Harstad meieri: Forskjell mellom sideversjoner

Ingen endring i størrelse ,  26. mai 2009
Bilde innsatt
(Ny artikkel.)
 
(Bilde innsatt)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Harstad meieris bygning fra 1894.jpg| Harstad meieris bygning fra 1894.}}
{{thumb høyre|Harstad meieris bygning fra 1894.jpg| Harstad meieris bygning fra 1894.}}
{{thumb høyre|-navn.jpg|Bildetekst kommer her.}}
{{thumb høyre|-navn.jpg|Bildetekst kommer her.}}
{{thumb høyre|Harstad meieris bygning fra 1956.jpg| Harstad meieris bygning fra 1956. Bildet er fra 2009.}}
{{thumb høyre|Harstad meieris bygning fra 1957.jpg| Harstad meieris bygning fra 1956. Bildet er fra 2009.}}


'''Harstad meieri''' ble etablert som aksjeselskap [[9. august]] [[1894]]. Egentlig hadde det stått dårlig til med jordbruket i distriktet frem til denne tid. Men fremveksten av [[Harstad]] som by og bedre tider i jordbruket kom samtidig og bidro antakelig til gjensidig utvikling. [[Kvæfjord]] hadde fått sitt meieri i [[1893]]. Rundt om i [[Trondenes herred]] fantes det noen mønsterbruk som var drevet av menn som samtidig markerte seg positivt på flere områder i samfunnet. Tanken om et meieri i Harstad vokste derfor frem. Noen av disse mennene var sokneprest [[Peder A. Ingebrigtsen]], Trondenes prestegård, kjøpmann og gårdbruker [[Job Thode Holst]], Samagården og forrteningsmann og gårdbruker [[Rikard Kaarbø]], Harstadgården. Disse må regnes som grunnleggerne av meieriet. Av dem var det nok Rikard Kaarbø som hadde den største innflytelsen, og det var han som styrte møtene og la frem utkast til vedtekter, selv om Ingebrigtsen nok var den som hadde tatt det opprinnelige initiativet.  
'''Harstad meieri''' ble etablert som aksjeselskap [[9. august]] [[1894]]. Egentlig hadde det stått dårlig til med jordbruket i distriktet frem til denne tid. Men fremveksten av [[Harstad]] som by og bedre tider i jordbruket kom samtidig og bidro antakelig til gjensidig utvikling. [[Kvæfjord]] hadde fått sitt meieri i [[1893]]. Rundt om i [[Trondenes herred]] fantes det noen mønsterbruk som var drevet av menn som samtidig markerte seg positivt på flere områder i samfunnet. Tanken om et meieri i Harstad vokste derfor frem. Noen av disse mennene var sokneprest [[Peder A. Ingebrigtsen]], Trondenes prestegård, kjøpmann og gårdbruker [[Job Thode Holst]], Samagården og forrteningsmann og gårdbruker [[Rikard Kaarbø]], Harstadgården. Disse må regnes som grunnleggerne av meieriet. Av dem var det nok Rikard Kaarbø som hadde den største innflytelsen, og det var han som styrte møtene og la frem utkast til vedtekter, selv om Ingebrigtsen nok var den som hadde tatt det opprinnelige initiativet.  
Skribenter
15 705

redigeringer