Harstad Samvirkelag: Forskjell mellom sideversjoner

'''Harstad Samvirkelag''' hadde sin opprinnelse i [[1920]], da det ble gjort en del forarbeid før

Harstad Kooperative Forening ble stiftet på en generalforsamling 31. januar [[1921]]. Første formann var lærer [[Tøllef N. Leithe]] og blant de senere framhever vi gjerne [[Andreas A. Moen]]. [[Ingvald Hofsø]] ble ansatt som foreningens første bestyrer.  

Generalforsamlingen [[1935]] endret navnet til Harstad Samvirkelag S/L. Og dette navnet ble beholdt til de store fusjoneringene innen forbrukerkooperasjonen kom rundt siste århundreskifte.

Til og med [[1952]] ble det tilbakebetalt kr 93.000,- i provisjon til medlemmene i den tiden laget hadde virket, og laget hadde da opparbeidet en formue på 90.000,-. Bestyrer Henry Halsebø tiltrådte i 1952. Omsetningen det året ble på 510.000,-.

== Ekspansiv utvikling ==

Etter hvert falt navnet Harstad Samvirkelag bort og ble til Mega, Prix, Obs og Coop Marked.

[[Artikkelen er under arbeid]].

16. januar [[1921]] ble det avviklet et møte med deltagelse av lærer [[Tøllef N. Leithe]], typograf [[Peder L. Hanssen]], mekaniker Øyvin Jensen, baker [[Peder Moen]], kopperslager Jens Hansen, kjører [[Andreas A. Moen]] og agent Ingvald S. Hofsø. Disse dannet en arbeidskomité med sikte på å stifte ei kooperativ forening. Komiteen kalkulerte med 200 medlemmer og en årlig omsetning på 200 000 kroner og et netto overskudd på kr. 4 000,-. Komiteen påla seg også å framskaffe egnet forretningslokale, og legge fram lovutkast for en stiftende generalforsamling.  

== Stiftelsesmøtet ==

Etter å ha avertert i [[Lofotposten]] og Folkeviljen, meldte det seg 26 søkere til stillingen som bestyrer. I generalforsamling 22. februar 1921 ble Ingvald S. Hofsø ansatt med 46 av 67 avgitte stemmer. Vilkårene som ble stilt var blant annet at bestyreren måtte stille en garantipolise på 8 000 kroner og at lønn ville bli utbetalt med 500 kroner per måned fra 1. mars 1921.

== Oppstart ==

   

== Kredittsalg ==

I august ble det gjort framstøt for å skaffe medlemmene rimelig brensel. Det ble opptatt bestilling, og ei skøyte med ved ankom, slik at folk kunne hente brenslet ved skipssida.  

Ved årsskiftet 1921-1922 hadde foreningen 293 medlemmer, noe som skyldtes de sesongmessige til- og fraflytninger. Men hva som var mer kritisk, var at bare 42 av dem hadde betalt fullt innskudd på 60 kroner. 86 hadde betalt 45 kroner, og resten hadde bare betalt innskrivingspengene.

== Årsberetning for 1922 ==

== Nye lokaler og planer om NKL-lager ==

Snart ble det slått frampå om å erverve gården som lå sentralt i byen, og hadde stort potensial for å kunne selge til langt flere enn før. Allerede i styremøte 1. desember 1925 ble Andreas Moen, Halfdan Hansen og Ingvald Hofsø pålagt å møte på sakfører Kinds kontor dagen etter for å få i stand en kjøpekontrakt på gården. Men overdragelsen fant ikke sted før i [[1927]], og da med «påstående hus og tilliggende tomt til [[Hans Egedes gate (Harstad)|Hans Egedes gt]].». Da ble kjøpesummen satt lik eiendommens påhvilende gjeld, kr 42.000,-.

Flere egglag i [[Nord-Norge]] hadde slått seg sammen i [[Nord-Norges Eggcentral]]. Her så styret i Harstad kooperative Forening en god mulighet til å få til et organisert samvirke mellom produksjonssamvirke og forbrukersamvirke. I følge hovedkilden til denne artikkelen ble det 11. februar 1925 inngått en overenskomst mellom samvirkelaget, eggsentralen og [[Harstad egglag]]: Egglaget skulle levere sine egg til samvirkelaget som skulle være mottak, sørge for veiing, omsetting og oppgjør for leveransen. For dette ble samvirkelaget tilgodesett med 3 % av omsetningen. Det er selvsagt mulig at den formelle avtalen ikke ble signert før, men allerede på foreningen generalforsamling 16. mars [[1924]] ble «Eggcentralens regnskap med beretning» framlagt. Imidlertid virker dette noe usikkert, og den sannsynlige sammenhengen i saken kan jo for eksempel være at samarbeidet har blitt formalisert i 1923, og at de som skrev framstillingen i [[1996]] har skrevet feil årstall.  

