Harstad Uldvarefabrik: Forskjell mellom sideversjoner

Tillegg
(Satt inn illustrasjon)
(Tillegg)
Linje 12: Linje 12:
I [[1924]] hadde man planer klare for videre utbygging av tomten, men de vanskelige tidene hindret dette. Like etter krigen i 1945 søkte bedriften om byggetillatelse for å realisere de gamle planene, men fikk avslag. Det var nok mange byggeplaner i den tiden som ikke ble godkjent av myndighetene, da det var stor mangel på byggematerialer.
I [[1924]] hadde man planer klare for videre utbygging av tomten, men de vanskelige tidene hindret dette. Like etter krigen i 1945 søkte bedriften om byggetillatelse for å realisere de gamle planene, men fikk avslag. Det var nok mange byggeplaner i den tiden som ikke ble godkjent av myndighetene, da det var stor mangel på byggematerialer.


Bygningen gikk opprinnelig under navnet «Spinneriet», men etter at [[Norull]] hadde overtatt fabrikken og bygningen, ble navnet «Norullbygget». Da Norull bygde nytt på [[Hamnneset]] i [[1956]], kom Spinneriet i Per Nergaards eie og deretter i [[Harstad kommune]]s. Fra [[1972]] ble huset brukt til ungdomsaktiviteter av [[Harstad jazzklubb]], [[Harstad filmklubb]], [[Harstad Rockeklubb]] og [[Harstad Amatørteater]]. På slutten av [[1970-tallet]] ble det fremmet forslag om å rive huset for å gi mer plass til [[Generalhagen]]. Organisasjonene som hadde sine aktiviteter der, arrangerte da en underskriftskampanje for å bevare huset som et aktivitetshus. Fylkeskonservatoren gikk inn for bevaring og skrev at «Bygget bør absolutt karakteriseres som verneverdig, både som enkelbygning og som en del av miljøet». Argumentene for riving var at parken måtte utvides, Sentrum måtte ha mer luft, bygget var stygt og det ville koste for mye å restaurere det. Arbeiderpartiet, Venstre, RV og SV var for bevaring, men i [[1983]] ble det likevel revet.
Bygningen gikk opprinnelig under navnet «Spinneriet», men etter at [[Norull]] hadde overtatt fabrikken og bygningen, ble navnet «Norullbygget». Da Norull bygde nytt på [[Hamnneset]] i [[1956]], kom Spinneriet i agent Per Nergaards eie og deretter i [[Harstad kommune]]s. I [[1965]] leide elektrofirmaet Hans Knutsen 1. etasje og [[Nord-Norges Salgslag]] 2. etasje der de hadde EDB- og inkassoavdeling fra høsten [[1965]] til januar [[1968]].
 
Fra [[1972]] ble huset brukt til ungdomsaktiviteter av [[Harstad jazzklubb]], [[Harstad filmklubb]], [[Harstad Rockeklubb]] og [[Harstad Amatørteater]]. På slutten av [[1970-tallet]] ble det fremmet forslag om å rive huset for å gi mer plass til [[Generalhagen]]. Organisasjonene som hadde sine aktiviteter der, arrangerte da en underskriftskampanje for å bevare huset som et aktivitetshus. Fylkeskonservatoren gikk inn for bevaring og skrev at «Bygget bør absolutt karakteriseres som verneverdig, både som enkelbygning og som en del av miljøet». Argumentene for riving var at parken måtte utvides, Sentrum måtte ha mer luft, bygget var stygt og det ville koste for mye å restaurere det. Arbeiderpartiet, Venstre, RV og SV var for bevaring, men i [[1983]] ble det likevel revet.


'''1940''': Da krigen brøt ut i april 1940 fikk «Forenede»s fire ullvarefabrikker i oppdrag å produsere 3000 meter uniformstøy og 1200 ulltepper pr. måned, samt undertøy til Forsvaret.
'''1940''': Da krigen brøt ut i april 1940 fikk «Forenede»s fire ullvarefabrikker i oppdrag å produsere 3000 meter uniformstøy og 1200 ulltepper pr. måned, samt undertøy til Forsvaret.
Skribenter
15 705

redigeringer