Skribenter
15 705
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
(Fiksa onlyinclude og standard artikkelåpning) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
«'''Til- og ombygging af Samfundets lokale'''», som kom fram til et vedtak om å sprenge ut kjeller til lokaler som kunne leies ut til «større spiseforretning eller dampkjøkken». Voldmester Rockvam hadde utarbeidet planen og kostnadsoverslaget, som lød på 10.000 kroner. Så ble det søkt om lån og anmodet om faglig bistand. Vi merker oss at det var foreningens formann, Harald Gustavsen og agent [[Hans Simonsen-Sparboe|Simonsen-Sparboe]], som begge var ihuga sosialdemokrater, som later til å ha styrt foreningen i denne retning. | «'''Til- og ombygging af Samfundets lokale'''», som kom fram til et vedtak om å sprenge ut kjeller til lokaler som kunne leies ut til «større spiseforretning eller dampkjøkken». Voldmester Rockvam hadde utarbeidet planen og kostnadsoverslaget, som lød på 10.000 kroner. Så ble det søkt om lån og anmodet om faglig bistand. Vi merker oss at det var foreningens formann, Harald Gustavsen og agent [[Hans Simonsen-Sparboe|Simonsen-Sparboe]], som begge var ihuga sosialdemokrater, som later til å ha styrt foreningen i denne retning. | ||
Seks anbud på sprengings- og murarbeidet ble behandlet i mars [[1914]], der Lars Nordang ble den som fikk tilslaget. Han var mer enn 1 krone og 70 øre billigere på sprengningsarbeidet, men også over 1 krone dyrere på oppsettingen av [[Ålesundsmur]]en enn noen av de øvrige fem anbyderne. | Seks anbud på sprengings- og murarbeidet ble behandlet i mars [[1914]], der Lars Nordang ble den som fikk tilslaget. Han var mer enn 1 krone og 70 øre billigere på sprengningsarbeidet, men også over 1 krone dyrere på oppsettingen av [[Ålesundsmur]]en enn noen av de øvrige fem anbyderne. | ||
Som alle andre større utbygginger ble det også her en del overraskelser og tilleggskostnader. Nordang ville ha 250 kroner for ei steintrapp til hovedinngangen, men det ble tretrapp, etter som snekker Fossum opplyste at den ville komme på om lag kr 85,-. Det måtte lages lysgrav rundt bygningen, og ny grøft for vann og avløp ble spreng ut til Storgaten. | Som alle andre større utbygginger ble det også her en del overraskelser og tilleggskostnader. Nordang ville ha 250 kroner for ei steintrapp til hovedinngangen, men det ble tretrapp, etter som snekker Ole Fossum opplyste at den ville komme på om lag kr 85,-. Det måtte lages lysgrav rundt bygningen, og ny grøft for vann og avløp ble spreng ut til Storgaten. | ||
Byggmester N. A. Seljestad, [[Harstad]] fikk tilslaget på snekkerarbeidet med et forlangende på 2.900 kroner. Nå la kassereren fram sitt overslag over byggekostnadene og de vedtok å forhøye lånet med 3. 000 kroner. | Byggmester N. A. Seljestad, [[Harstad]] fikk tilslaget på snekkerarbeidet med et forlangende på 2.900 kroner. Nå la kassereren fram sitt overslag over byggekostnadene og de vedtok å forhøye lånet med 3. 000 kroner. | ||
Blant de fire som i desember 1914 ga anbud på maling av kjelleretasjen var det kjente malernavn som [[Bernhard Gaarde]], Bakkeli & Eilertsen og [[Amandus Alsaker]], der sistnevnte vant uten at vi kjenner anbudssummen. | Blant de fire som i desember 1914 ga anbud på maling av kjelleretasjen var det kjente malernavn som [[Bernhard Gaarde]], Bakkeli & Eilertsen og [[Amandus Alsaker]], der sistnevnte vant uten at vi kjenner anbudssummen. | ||
| Linje 24: | Linje 24: | ||
== De første leietakerne == | == De første leietakerne == | ||
[[Fil:Bakermester Jørgen Johansen 1. tenor.jpg|thumb|Bakermester Jørgen Johansen, som også var 1.tenor i [[Harstad Mandskor]] ble første leietaker etter utbyggingen av "Samfundet"]] | [[Fil:Bakermester Jørgen Johansen 1. tenor.jpg|thumb|Bakermester Jørgen Johansen, som også var 1.tenor i [[Harstad Mandskor]] ble første leietaker etter utbyggingen av "Samfundet"]] | ||
