Harstad brannvesen: Forskjell mellom sideversjoner
| Linje 36: | Linje 36: | ||
*1945 Trondenes, Trondarnes Folkehøgskole, totalbrann | *1945 Trondenes, Trondarnes Folkehøgskole, totalbrann | ||
*1948 Gausvik, Gausvik ullvarefabrikk – 2. april, totalbrann | *1948 Gausvik, Gausvik ullvarefabrikk – 2. april, totalbrann | ||
*1950 | *1950 Strandgata, Grand Hotell, totalbrann | ||
*1957 Nedenfor Lille Ila leir, Forsvarets representasjonsbolig, sterkt skadet | *1957 Nedenfor Lille Ila leir, Forsvarets representasjonsbolig, sterkt skadet | ||
*1958 Harstad Festning, Trondenes – eksplosjonsbrann 1. september, fem mennesker omkom | *1958 Harstad Festning, Trondenes – eksplosjonsbrann 1. september, fem mennesker omkom | ||
Sideversjonen fra 1. okt. 2013 kl. 14:40
Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Harstad brannvesen kan føre sin historie tilbake til 1893, da Harstad fikk status som bygningskommune og det første brannreglementet ble vedtatt 5. juli av Trondenes herredsstyre. Det første brannkorpset, Brannvernet Harstadsjøen, besto av frivillige mannskaper. Da Underoffisersskolen kom til byen i 1899, ble det satt opp en brannutrykningstropp blant elevene der. Problemet med dette var at elevene var på Innlandet på øvelse hver sommer.
Den første brannstasjonen lå på Torvet (der Harstad og Oplands Bank og senere Viking hotell ble bygd), og tettstedet hadde så vidt fått bystatus 1. januar 1904 før den første bybrannen inntraff (bybrann: når to eller flere hus brenner i en by). Det var forretningsgården til Elias Hoel og nabohuset (på Hoel-hjørnet) som strøk med natt til 26. januar 1904. Kommunelokalet og et par andre hus ble også skadet. Kommunelokalet (Tinghuset) ble etter dette revet og bygd opp igjen som bolighus i H. F. Giæversgate.
Vannsituasjonen i Harstad
Tilgang på rikelig med vann har alltid vært en forutsetning for et godt brannvern, og det var først da Harstadvannet ble byens vannkilde i 1908 at brannvesenet kunne få skikkelig trykk i slangene sine. (Se egen artikkel om Harstad vannverk).
Primitiv brannberedskap
Samtidig som det kom en lov av 15. august 1908 om brannvern, fikk byen ny brannstasjon på hjørnet av Verftsgata og Asbjørn Selsbanes gate, i øverkant av dagens rådhuskvartal. Jonas Sæbø ble da ansatt som brannmester. I 1909 ble det vedtatt å ansette en vaktmann på stasjonen. At dette var utilstrekkelig, fikk man erfare ved neste bybrann som kom 30. desember 1913. Da brant tregården til Gunder Eriksen (Eiksen-gården i Strandgata 2) og nabogården, Saue-gården, ble så sterkt skadet at den måtte rives. Det var nå murtvang i byen, og begge gårdene ble bygd opp på nytt i 1915. De ble oppført av murmester Peder Øverland og går fortsatt under betegnelsene «Saue-gården» og «Eriksen-gården». Knut M. Saue benyttet den brukbare delen av materialene fra brannen til et stort bygg i Åsveien (vis-à-vis Harstad kirke). Om denne storbrannen gjorde utslaget, vet vi ikke, men i 1916 ble det ansatt fire brannkonstabler. Og da begynte man å se konturene av et effektivt brannkorps. Men forholdene var vanskelige, uttalte Sigvart Rørbakk, som ble ansatt som brannkonstabel i 1919. de hadde en brannkjerre, en stige og en damp-pumpe. Til utrykning måtte de leie hester eller dra kjerra selv. Branner var det lite av. Brannvesenet hadde også ansvar for drift av vannverket og hjalp politiet med å arrestasjon av folk, husker Rørbakk.
Den første brannbilen
Behovet for bedre utstyr med brannbil som det viktigste ønsket, var påtrengende. Og etter at Hellands fabrikk i Kasfjord brant ned i 1925, hevdet brannfolkene at de kunne ha stoppet brannen hvis de hadde kommet tidligere og hatt noe mer utstyr enn en vannpumpe og noen seil. Det ble ikke råd med nytt før man i 1928 fikk den første brannbilen (X-1000), og vi kan regne med at det i årene som kom ikke ble anskaffet noe særlig mer utstyr til brannstasjonen enn en lastebil, da det var ekstra store problemer i kommuneøkonomien på den tiden. Men den nye loven om brannvesen ble tatt alvorlig nok både når det gjaldt tilsyn av private bygninger og ut bygging av infrastruktur rundt brannstasjonen. Det ble lagt ut over 40 brannhydranter og etablert et eget varslingssystem med linjenett til en rekke varslingsposter rundt om i byen. Vanlig telefonvarsling kunne man jo ikke satse på, da telefon var noe de færreste hadde annet enn til bruk i forretninger. Varslingspostene besto av kasser med glass som måtte knuses for at alarmen skulle gå på brannstasjonen. Dette ble på flere måter et sårbart system.
Brannmennene bodde sentralt i Harstad
Det er usikkert hva man i tidlige tider la vekt på når nye brannkonstabler skulle ansettes, for noen yrkesutdannelse hadde man ikke annet enn for håndverksfag. Flere ble rekruttert gjennom dyktig innsats som oppringningsmannskaper. Ved ett tilfelle er det dokumentert at en kvalifisert søker var uaktuell av to grunner: At han bodde i Trondenes kommune (f.eks. Sama eller Seljestad) og dermed ikke betalte skatt til Harstad. Dessuten bodde han på et sted der brannvesenet ikke hadde alarmforbindelse (telelinje).
Branner i Harstad
Lista over kjente branner i Harstad er under bearbeidelse og vil bli ajourført. (Meding om antatte feil eller mangler kan rettes til Gunnar Reppen, e-postadr.: greppen@gmail.com.)
|
|
Branner som foreløpig ikke er tidfestet
- Bakgårdsbrann i sentrum – vis-á-vis kinoen
- Bryggebrann i sentrum (bakgården til R-Tellefsen-bygget.) To brygger
- Heggen allé
- Restaurantbrakka i Heggenkollen
- Ringberget, Ringheim restaurant
- Fjordgata, Sekofa
- Mercur, Sundolitt
Ansatte i Harstad Brannvesen gjennom tidene
Årstallet etter navnet angir første gang vedkommende er oppført i vaktlaget. Flere på lista har vært vikarer.
|
|
|
Oppringningsmannskaper i tidsrommet 1936-1951
Antallet varierte mellom 30 og 35 hvert år. Noen var med lenge, andre i kortere periode
|
|
|
|
|
Kilde
- Reppen, Gunnar: Harstad brannvesens historie (upublisert pr. september 2013)