Harstad Uldvarefabrik: Forskjell mellom sideversjoner

m
Firmanavn-korrigering
mIngen redigeringsforklaring
m (Firmanavn-korrigering)
Linje 10: Linje 10:
I [[1905]] kjøpte Næsgaard tomt i Storgata 10 og 12 og bygde ny fabrikk der musikkpaviljongen ble stående fra [[2008]] – vis-à-vis Storgata 11, [[Harstad Tidende]]s bygg fra [[1965]].
I [[1905]] kjøpte Næsgaard tomt i Storgata 10 og 12 og bygde ny fabrikk der musikkpaviljongen ble stående fra [[2008]] – vis-à-vis Storgata 11, [[Harstad Tidende]]s bygg fra [[1965]].


I [[1916]] ble fabrikken solgt til et konsortium, som overdro den til A/S [[Nordland Forenede Uldvarefabriker]]. Dette var under [[første verdenskrig]], noe som gjorde at maskiner og utstyr først kom på plass i [[1919]]. [[K. E. Eliassen]] ble ansatt som disponent, og satte i gang produksjon av trikotasje.
I [[1916]] ble fabrikken solgt til et konsortium, som overdro den til A/S [[Nordlands forenede Uldvarefabriker]]. Dette var under [[første verdenskrig]], noe som gjorde at maskiner og utstyr først kom på plass i [[1919]]. [[K. E. Eliassen]] ble ansatt som disponent, og satte i gang produksjon av trikotasje.


I [[1924]] hadde man planer klare for videre utbygging av fabrikken på tomta, men de vanskelige tidene hindret dette. Like etter krigen i 1945 søkte bedriften om byggetillatelse for å realisere de gamle planene, men fikk avslag. Det var nok mange byggeplaner i den tiden som ikke ble godkjent av myndighetene, da det var stor mangel på byggematerialer.
I [[1924]] hadde man planer klare for videre utbygging av fabrikken på tomta, men de vanskelige tidene hindret dette. Like etter krigen i 1945 søkte bedriften om byggetillatelse for å realisere de gamle planene, men fikk avslag. Det var nok mange byggeplaner i den tiden som ikke ble godkjent av myndighetene, da det var stor mangel på byggematerialer.


Bygningen gikk opprinnelig under navnet «Spinneriet», men etter at Nordland Forenede Uldvarefabriker skiftet navn til [[Norull]], ble navnet «Norullbygget». Nordland Forenede Uldvarefabriker bygde nytt på [[Hamnneset]] i [[1956]], og da fabrikken gikk konkurs i 1965 kom Spinneriet i agent Per Nergaards eie i 1967 og deretter kjøpte [[Harstad kommune]] eiendommen. I [[1965]] leide elektrofirmaet Hans Knutsen 1. etasje og [[Nord-Norges Salgslag]] 2. etasje der de hadde EDB- og inkassoavdeling fram til januar [[1968]].
Bygningen gikk opprinnelig under navnet «Spinneriet», men etter at Nordlands forenede Uldvarefabriker skiftet navn til [[Norull]], ble navnet «Norullbygget». Nordlands forenede Uldvarefabriker bygde nytt på [[Hamnneset]] i [[1956]], og da fabrikken gikk konkurs i 1965 kom Spinneriet i agent Per Nergaards eie i 1967 og deretter kjøpte [[Harstad kommune]] eiendommen. I [[1965]] leide elektrofirmaet Hans Knutsen 1. etasje og [[Nord-Norges Salgslag]] 2. etasje der de hadde EDB- og inkassoavdeling fram til januar [[1968]].


Fra [[1972]] ble huset brukt til ungdomsaktiviteter av [[Harstad jazzklubb]], [[Harstad filmklubb]], [[Harstad Rockeklubb]] og [[Harstad Amatørteater]]. På slutten av [[1970-tallet]] ble det fremmet forslag om å rive huset for å gi mer plass til [[Generalhagen]]. Organisasjonene som hadde sine aktiviteter der, arrangerte da en underskriftskampanje for å bevare huset som et aktivitetshus. Fylkeskonservatoren gikk inn for bevaring og skrev at «Bygget bør absolutt karakteriseres som verneverdig, både som enkelbygning og som en del av miljøet». Argumentene for riving var at parken måtte utvides, Sentrum måtte ha mer luft, bygget var stygt og det ville koste for mye å restaurere det. Arbeiderpartiet, Venstre, RV og SV var for bevaring, men i [[1983]] ble det likevel revet.
Fra [[1972]] ble huset brukt til ungdomsaktiviteter av [[Harstad jazzklubb]], [[Harstad filmklubb]], [[Harstad Rockeklubb]] og [[Harstad Amatørteater]]. På slutten av [[1970-tallet]] ble det fremmet forslag om å rive huset for å gi mer plass til [[Generalhagen]]. Organisasjonene som hadde sine aktiviteter der, arrangerte da en underskriftskampanje for å bevare huset som et aktivitetshus. Fylkeskonservatoren gikk inn for bevaring og skrev at «Bygget bør absolutt karakteriseres som verneverdig, både som enkelbygning og som en del av miljøet». Argumentene for riving var at parken måtte utvides, Sentrum måtte ha mer luft, bygget var stygt og det ville koste for mye å restaurere det. Arbeiderpartiet, Venstre, RV og SV var for bevaring, men i [[1983]] ble det likevel revet.
Skribenter
53 300

redigeringer