323 154
redigeringer
lenkeretting
m (lenkeretting) |
(lenkeretting) |
||
| Linje 99: | Linje 99: | ||
Nytt forslag om nybygging på [[Kaarbøjordet]] med 270 senger ble satt frem tross sterk motstand fra Tromsø. Og 25. januar [[1966]] arrangerte [[Harstad Høyre]] et stort folkemøte i Samfunnssalen med representanter fra fylket og fra [[Helsedirektoratet]]. Det ble et rabaldermøte med sterke personlige beskyldninger mot personer som angivelig spilte et skittent spill for å hindre utbygging i Harstad til fordel for bygging av et universitetssykehus i Tromsø. Personkarakteristikken var av en slik nedsettende art at folk begynte å forlate møtesalen i protest. De første som forlot var politimesteren og folkene fra Helsedirektoratet. | Nytt forslag om nybygging på [[Kaarbøjordet]] med 270 senger ble satt frem tross sterk motstand fra Tromsø. Og 25. januar [[1966]] arrangerte [[Harstad Høyre]] et stort folkemøte i Samfunnssalen med representanter fra fylket og fra [[Helsedirektoratet]]. Det ble et rabaldermøte med sterke personlige beskyldninger mot personer som angivelig spilte et skittent spill for å hindre utbygging i Harstad til fordel for bygging av et universitetssykehus i Tromsø. Personkarakteristikken var av en slik nedsettende art at folk begynte å forlate møtesalen i protest. De første som forlot var politimesteren og folkene fra Helsedirektoratet. | ||
Sykehussaken engasjerte altså sterkt i Harstad. I [[1970]] mobiliserte man med å nedsette en aksjonskomité bestående av høyesterettsadvokat [[Sigurd Saue]], tannlege [[Paul Chr. Mehre]], overlege [[Sverre Schjelderup]], overlege [[Rolleiv Aase]] og lektor [[Peder Hjelmfoss]]. Det nyttet tilsynelatende, og den 23. februar [[1973]] forelå Helsedirektoratets godkjennelse av prosjektet på Kaarbøjordet med 220 ordinære senger pluss en hotellavdeling på 24 senger. Plankomiteen med Bjarne Berg-Sæther, [[Johan L. Strøm]], [[Arne H. Johansen]], oversykepleier [[Solvig Knoff]], overlege [[Svein Ræder]], fylkeslege [[Sverre Sandmo]] og økonomisjef [[Idar Wold]] ble oppløst og det ble opprettet en byggekomité med Bjarne Berg-Sæther, ordfører [[Arnljot Norwich]] og overlege Svein Ræder. Arkitekt Motzfeldt tegninger skulle realiseres av[[ A/S Trondhjems Cementstøberi og Entreprenørforretning]] med ti underleverandører. | Sykehussaken engasjerte altså sterkt i Harstad. I [[1970]] mobiliserte man med å nedsette en aksjonskomité bestående av høyesterettsadvokat [[Sigurd Saue]], tannlege [[Paul Chr. Mehre]], overlege [[Sverre Schjelderup (1906–1982)|Sverre Schjelderup]], overlege [[Rolleiv Aase]] og lektor [[Peder Hjelmfoss]]. Det nyttet tilsynelatende, og den 23. februar [[1973]] forelå Helsedirektoratets godkjennelse av prosjektet på Kaarbøjordet med 220 ordinære senger pluss en hotellavdeling på 24 senger. Plankomiteen med Bjarne Berg-Sæther, [[Johan L. Strøm]], [[Arne H. Johansen]], oversykepleier [[Solvig Knoff]], overlege [[Svein Ræder]], fylkeslege [[Sverre Sandmo]] og økonomisjef [[Idar Wold]] ble oppløst og det ble opprettet en byggekomité med Bjarne Berg-Sæther, ordfører [[Arnljot Norwich]] og overlege Svein Ræder. Arkitekt Motzfeldt tegninger skulle realiseres av[[ A/S Trondhjems Cementstøberi og Entreprenørforretning]] med ti underleverandører. | ||
Arbeidet startet opp 4. mars [[1974]] og fremdriften ble overvåket av sivilingeniør [[Tormod Hardersen]]. | Arbeidet startet opp 4. mars [[1974]] og fremdriften ble overvåket av sivilingeniør [[Tormod Hardersen]]. | ||