323 649
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(kategorisering) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Harstad bibliotek]]''' er [[folkebibliotek]]et i [[Harstad]]. Historisk sett startet Harstads bibliotekvirksomhet i gamle [[Trondenes kommune]] i [[1847]] under navnet Trondenes Almuesbibliotek. Det var prost Müller som tok initiativet, og lærer og kirkesanger [[Aage Jonassen Lund]] ble den første bibliotekaren. I landssammenheng var dette en tidlig start, for det skulle gå hundre år før det ble vanlig med kommunale biblioteker. Men noen prioritert kommunal oppgave ble bibliotekene ikke før Kulturmeldingene i [[1973]] og [[1994]] som bestemte at bibliotekene skulle være allsidige vekstsentre for samfunnets kulturliv. | '''[[Harstad bibliotek]]''' er [[folkebibliotek]]et i [[Harstad]]. Historisk sett startet Harstads bibliotekvirksomhet i gamle [[Trondenes kommune]] i [[1847]] under navnet Trondenes Almuesbibliotek. Det var prost Müller som tok initiativet, og lærer og kirkesanger [[Aage Jonassen Lund]] ble den første bibliotekaren. I landssammenheng var dette en tidlig start, for det skulle gå hundre år før det ble vanlig med kommunale biblioteker. Men noen prioritert kommunal oppgave ble bibliotekene ikke før Kulturmeldingene i [[1973]] og [[1994]] som bestemte at bibliotekene skulle være allsidige vekstsentre for samfunnets kulturliv. | ||
[[Harstad Arbeidersamfund]], som ble stiftet i [[1898]], hadde en liten samling av bøker og aviser, og i [[1905]] ble det i folkeopplysningens tjeneste stiftet et [[Harstad og omegnes arbeiderakademi]]. Bak dette stod overrettsakfører [[Carl Dahl]] (senere ordfører), smedformann [[Jonas Sæbø]] og revisor [[Edvin Gangsaas]]. I [[1908]] eksisterte det en lesesirkel i Harstad. Den hadde 27 medlemmer og 27 bøker på omgang. Slike lesesirkler var det vanlig at bokhandlerne stod for. I Harstad foregikk bokbyttet hos Mathilde Bakkes Bokhandel.</onlyinclude> | [[Harstad Arbeidersamfund]], som ble stiftet i [[1898]], hadde en liten samling av bøker og aviser, og i [[1905]] ble det i folkeopplysningens tjeneste stiftet et [[Harstad og omegnes arbeiderakademi]]. Bak dette stod overrettsakfører [[Carl Johan Glückstad Dahl|Carl Dahl]] (senere ordfører), smedformann [[Jonas Sæbø]] og revisor [[Edvin Gangsaas]]. I [[1908]] eksisterte det en lesesirkel i Harstad. Den hadde 27 medlemmer og 27 bøker på omgang. Slike lesesirkler var det vanlig at bokhandlerne stod for. I Harstad foregikk bokbyttet hos Mathilde Bakkes Bokhandel.</onlyinclude> | ||
På 1950-tallet hadde Harstad kommune sitt bibliotek i leide lokaler i Hålogalands gate 12 - Dybvik-gården. Ved kommunesammenslutningen med [[Sandtorg kommune|Sandtorg]] og [[Trondenes kommune|Trondenes]] i [[1964]], ble også kommunenes biblioteker slått sammen og fikk lokaler i Trondenes kommunes tidligere rådhus (Trondenes Herredshus) på [[Sama (Harstad)|Sama]]. [[Torny Nikolaisen]] ble Harstads første fagutdannede bibliotekar og var ansatt som sjef for Harstad Bibliotek i 40 år – fra [[1965]] til hun gikk av med pensjon i [[2005]]. I [[1992]] flyttet biblioteket til [[Harstad kulturhus]] der bare en promenadekai skiller huset fra sjøkanten. Enhetsleder for Harstad bibliotek var pr 2009 [[Line Rubach]]. | På 1950-tallet hadde Harstad kommune sitt bibliotek i leide lokaler i Hålogalands gate 12 - Dybvik-gården. Ved kommunesammenslutningen med [[Sandtorg kommune|Sandtorg]] og [[Trondenes kommune|Trondenes]] i [[1964]], ble også kommunenes biblioteker slått sammen og fikk lokaler i Trondenes kommunes tidligere rådhus (Trondenes Herredshus) på [[Sama (Harstad)|Sama]]. [[Torny Nikolaisen]] ble Harstads første fagutdannede bibliotekar og var ansatt som sjef for Harstad Bibliotek i 40 år – fra [[1965]] til hun gikk av med pensjon i [[2005]]. I [[1992]] flyttet biblioteket til [[Harstad kulturhus]] der bare en promenadekai skiller huset fra sjøkanten. Enhetsleder for Harstad bibliotek var pr 2009 [[Line Rubach]]. | ||