da bygging av galleriet i salen kom opp igjen i februar [[1909]] fikk snekker Vaagen tilslaget på sitt anbud på kr 275,- for arbeidet. De 20 kronene han ba om etter at arbeidet var fullført våren 1909, fikk han imidlertid ikke utbetalt før våren [[1911]]. | Da Kaarbøs komite kom i arbeid ble de snart enige om å lage et tilbygg i tre, som kom til å romme kjøkkenfasilitetene. Det ble tatt opp lån på 3.500 kroner, som dekket både materialer og arbeid som ble utført av snekkerne Vågen og Fossum, og måtte «siges at være et ualmindelig smukt og godt arbeid der geråder begge til megen ære». Da bygging av galleriet i salen kom opp igjen i februar [[1909]] fikk snekker Vaagen tilslaget på sitt anbud på kr 275,- for arbeidet. De 20 kronene han ba om etter at arbeidet var fullført våren 1909, fikk han imidlertid ikke utbetalt før våren [[1911]]. | ||