Harstad Uldvarefabrik: Forskjell mellom sideversjoner

Faktakorrektur + red.
mIngen redigeringsforklaring
(Faktakorrektur + red.)
Linje 10: Linje 10:
I [[1916]] ble fabrikken solgt til et konsortium, som overdro den til A/S [[Nordland Forenede Uldvarefabriker]]. Dette var under [[første verdenskrig]], noe som gjorde at maskiner og utstyr først kom på plass i [[1919]]. [[K. E. Eliassen]] ble ansatt som disponent, og satte i gang produksjon av trikotasje.
I [[1916]] ble fabrikken solgt til et konsortium, som overdro den til A/S [[Nordland Forenede Uldvarefabriker]]. Dette var under [[første verdenskrig]], noe som gjorde at maskiner og utstyr først kom på plass i [[1919]]. [[K. E. Eliassen]] ble ansatt som disponent, og satte i gang produksjon av trikotasje.


I [[1924]] hadde man planer klare for videre utbygging av tomten, men de vanskelige tidene hindret dette. Like etter krigen i 1945 søkte bedriften om byggetillatelse for å realisere de gamle planene, men fikk avslag. Det var nok mange byggeplaner i den tiden som ikke ble godkjent av myndighetene, da det var stor mangel på byggematerialer.
I [[1924]] hadde man planer klare for videre utbygging av fabrikken på tomta, men de vanskelige tidene hindret dette. Like etter krigen i 1945 søkte bedriften om byggetillatelse for å realisere de gamle planene, men fikk avslag. Det var nok mange byggeplaner i den tiden som ikke ble godkjent av myndighetene, da det var stor mangel på byggematerialer.


Bygningen gikk opprinnelig under navnet «Spinneriet», men etter at [[Norull]] hadde overtatt fabrikken og bygningen, ble navnet «Norullbygget». Da Norull bygde nytt på [[Hamnneset]] i [[1956]], kom Spinneriet i agent Per Nergaards eie og deretter i [[Harstad kommune]]s. I [[1965]] leide elektrofirmaet Hans Knutsen 1. etasje og [[Nord-Norges Salgslag]] 2. etasje der de hadde EDB- og inkassoavdeling fra høsten [[1965]] til januar [[1968]].
Bygningen gikk opprinnelig under navnet «Spinneriet», men etter at Nordland Forenede Uldvarefabriker skiftet navn til [[Norull]], ble navnet «Norullbygget». Nordland Forenede Uldvarefabriker bygde nytt på [[Hamnneset]] i [[1956]], og da fabrikken gikk konkurs i 1965 kom Spinneriet i agent Per Nergaards eie i 1967 og deretter kjøpte [[Harstad kommune]] eiendommen. I [[1965]] leide elektrofirmaet Hans Knutsen 1. etasje og [[Nord-Norges Salgslag]] 2. etasje der de hadde EDB- og inkassoavdeling fra til januar [[1968]].


Fra [[1972]] ble huset brukt til ungdomsaktiviteter av [[Harstad jazzklubb]], [[Harstad filmklubb]], [[Harstad Rockeklubb]] og [[Harstad Amatørteater]]. På slutten av [[1970-tallet]] ble det fremmet forslag om å rive huset for å gi mer plass til [[Generalhagen]]. Organisasjonene som hadde sine aktiviteter der, arrangerte da en underskriftskampanje for å bevare huset som et aktivitetshus. Fylkeskonservatoren gikk inn for bevaring og skrev at «Bygget bør absolutt karakteriseres som verneverdig, både som enkelbygning og som en del av miljøet». Argumentene for riving var at parken måtte utvides, Sentrum måtte ha mer luft, bygget var stygt og det ville koste for mye å restaurere det. Arbeiderpartiet, Venstre, RV og SV var for bevaring, men i [[1983]] ble det likevel revet.
Fra [[1972]] ble huset brukt til ungdomsaktiviteter av [[Harstad jazzklubb]], [[Harstad filmklubb]], [[Harstad Rockeklubb]] og [[Harstad Amatørteater]]. På slutten av [[1970-tallet]] ble det fremmet forslag om å rive huset for å gi mer plass til [[Generalhagen]]. Organisasjonene som hadde sine aktiviteter der, arrangerte da en underskriftskampanje for å bevare huset som et aktivitetshus. Fylkeskonservatoren gikk inn for bevaring og skrev at «Bygget bør absolutt karakteriseres som verneverdig, både som enkelbygning og som en del av miljøet». Argumentene for riving var at parken måtte utvides, Sentrum måtte ha mer luft, bygget var stygt og det ville koste for mye å restaurere det. Arbeiderpartiet, Venstre, RV og SV var for bevaring, men i [[1983]] ble det likevel revet.
Linje 25: Linje 25:


==Kilder==
==Kilder==
*[[Sigurd Simensen]]: ''Harstad gjennom 50 år''. Utgitt av Harstad kommune 1953.
*[[Harstad bibliotek]]: Lokalarkivet «Mappe om Harstad Amatørteater».
*[[Harstad bibliotek]]: Lokalarkivet «Mappe om Harstad Amatørteater».
Samtaler med Per Nergaard - juli 2016
*Sandvik, Trygve: ''Krigen i Nord-Norge 1940''. Oslo 1965.
*Sandvik, Trygve: ''Krigen i Nord-Norge 1940''. Oslo 1965.
*[[Simensen, Sigurd]]: ''Harstad gjennom 50 år''. Utgitt av Harstad kommune 1953.




Skribenter
53 311

redigeringer