Dessverre sier ikke avisreferatet i Folkeviljen den 17. mars 1924 noe om utfallet av behandlingen av saken, det blir kun referert til at hele det sittende styret ble gjenvalgt, samt at omsetningen var i overkant av 195.000 og at overskuddet på kr 2.644,64 i sin helhet ble anvendt til avskriving og reservefondet. Men ellers fortelles det at [[Sigurd Simensen]] holdt et foredrag om varefordyrelsen og kooperasjonen.  

== Krigstid ==  

På styremøte i Harstad Samvirkelag 9. april [[1940]] kom man fram til at frk Hansen måtte overta den daglige ledelsen om bestyreren fikk mobiliseringsordre. På møtet var Halfdan Hansen, Andreas Moen, Anna Bull, Borghild Steiro, Chr. Lindstrøm og Ingv. Granås samt bestyrer Gunnar Lorentzen og frøknene Hansen og Nilsen av betjeningen.  

== 25 år ==

31. august [[1946]] ble samvirkelagets 25-årsjubileum behørig markert på [[BSIN|«Gymnastikken»; Befalsskolens gymnastikksal]] med 300 festkledde mennesker rundt de pent dekkede bord. Festdeltagerne var medlemmer fra eget lag, representanter for Troms Kooperative Distriktslag, fra kommunene [[Harstad kommune|Harstad]], [[Trondenes kommune|Trondenes]] og [[Sandtorg kommune|Sandtorg]] og fra nabosamvirkelagene i [[Trondenes Samvirkelag|Vågen]], [[Kvæfjord Samvirkelag|Kvæfjord]] og [[Skånland Samvirkelag|Skånland]].   

Det var Birger Arntsen som sto for serveringen – til en pris av kr 3,50 per person. Andreas Moen fikk æren av å holde lagets festtale. Det falt seg kanskje naturlig da han var en av stifterne og dermed den i styret med lengst erfaring. I talen sin framhevet han at kooperasjonen er bærer av en ny tid, en ny idé, som har som et av sine mål å høyne det arbeidende folks levestandard og tankeliv. Han hadde også fokus på at kooperasjonens idé har vunnet internasjonalt ry, og at «vi her på Harstad må, med alle krefter være med og bringe glans over Harstad Samvirkelag, og derved også den kooperative idé. Det er vi små i samfunnet som skal bringe fornyelse til en syk verden, og veien går gjennom samvirke.»

Etter at de beslaglagte radioer var tilbakelevert etter krigen var det fortsatt en god del som manglet radioapparat, og i [[1950]] begynte salget av «Prior3» og den noe større «Cremona». Litt seinere fikk laget også forhandlingsrett på vaskemaskiner og flere merker elektriske komfyrer. Folk kjøpte også mel og margarin for hele vinteren, så slapp man å bli fri – om snøfonnene satte stopper for vareleveransene, men da dette ble for tungvint å bringe ut per varesykkel, gikk laget til anskaffelse av en lett Bedford lastebil i [[1951]]. På samme tidspunkt startet også salg av manufaktur og skotøy, og fra [[1954]] ble forretningslokalet i gårdens 2. etasje klargjort for disse varene.

== Lagets bestyrere ==

*Henry Halsebø: 1952 – 1993 (disponent fra 1968)

*Njål Stokkenes: 1993 – 1993

== Styreformenn ==

*Tøllef N. Leithe: 1921 – 1931

*Hansen, Halfdan: 1934 – 1948

*Nilsen, Amund: 1948 – 1951

*Sørvoll, Johs.: 1983 – 1985

*Olsen, Leif J.: 1985 – 1993

== Kilder ==

*Heide, Bendiks: ''Harstad Samvirkelag 50 år: 1921-1971'', Harstad 1971.

*Olsen, Leif J. Og Henry Halsebø: «Harstad Samvirkelag» i ''Fra landhandel til stormarked'' (red) Hansen, Leif-Harry, Tromsø 1996

*[[Steinnes, Kristian]]: ''Ved egne krefter: Harstads historie 1904-2004''

*Referat fra Troms stifts kooperative fællesmøte avholdt i [[Tromsø]] den 20/4 1908, Tromsø 1908

[[Kategori:Harstad Samvirkelag|  ]]

[[Kategori:Harstad kommune]]

[[Kategori:Etableringer i 1921]]

[[Kategori:Samvirkelag]]

[[Kategori:Coop NKL]]