Skribenter
53 254
redigeringer
Satt inn illustrasjon + pirk
(Tillegg) |
(Satt inn illustrasjon + pirk) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Gammelkinoen.jpg|Gammelkinoen i Rikard Kaarbøs gate hadde 218 sitteplasser.|John H. Berthung.}} | {{thumb høyre|Annonse fra Harstad Kinematograf i Harstad Tidende 7. juli 1913.jpg|Annonse fra [[Harstad Tidende]] 7. juli 1913|Skannet av [[Gunnar E. Kristiansen]].}} | ||
{{thumb høyre|Gammelkinoen.jpg|Gammelkinoen i [[Rikard Kaarbøs gate]] hadde 218 sitteplasser.|[[John H. Berthung]].}} | |||
{{thumb høyre|Harstad kinos fasade.jpg|Den smale fasaden til kinoen i Erlings gate 3.|Gunnar Reppen.}} | {{thumb høyre|Harstad kinos fasade.jpg|Den smale fasaden til kinoen i Erlings gate 3.|Gunnar Reppen.}} | ||
{{thumb høyre|Harstad Kino 8007 225566262 n.jpg|Storsalen Harstad | {{thumb høyre|Harstad Kino 8007 225566262 n.jpg|Storsalen Harstad kino 1954.| John H. Berthung.}} | ||
{{thumb høyre|Sakarias Stordahl.jpg|Sakkarias Stordahl.|Ukjent fotograf.}} | {{thumb høyre|Sakarias Stordahl.jpg|Sakkarias Stordahl.|Ukjent fotograf.}} | ||
{{thumb høyre|Jardar Lundes keramikkrelieff.jpg|Jardar | {{thumb høyre|Jardar Lundes keramikkrelieff.jpg|[[Jardar Lunde]]s keramikkrelieff i kinoen. }} | ||
'''Harstad kommunale kinematograf''' var Norges første kommunale kino og kom i drift i november [[1913]]. Fra [[1930]] fikk kinoen fast tilholdssted i den såkalte Centralhallen i [[Rikard Kaarbøs gate]] som ble utvidet til et fullverdig kinolokale med 218 sitteplasser. Året etter ble det skaffet lydfilmutstyr. Kinoen ble en av de aller fremste kulturinstitusjonene i byen og hadde stor søkning og ga kommunen hardt tiltrengte inntekter. | '''Harstad kommunale kinematograf''' var Norges første kommunale kino og kom i drift i november [[1913]]. Fra [[1930]] fikk kinoen fast tilholdssted i den såkalte Centralhallen i [[Rikard Kaarbøs gate]] som ble utvidet til et fullverdig kinolokale med 218 sitteplasser. Året etter ble det skaffet lydfilmutstyr. Kinoen ble en av de aller fremste kulturinstitusjonene i byen og hadde stor søkning og ga kommunen hardt tiltrengte inntekter. | ||
| Linje 32: | Linje 33: | ||
Harstad kino var helt fra starten en betydelig kulturformidler for flere generasjoner av befolkningen. Nykinoen fra 1954 betydde mye for byens identitet. Alle måtte bli imponert over byggverket, og betegnelsen «landets flotteste kino» var neppe noen overdrivelse. Særlig før tv-alderen meldte seg i Harstad etter [[1965]], var kinoen folks fremste underholdningmedium. Og de aller fleste har uforglemmelige minner knyttet til kinoen. | Harstad kino var helt fra starten en betydelig kulturformidler for flere generasjoner av befolkningen. Nykinoen fra 1954 betydde mye for byens identitet. Alle måtte bli imponert over byggverket, og betegnelsen «landets flotteste kino» var neppe noen overdrivelse. Særlig før tv-alderen meldte seg i Harstad etter [[1965]], var kinoen folks fremste underholdningmedium. Og de aller fleste har uforglemmelige minner knyttet til kinoen. | ||
Kinoen var tidligere organisert som egen etat med kinosjef og kinostyre. I senere år ble administrasjonen lagt til Harstad Kulturhus. | Kinoen var tidligere organisert som egen etat med kinosjef og kinostyre. I senere år ble administrasjonen lagt til [[Harstad Kulturhus]]. | ||
== De som drev kinoen == | == De som drev kinoen == | ||