Skribenter
15 705
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb høyre|Harstad_Arbeidersamfund.jpg|Bygningen til Harstad Arbeidersamfund står slik den ble bygd i 1900, bortsett fra at den i ca. [[1913]] ble løftet og satt på grunnmur. Til høyre ses [[Storgaten (Harstad)|Storgaten]] 16, som var heimen til maskinist [[Magdalus Kristiansen]].|[[Gunnar Reppen]] 2008.}} | <onlyinclude>{{thumb høyre|Harstad_Arbeidersamfund.jpg|Bygningen til Harstad Arbeidersamfund står slik den ble bygd i 1900, bortsett fra at den i ca. [[1913]] ble løftet og satt på grunnmur. Til høyre ses [[Storgaten (Harstad)|Storgaten]] 16, som var heimen til maskinist [[Magdalus Kristiansen]].|[[Gunnar Reppen]] 2008.}} | ||
[[Fil:Rikard Kaarbo.jpg|thumb|En forstørret utgave av porterttet av Rikard Kaarbø har alltid hengt på veggen i "Samfundet" ( Ukjent fotograf)]] | [[Fil:Rikard Kaarbo.jpg|thumb|En forstørret utgave av porterttet av Rikard Kaarbø har alltid hengt på veggen i "Samfundet" (Ukjent fotograf)]] | ||
<noinclude>{{thumb høyre|Arbeidersamfundet 3.jpg|Arbeidersamfundet, antakelig i juni [[1945]]. Helt til venstre på bygningen hadde [[Ottar Kvendseth]] butikk for kontorrekvisita, så fulgte kolonialforretningen til [[Antonette Simonsen Rød]] og [[Johannessens Akcidenstrykkeri]] lengst til høyre. Huset til høyre, Storgaten 16 tilhørte (Kristian) Magdalus (Neumann) Kristiansen og seinere [[Erling Grønlie]], og bak det skimtes «Spinneriet».}}</noinclude> | <noinclude>{{thumb høyre|Arbeidersamfundet 3.jpg|Arbeidersamfundet, antakelig i juni [[1945]]. Helt til venstre på bygningen hadde [[Ottar Kvendseth]] butikk for kontorrekvisita, så fulgte kolonialforretningen til [[Antonette Simonsen Rød]] og [[Johannessens Akcidenstrykkeri]] lengst til høyre. Huset til høyre, Storgaten 16 tilhørte (Kristian) Magdalus (Neumann) Kristiansen og seinere [[Erling Grønlie]], og bak det skimtes «Spinneriet».}}</noinclude> | ||
Trygve Lysaker forteller at [[Rikard Kaarbø]] stiftet Harstad Arbeiderforening i 1893. Det skulle være en velferdsinstitusjon for arbeidere, der partipolitikk var bannlyst, men året etter kom det til politisk uro i foreningen. Det var strid mellom høyre- og venstrefolk, og det ble innkalt til ekstraordinær generalforsamling, der snekkermester Nils Andreas Hunstad skal ha blitt valgt til ny formann. Av denne framstillingen har man trodd at '''[[Harstad Arbeidersamfund]]''' som altså ble stiftet høsten [[1894]] hadde sin forløper fra 1893. Seinere er det dokumentert at den omtalte arbeiderforeningen ikke hadde noe med Arbeidersamfundet å gjøre. Lik andre [[Arbeidersamfunn]] på den tiden, var Arbeidersamfundet et [[Venstre]]-foretak etter modell av sosiologen [[Eilert Sundt]]. Høsten [[1899]] vedtok styret å føre opp eget hus i [[sveitserstil]] i Storgaten 18 på Harstad. Bygget sto ferdig og ble første gang tatt i bruk [[17. mai]] [[1900]]. </onlyinclude> | Trygve Lysaker forteller at [[Rikard Kaarbø]] stiftet Harstad Arbeiderforening i 1893. Det skulle være en velferdsinstitusjon for arbeidere, der partipolitikk var bannlyst, men året etter kom det til politisk uro i foreningen. Det var strid mellom høyre- og venstrefolk, og det ble innkalt til ekstraordinær generalforsamling, der snekkermester Nils Andreas Hunstad skal ha blitt valgt til ny formann. Av denne framstillingen har man trodd at '''[[Harstad Arbeidersamfund]]''' som altså ble stiftet høsten [[1894]] hadde sin forløper fra 1893. Seinere er det dokumentert at den omtalte arbeiderforeningen ikke hadde noe med Arbeidersamfundet å gjøre. Lik andre [[Arbeidersamfunn]] på den tiden, var Arbeidersamfundet et [[Venstre]]-foretak etter modell av sosiologen [[Eilert Sundt]]. Høsten [[1899]] vedtok styret å føre opp eget hus i [[sveitserstil]] i Storgaten 18 på Harstad. Bygget sto ferdig og ble første gang tatt i bruk [[17. mai]] [[1900]]. </onlyinclude> | ||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Da tidligere rådmann i Harstad, [[Magnar Hellebust]] leverte foreningens første protokoll til Harstad folkebibliotek var det for å sikre oppbevaringen av en kulturskatt. Men protokollen forsvant fra [[Harstad bibliotek]]. | Da tidligere rådmann i Harstad, [[Magnar Hellebust]] leverte foreningens første protokoll til Harstad folkebibliotek var det for å sikre oppbevaringen av en kulturskatt. Men protokollen forsvant fra [[Harstad bibliotek]]. | ||
I [[Årbok for Harstad]] 2010 fortelles det at den bortkomne stiftelsesprotokollen hadde en passus om snekker Vaagen som samlet en del menn i kommunelokalet på Harstad den 17.september 1894 for å danne arbeidersamfunn. Med redaktør [[Peter Oluf Klinge |Klinge]] som dirigent ble der nedsatt et midlertidig styre med farver Fossum som formann. Etter som det var den rabulistisk anlagte venstremann P. O. Klinge som fikk æren av å lede møtet er det allerede her klargjort at dette var et foretak bygget over samme lest som i resten av landet. | I [[Årbok for Harstad]] 2010 fortelles det at den bortkomne stiftelsesprotokollen hadde en passus om snekker Vaagen som samlet en del menn i kommunelokalet på Harstad den 17.september 1894 for å danne arbeidersamfunn. Med redaktør [[Peter Oluf Klinge |Klinge]] som dirigent ble der nedsatt et midlertidig styre med farver Fossum som formann. Etter som det var den rabulistisk anlagte venstremann [[Peter Oluf Klinge|P. O. Klinge]] som fikk æren av å lede møtet, er det allerede her klargjort at dette var et foretak bygget over samme lest som i resten av landet. | ||
'''I de følgende avsnitt går vi fram til foreningens 20. år.''' | '''I de følgende avsnitt går vi fram til foreningens 20. år.''' | ||