Skribenter
53 258
redigeringer
Under ARBEID
(Satt inn illustrasjon + pirk) |
(Under ARBEID) |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
{{thumb høyre|Sakarias Stordahl.jpg|Sakkarias Stordahl.|Ukjent fotograf.}} | {{thumb høyre|Sakarias Stordahl.jpg|Sakkarias Stordahl.|Ukjent fotograf.}} | ||
{{thumb høyre|Jardar Lundes keramikkrelieff.jpg|[[Jardar Lunde]]s keramikkrelieff i kinoen. }} | {{thumb høyre|Jardar Lundes keramikkrelieff.jpg|[[Jardar Lunde]]s keramikkrelieff i kinoen. }} | ||
'''Harstad kommunale kinematograf''' var Norges første kommunale kino og kom i drift i november [[1913]]. Fra [[1930]] fikk kinoen fast tilholdssted i den såkalte Centralhallen i [[Rikard Kaarbøs gate]] som ble utvidet til et fullverdig kinolokale med 218 sitteplasser. Året etter ble det skaffet lydfilmutstyr. Kinoen ble en av de aller fremste kulturinstitusjonene i byen og hadde stor søkning og ga kommunen hardt tiltrengte inntekter. | '''Harstad kommunale kinematograf''' var Norges første kommunale kino og kom i drift Harstad Ungdomslags lokale i [[Strandgata (Harstad)|Strandgaten]] 36 i november [[1913]]. Fra [[1930]] fikk kinoen fast tilholdssted i den såkalte Centralhallen i [[Rikard Kaarbøs gate]] som ble utvidet til et fullverdig kinolokale med 218 sitteplasser. Året etter ble det skaffet lydfilmutstyr. Kinoen ble en av de aller fremste kulturinstitusjonene i byen og hadde stor søkning og ga kommunen hardt tiltrengte inntekter. | ||
== Etableringsproblem == | |||
Prosesser tar tid, så også med utredningen av fast kinodrift i Harstad. Harstad Kinematograf hadde i noen tid drevet sin virksomhet i «Harmonien», [[Torvet (Harstad)|Torvet]] 9 | |||
== Nytt kinobygg ble utsatt i 30 år == | == Nytt kinobygg ble utsatt i 30 år == | ||
Allerede i [[1920]] fikk kommunen byggetillatelse til nytt kino- og teaterlokale på en tomt i Erlings gate. Grunnarbeider ble igangsatt, men det ble med en grunnmur før arbeidet ble stoppet. Det hadde sannsynligvis sammenheng med den håpløse økonomiske krisen på denne tiden. Også planene om nytt sykehus måtte innstilles etter at grunnmur var satt opp, og en rekke av byens bærende bedrifter ble slått konkurs i denne perioden. Disse krisetidene fortsatte og kinoplanene ble nærmest glemt. Først etter 17 år kunne man starte bygging av sykehus, mens nykinoen på den opprinnelige tomta i Erlings gate måtte vente i 30 år. | Allerede i [[1920]] fikk kommunen byggetillatelse til nytt kino- og teaterlokale på en tomt i Erlings gate. Grunnarbeider ble igangsatt, men det ble med en grunnmur før arbeidet ble stoppet. Det hadde sannsynligvis sammenheng med den håpløse økonomiske krisen på denne tiden. Også planene om nytt sykehus måtte innstilles etter at grunnmur var satt opp, og en rekke av byens bærende bedrifter ble slått konkurs i denne perioden. Disse krisetidene fortsatte og kinoplanene ble nærmest glemt. Først etter 17 år kunne man starte bygging av sykehus, mens nykinoen på den opprinnelige tomta i Erlings gate måtte vente i 30 år. | ||