Harstad Vannverk: Forskjell mellom sideversjoner

{{Thumb|Harstad vannverk.jpg|Denne markeringssteinen står ved restene av betongmuren som ble bygd for å demme opp Harstadvannet til byens vannreservoar i 1908. |Gunnar Reppen 2010.}}

{{Thumb|Harstad Vannverk 4.jpg|Annonse i bladet [[Haalogaland]] 5. januar 1907.|Skannet av Gunnar E. Kristiansen.}}

Da Harstad ble byggekommune i [[1883]], ble vannspørsmålet viktig med tanke på brannvern. Fra 1893 og utover var det bare tre små private vannkummer i byen. En av dem lå mellom [[Magnus Lund]]s gård i [[Hvedings gate]] 3 og agent Anton Nergaards eiendom i [[Normanns gate]] 8, og hadde sitt tilløp fra en kilde som tilhørte J. Fossum. Han drev fargeri i [[Strandgata]] og hadde lagt ledning dit. Han hadde også satt opp en vannpost på hjørnet av [[Rikard Kaarbøs gate]] og Strandgata, der folk hentet vannet sitt. Denne vannposten stod til 1902, da Leonhard Nilsen og Hans Jørgensen bygde forretningsgård der. (Der [[Helga Lind-gården]] og senere [[Gjensidige-gården]] i [[Strandgata]] 1 ble bygd).

En annen vannkum var bygd nedenfor [[St. Olavsgate (Harstad)|St. Olavsgate]] 41, og en tredje i [[Mellomveien (Harstad)|Mellomveien]] (ved den gamle sorenskrivergården). Denne kummen ga bl.a. vann til skredder Christoffersens i Storgata 1 og snekkermester Nils Hunstads gård i Storgata 3. Kummene var for små til å å være reservoar i tilfelle brann.

Da [[Harstad Mek. Verksted]] ble opprettet i [[1895]], oppsto et stort behov for levering av vann til båtene som lå der. Dette førte til at det ble dannet et privat selskap - [[Kalvegjerdets Vandledning A/S]]. Inntaksdammen lå på [[Kaarbø-gården]]s grunn ved veien til [[Harstadskaret]]. Trondenes kommune bidro med 30%, da kommunen hadde en forpliktelse til å skaffe vann til det militære. Ledningen ga vann til generalboligen i Storgata, offisersboligen i [[Eriks gate (Harstad)|Eriks gate]], samt til verkstedet.

Harstadvannet var inntaksbasseng og det var planlagt 10'' hovedledning nedenfor Harstadskaret med en forgreining i [[St. Olavs gate]]. Anlegget var beregnet å gi vann til et bysamfunn på 7500 mennesker med et forbruk på 100 liter pr. døgn pr. person. Ved en beregning som ble foretatt i 1920-årene, viste det seg at at folk brukte 630 liter pr. døgn. I 1908 var anlegget ferdig med demning i [[Harstadvannet]] og rørledning til byen. Da hadde anlegget kostet en million kroner, noe som medførte en fordobling av kommunens gjeld.

Da folkemengden økte og forbruket av vann steg, ble vannverkets kapasitet for liten. I 1922 ble det lagt en  4-5 kilometer lang ledning fra [[Musvannet]] til [[Harstadvannet]]. Dette ga en vannmengde på 14 sekundliter vann. Og nå mente man at vannforsyningen var sikret for lang tid fremover

== Vann fra Bergselva under okkupasjonen ==

Men erfaringen viste noe annet. [[Norges Brandkasse]] var ikke fornøyd med vannkapasiteten i tilfelle brann. Trykket var gått ned fra 38 meter på åtte slanger i 1923 til 23 meter på åtte slanger i 1936. Og den [[7. mars]] [[1940]] vedtok formannskapet en plan om å legge en rørledning direkte fra [[Bergselva]], men planen ble underkjent av Brandkassen. Planen ble endret og [[30. juni]] [[1940]] kunne bystyret godkjenne den. Anlegget ble ferdig  i [[1942]] og hadde latt seg bygge uten lån i Brandkassen. Nå kunne det også leveres vann til beboerne på Sama og Seljestad. Deretter nektet tyskerne og nazistene all anleggsvirksomhet som ikke tjente tyskernes forsvarsbehov.

 

Da vannforsyningen fra Storvann Nord var ferdig utbygd i 1967, ble bassenget i Bergselva frakoplet, men det ble vedlikeholdt som reserveanlegg til utpå 1980-tallet.

I 1991 ble det bygd vanntuneller i fjellet under Heggenkollen.

== Vannbehovet for Harstad gjennom tidene ==

*(Denne delen av historikken er under arbeid.)

 

* Samtaler med fagpersoner i Harstad kommune.

[[Kategori:Vassforsyning]]