I samme møte som Alsaker ble antatt til å utføre malerarbeidet, ble styreformannen bemyndiget til å leie ut butikken i søndre fløy til [[baker Jørgen Johansen]] for kr 35,- per måned. Foreningen skulle da besørge en rimelig innredning med reoler og inntil 10 skuffer. For å finne slik innredning dro formannen, | I samme møte som Alsaker ble antatt til å utføre malerarbeidet, ble styreformannen bemyndiget til å leie ut butikken i søndre fløy til [[baker Jørgen Johansen]] for kr 35,- per måned. Foreningen skulle da besørge en rimelig innredning med reoler og inntil 10 skuffer. For å finne slik innredning dro formannen, [[Anton Edvard Carlsen]] og [[Johan Markussen]] til [[Kasfjord]] for å se på en butikkinnredning hos [[Sevald Lund]]. 2. januar [[1915]] behandlet styret to søknader. Fru Kristiansen ville leie lokale til kafe, og frk Berny Kristiansen ville ha lokaler til kolonial og manufakturforretning. Byggekomiteen fikk ta avgjerd for Samfundet på beste måte, sier protokollen – uten at vi vet hvem av de to som dro i land kontrakten. | ||
== Kjøp av tomta – Storgaten 18 == | == Kjøp av tomta – Storgaten 18 == | ||
| Linje 31: | Linje 31: | ||
== Pedell == | == Pedell == | ||
Vaktmestertjenesten ved Samfundet virker stadig vekk å ha vært til behandling. I februar 1904 møttes huskomiteen som satte opp forslag til instruks for pedellen i ni paragrafer som styret vedtok med en liten endring. Men ingen av søkerne til pedellposten ble ansett kvalifisert, så den saken ble utsatt. Først i mars [[1905]] ble Olaf S. Madsen ansatt som pedell ut året 1905. Man hadde gått inn for å ansette pedell på åremål; ett år av gangen. I januar [[1906]] ble Jens Nilsen pedell for 1906 med kr 300,- per år. Men da han nektet å foreta rundvask av lokalene uten å få ekstra-godtgjørelse for dette, ble han avskjediget, til fratredelse den 1. oktober 1906. | Vaktmestertjenesten ved Samfundet virker stadig vekk å ha vært til behandling. I februar 1904 møttes huskomiteen som satte opp forslag til instruks for pedellen i ni paragrafer som styret vedtok med en liten endring. Men ingen av søkerne til pedellposten ble ansett kvalifisert, så den saken ble utsatt. Først i mars [[1905]] ble Olaf S. Madsen ansatt som pedell ut året 1905. Man hadde gått inn for å ansette pedell på åremål; ett år av gangen. I januar [[1906]] ble Jens Nilsen pedell for 1906 med kr 300,- per år. Men da han nektet å foreta rundvask av lokalene uten å få ekstra-godtgjørelse for dette, ble han avskjediget, til fratredelse den 1. oktober 1906. | ||
Ei uke seinere ble snekker Waagen tilbudt stillingen, om han godtok 20 kroner per måned i lønn. I motsatt fall ville man ansette Katrine Johansen, Stjernekreds. Året etter ble imidlertid Waagens engasjement forlenget med «tre måneders oppsigelse». I februar 1913 «referertes skriv fra vaktmesteren» der han sa opp sin stilling fra 15. mars førstkommende. Da besluttet man å avertere stillingen med en lønn på kr 300,- per år. Men dette kan ikke ha vært nok, for i styremøte 9. mars 1913 besluttet man å utlyse stillingen på ny, nå med kr 360,- per år i lønn. | Ei uke seinere ble snekker Waagen tilbudt stillingen, om han godtok 20 kroner per måned i lønn. I motsatt fall ville man ansette Katrine Johansen, Stjernekreds. Året etter ble imidlertid Waagens engasjement forlenget med «tre måneders oppsigelse». I februar 1913 «referertes skriv fra vaktmesteren» der han sa opp sin stilling fra 15. mars førstkommende. Da besluttet man å avertere stillingen med en lønn på kr 300,- per år. Men dette kan ikke ha vært nok, for i styremøte 9. mars 1913 besluttet man å utlyse stillingen på ny, nå med kr 360,- per år i lønn. | ||