Harstad Elektrisitetsverk: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb høyre|Nicolai Saxegaard.jpg| Nicolai Saxegaard, tidligere ordfører i byen og initiativtaker til Harstad kommunale Elektrisitetsverk. Han ble også verkets først styreformann.}}

'''Harstad Kommunale Elektrisitetsverk''' (Harstad Elektrisitetsverk) ble etablert [[9. juli]] [[1909]]. Det første styret bestod av ingeniørene [[Nicolai Saxegaard]], [[Simon Moe]] og [[Th. Smith Sunde]]. Den første kraften kom fra [[Gausvik Uldvarefabrik]], som hadde eget kraftverk ved [[Gausvikelva]]. Det ble bygd egen kraftverksbygning og en 25 km lang kraftlinje til [[Harstad]]. Den første generatoren var på 250 kW og ble startet [[19. september]] [[1910]]. Allerede året etter ble produksjonen doblet uten at det viste seg å dekke behovet. Elektrisitetsverket sikret seg derfor rettighetene til hele vassdraget i [[1915]]. I en styreprotokoll fra 1918 fremgår at man begynnte å kalle selskapet for [[Harstad Elektrisitetsverk|Harstad Kraftverk]] - et navn som senere kom til å bli vanlig.   

Skipsingeniør Simon Moe flyttet til Tromsø i 1910 for å bli forretningsfører i TADS (som i 1922 skiftet navn til [[TFDS]]). Han ble den første adm. direktør i TADS fra [[1912]] til [[1917]]. [[Andreas Vorren]] tok Moes plass i styret i elektrisitetsverket i [[1910]].

Fra [[Trondenes kommune]] kom det krav om at linjenettet skulle bygges ut til de nærliggende tettstedene rundt byen – [[Sama (Harstad)|Sama]] og [[Seljestad (Harstad)|Seljestad]]. Kravet var begrunnet med at kraftlinjen fra [[Gausvik]] gikk over Trondenes kommunes grunn. I [[1917]] ble det ordnet slik at også [[Kanebogen]] og [[Medkila]] fikk strøm fra Harstad Elektrisitetsverk. Etter at [[Gausvik lysverk]] ble skilt ut i [[1920]], hadde bedriften seks ansatte. Saxegaard var formann fra [[1909]]-[[1918]]. [[Erland Frisvold]] kom inn i styret i [[1913]] og ble formann i [[1918]].

Karl Formo var verkets første elektromontør.

I [[1970]] ble bedriften innlemmet i [[Sør-Troms Elforsyning]].