Harstad kino: Forskjell mellom sideversjoner

1 648 byte lagt til ,  30. nov. 2014
Utbygging + ill og ny kilde
(Under ARBEID)
(Utbygging + ill og ny kilde)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Annonse fra Harstad Kinematograf i Harstad Tidende 7. juli 1913.jpg|Annonse fra [[Harstad Tidende]] 7. juli 1913|Skannet av [[Gunnar E. Kristiansen]].}}
{{thumb høyre|Annonse fra Harstad Kinematograf i Harstad Tidende 7. juli 1913.jpg|Annonse for den private kinoen i [[Harstad Tidende]] 7. juli 1913|Skannet av [[Gunnar E. Kristiansen]].}}
{{thumb høyre|Annonse fra Harstad Komm. Kinematograf.jpg|Harstad kommunale Kinematograf|Fra ''Ved egne krefter''.}}
{{thumb høyre|Gammelkinoen.jpg|Gammelkinoen i [[Rikard Kaarbøs gate]] hadde 218 sitteplasser.|[[John H. Berthung]].}}
{{thumb høyre|Gammelkinoen.jpg|Gammelkinoen i [[Rikard Kaarbøs gate]] hadde 218 sitteplasser.|[[John H. Berthung]].}}
{{thumb høyre|Harstad kinos fasade.jpg|Den smale fasaden til kinoen i Erlings gate 3.|Gunnar Reppen.}}
{{thumb høyre|Harstad kinos fasade.jpg|Den smale fasaden til kinoen i Erlings gate 3.|Gunnar Reppen.}}
Linje 8: Linje 9:


== Etableringsproblem ==
== Etableringsproblem ==
Prosesser tar tid, så også med utredningen av fast kinodrift i Harstad. Harstad Kinematograf hadde i noen tid drevet sin virksomhet i «Harmonien», [[Torvet (Harstad)|Torvet]] 9  
Prosesser tar tid, så også med utredningen av fast kinodrift i Harstad. Harstad Kinematograf hadde i noen tid drevet sin virksomhet i «Harmonien», [[Torvet (Harstad)|Torvet]] 9. Da så [[Harstad Arbeidersamfund|Arbeidersamfundet]] også meldte seg på ved å søke konsesjon, som det ble nødvendig å ha fra 1913, kom magistraten på banen og ba mulige liebhabere om å søke om «eneberettiget kinematograf i Harstad fra sommeren 1913» innen utgangen av oktober 1912. Det skulle bli den svært borgerlig innstilte [[Nicolai Bardal]], kemner, politiker og redaktør som grep fatt i og initierte at Harstad fikk landets første kommunale kino. Fra sin posisjon som redaktør av Harstad Tidende påvirket han formannskap og befolkningen generelt til å se fordelene ved denne eierformen som han i motsetning til en del av sine konservative kolleger ikke gikk med på å karakteriserer dette som «kommunalsocialisme». Komiteen som la fram sin positive innstilling forespeilet enn dog byens innbyggere en inntekt på om lag 10 000 kroner pr år.
 
Første forestilling i kommunal regi gikk av stabelen 7. november 1913 i det lokalet som 10 år seinere på folkemunne skulle bli kjent som «Sangerhallen», men som i offentlige sammenhenger het [[Sangens Hus (Harstad)|Sangens Hus]], og da var blitt overtatt av [[Harstad Mandskor]].
 
== Nytt kinobygg ble utsatt i 30 år ==
== Nytt kinobygg ble utsatt i 30 år ==
Allerede i [[1920]] fikk kommunen byggetillatelse til nytt kino- og teaterlokale på en tomt i Erlings gate. Grunnarbeider ble igangsatt, men det ble med en grunnmur før arbeidet ble stoppet. Det hadde sannsynligvis sammenheng med den håpløse økonomiske krisen på denne tiden. Også planene om nytt sykehus måtte innstilles etter at grunnmur var satt opp, og en rekke av byens bærende bedrifter ble slått konkurs i denne perioden. Disse krisetidene fortsatte og kinoplanene ble nærmest glemt. Først etter 17 år kunne man starte bygging av sykehus, mens nykinoen på den opprinnelige tomta i Erlings gate måtte vente i 30 år.
I 1918 var planene klare og tomt disponibel for et kinobygg med sal til 500 seter og Folkebibliotek i 2. etasje, samt en eventuell 3. etasje der kommuneadministrasjonen kunne få plass. I [[1920]] fikk kommunen byggetillatelse til nytt kino- og teaterlokale på en tomt i Erlings gate. Grunnarbeider ble igangsatt, men det ble med en grunnmur før arbeidet ble stoppet. Det hadde sammenheng med den håpløse økonomiske krisen på denne tiden. Også planene om nytt sykehus måtte innstilles etter at grunnmur var satt opp, og en rekke av byens bærende bedrifter ble slått konkurs i denne perioden. Disse krisetidene fortsatte og kinoplanene ble nærmest glemt. Først etter 17 år kunne man starte bygging av sykehus, mens nykinoen på den opprinnelige tomta i Erlings gate måtte vente i 30 år.


== Landets fineste kino ==
== Landets fineste kino ==
Linje 42: Linje 46:
== Kilder ==
== Kilder ==
*[[Steinnes, Kristian]]: ''Ved egne krefter''. Harstad [[2003]]
*[[Steinnes, Kristian]]: ''Ved egne krefter''. Harstad [[2003]]
[[Stenersen, Sigurd]]: «Det var en gang ..... - om starten på kommunal kinodrift i Harstad» i ''Årbok for Harstad'' 1989.
*Arkitektguide Nord-Norge Svalbard.
*Arkitektguide Nord-Norge Svalbard.
*Trine Gjessen: http://www.norskekunstforeninger.no/akfo/pop.cfm?FuseAction=Doc&pAction=View&pDocumentId=46330
*Trine Gjessen: http://www.norskekunstforeninger.no/akfo/pop.cfm?FuseAction=Doc&pAction=View&pDocumentId=46330
Linje 48: Linje 53:
[[Kategori:Forsamlingshus]]
[[Kategori:Forsamlingshus]]
[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Noregs ungdomslag]]
[[Kategori:Troms Ungdomsfylking]]
[[Kategori:Bygninger]]
[[Kategori:Bygninger]]
[[Kategori:Kinoer]]
[[Kategori:Kinoer]]
[[Kategori:Kultur]]
[[Kategori:Kultur]]
[[Kategori:Etableringer i 1913]]
[[Kategori:Etableringer i 1913]]
Skribenter
53 254

redigeringer