Skribenter
95 092
redigeringer
Harstad Elektrisitetsverk: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
m (→Kilder) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (6 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb | {{thumb|Nicolai Saxegaard.jpg| Nicolai Saxegaard, tidligere ordfører i byen og initiativtaker til Harstad kommunale Elektrisitetsverk. Han ble også verkets først styreformann.}} | ||
'''Harstad Kommunale Elektrisitetsverk''' (Harstad Elektrisitetsverk) ble etablert [[9. juli]] [[1909]]. Det første styret bestod av ingeniørene [[Nicolai Saxegaard]], [[Simon Moe]] og [[Th. Smith Sunde]]. Den første kraften kom fra [[Gausvik Uldvarefabrik]], som hadde eget kraftverk ved [[Gausvikelva]]. Det ble bygd egen kraftverksbygning og en 25 km lang kraftlinje til [[Harstad]]. Den første generatoren var på 250 kW og ble startet [[19. september]] [[1910]]. Allerede året etter ble produksjonen doblet uten at det viste seg å dekke behovet. Elektrisitetsverket sikret seg derfor rettighetene til hele vassdraget i [[1915]]. I en styreprotokoll fra 1918 fremgår at man begynnte å kalle selskapet for [[Harstad Elektrisitetsverk|Harstad Kraftverk]] - et navn som senere kom til å bli vanlig. | '''Harstad Kommunale Elektrisitetsverk''' (Harstad Elektrisitetsverk) ble etablert [[9. juli]] [[1909]]. Det første styret bestod av ingeniørene [[Nicolai Saxegaard]], [[Simon Moe]] og [[Th. Smith Sunde]]. Den første kraften kom fra [[Gausvik Uldvarefabrik]], som hadde eget kraftverk ved [[Gausvikelva]]. Det ble bygd egen kraftverksbygning og en 25 km lang kraftlinje til [[Harstad]]. Den første generatoren var på 250 kW og ble startet [[19. september]] [[1910]]. Allerede året etter ble produksjonen doblet uten at det viste seg å dekke behovet. Elektrisitetsverket sikret seg derfor rettighetene til hele vassdraget i [[1915]]. I en styreprotokoll fra 1918 fremgår at man begynnte å kalle selskapet for [[Harstad Elektrisitetsverk|Harstad Kraftverk]] - et navn som senere kom til å bli vanlig. | ||
{{thumb|Annonse fra Harstad Kraftverk i Folkeviljen 24.8.1922.jpg|Annonse i [[Folkeviljen]] 24. august 1922|[[Gunnar E. Kristiansen]]}} | |||
Skipsingeniør Simon Moe flyttet til Tromsø i 1910 for å bli forretningsfører i TADS (som i 1922 skiftet navn til [[TFDS]]). Han ble den første adm. direktør i TADS fra [[1912]] til [[1917]]. [[Andreas Vorren]] tok Moes plass i styret i elektrisitetsverket i [[1910]]. | Skipsingeniør Simon Moe flyttet til Tromsø i 1910 for å bli forretningsfører i TADS (som i 1922 skiftet navn til [[TFDS]]). Han ble den første adm. direktør i TADS fra [[1912]] til [[1917]]. [[Andreas Vorren]] tok Moes plass i styret i elektrisitetsverket i [[1910]]. | ||
Fra [[Trondenes kommune]] kom det krav om at linjenettet skulle bygges ut til de nærliggende tettstedene rundt byen – [[Sama]] og [[Seljestad]]. Kravet var begrunnet med at kraftlinjen fra [[Gausvik]] gikk over Trondenes kommunes grunn. I [[1917]] ble det ordnet slik at også [[Kanebogen]] og [[Medkila]] fikk strøm fra Harstad Elektrisitetsverk. Etter at [[Gausvik lysverk]] ble skilt ut i [[1920]], hadde bedriften seks ansatte. Saxegaard var formann fra [[1909]]-[[1918]]. [[Erland Frisvold]] kom inn i styret i [[1913]] og ble formann i [[1918]]. | Fra [[Trondenes kommune]] kom det krav om at linjenettet skulle bygges ut til de nærliggende tettstedene rundt byen – [[Sama (Harstad)|Sama]] og [[Seljestad (Harstad)|Seljestad]]. Kravet var begrunnet med at kraftlinjen fra [[Gausvik]] gikk over Trondenes kommunes grunn. I [[1917]] ble det ordnet slik at også [[Kanebogen]] og [[Medkila]] fikk strøm fra Harstad Elektrisitetsverk. Etter at [[Gausvik lysverk]] ble skilt ut i [[1920]], hadde bedriften seks ansatte. Saxegaard var formann fra [[1909]]-[[1918]]. [[Erland Frisvold]] kom inn i styret i [[1913]] og ble formann i [[1918]]. | ||
Karl Formo var verkets første elektromontør. | Karl Formo var verkets første elektromontør. | ||
Stadsingeniør Hans Angell Krabbe fungerte også som verkets bestyrer fra 1910 til 1913. Deretter ble en separat bestyrer ansatt til [[1920]], hvoretter de to stillingene igjen ble slått sammen. Driftsbestyrer for verket, Hall-Henriksen, døde [[23. mars]] [[1940]] og Samuel Johansen ble konstituert som driftsbestyrer ved krigsutbruddet og direktør for [[Vågsfjord Kraftselskap]] | == Driftsbestyrere== | ||
Stadsingeniør Hans Angell Krabbe fungerte også som verkets bestyrer fra 1910 til 1913. Deretter ble en separat bestyrer ansatt til [[1920]], hvoretter de to stillingene igjen ble slått sammen. Driftsbestyrer for verket, Sigurd Hall-Henriksen, døde [[23. mars]] [[1940]] og Samuel Johansen ble konstituert som driftsbestyrer ved krigsutbruddet og direktør for [[Vågsfjord Kraftselskap]] ett år senere. I [[1964]] var Kaare Føring bestyrer. | |||
I [[1970]] ble bedriften innlemmet i [[Sør-Troms Elforsyning]]. | I [[1970]] ble bedriften innlemmet i [[Sør-Troms Elforsyning]]. | ||
| Linje 23: | Linje 24: | ||
[[Kategori:Etableringer i 1909]] | [[Kategori:Etableringer i 1909]] | ||
[[Kategori:Fusjoner i 1965]] | [[Kategori:Fusjoner i 1965]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Elektrisitetsverk]] | ||