Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
{{bm}}
Ingen redigeringsforklaring |
({{bm}}) |
||
| (3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Harstad tollsted]]''' ble opprettet i [[1902]] med [[Knut Okkenhaug]] som første bestyrer, etterfulgt av sønnen Carl A. Okkenhaug. Tollstedet var underlagt Tromsø tolldistrikt, og det var den sterke veksten på havna i Harstadsjøen som gjorde det nødvendig å ha et «tollkammer» her. Tidligere hadde tollklareringen enten foregått i Svolvær, Tromsø, Bodø eller Trondheim. Det hadde vær mulig å losse skip i Harstad, men da måtte det sendes en tolloppsynsbetjent fra Tromsø, | '''[[Harstad tollsted]]''' ble opprettet i [[1902]] med [[Knut Okkenhaug]] som første bestyrer, etterfulgt av sønnen Carl A. Okkenhaug. Tollstedet var underlagt Tromsø tolldistrikt, og det var den sterke veksten på havna i Harstadsjøen som gjorde det nødvendig å ha et «tollkammer» her. Tidligere hadde tollklareringen enten foregått i Svolvær, Tromsø, Bodø eller Trondheim. Det hadde vær mulig å losse skip i Harstad, men da måtte det sendes en tolloppsynsbetjent fra Tromsø, | ||
Etaten holdt først til i hotelleier Hans Hansen Bottems gård i [[Rikard Kaarbø]]s gate 6 (senere Kaffistova). Før kontoret i [[1914]] ble installert i kommunens nye administrasjonsbygningen på kaia, hadde det også holdt til i advokat [[Karl Andreas Hanssen]]s kontor, (senere Nilsens Skipshandel) i Fjordgata, og i den gamle Centralhallen, (senere [[Harstad kino|kinolokalet]]). Tollbestyreren fikk en medarbeider allerede i [[1906]] og enda en i [[1915]]. I [[1940]] hadde kontoret sju-åtte ansatte. | Etaten holdt først til i hotelleier Hans Hansen Bottems gård i [[Rikard Kaarbø]]s gate 6 (senere Kaffistova). Før kontoret i [[1914]] ble installert i kommunens nye administrasjonsbygningen på kaia, hadde det også holdt til i advokat [[Karl Andreas Hanssen]]s kontor, (senere Nilsens Skipshandel) i Fjordgata, og i den gamle [[Centralhallen (Harstad)|Centralhallen]], (senere [[Harstad kino|kinolokalet]]). Tollbestyreren fikk en medarbeider allerede i [[1906]] og enda en i [[1915]]. I [[1940]] hadde kontoret sju-åtte ansatte. | ||
I [[1905]] var det ikke kommet i gang noen eksport over tollstedet, unntatt jernmalmen fra Meløyvær i [[Bjarkøy kommune|Bjarkøy]]. Det ble imidlertid importert en del. Importen bestod for det første av forbruksvarer, blant annet nesten 11 tonn sukker, omtrent 8,5 tonn ulike oljer, om lag 2,5 tonn appelsiner og ca. 150 liter brennevin og 250 liter vin. Det ble også importert 6,5 tonn tobakk, som for en del ble brukt ved [[Nordlands Tobaksfabrik|tobakksfabrikken]]. Men de dominerende importvarene var de over 200 tonn kull og koks, som blant annet gikk til dampskipsflåten, og innsatsvarene til verkstedindustrien med 20 tonn rujern og nesten 4 tonn maskiner og verktøy. På den tiden gikk det meste av dette til Harstad Mek.Verksted (senere [[KMV]].). | I [[1905]] var det ikke kommet i gang noen eksport over tollstedet, unntatt jernmalmen fra Meløyvær i [[Bjarkøy kommune|Bjarkøy]]. Det ble imidlertid importert en del. Importen bestod for det første av forbruksvarer, blant annet nesten 11 tonn sukker, omtrent 8,5 tonn ulike oljer, om lag 2,5 tonn appelsiner og ca. 150 liter brennevin og 250 liter vin. Det ble også importert 6,5 tonn tobakk, som for en del ble brukt ved [[Nordlands Tobaksfabrik|tobakksfabrikken]]. Men de dominerende importvarene var de over 200 tonn kull og koks, som blant annet gikk til dampskipsflåten, og innsatsvarene til verkstedindustrien med 20 tonn rujern og nesten 4 tonn maskiner og verktøy. På den tiden gikk det meste av dette til Harstad Mek.Verksted (senere [[KMV]].). | ||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
==Det store tobakksranet i Harstad== | ==Det store tobakksranet i Harstad== | ||
I spesiell sak i tolletatens historie er da Nazistene plyndret tollvesenets laget for tobakk. Dette er inngått i byens historie som [[Det store tobakksranet i Harstad]]. | I spesiell sak i tolletatens historie er da Nazistene plyndret tollvesenets laget for tobakk. Dette er inngått i byens historie som [[Det store tobakksranet i Harstad]]. | ||
==Tollklarering av skip til Harstad== | |||
{| class="wikitable" | |||
|- | |||
! År !! Fartøy fra utlandet | |||
|- | |||
| 1915|| 50 | |||
|- | |||
| 1920|| 94 | |||
|- | |||
| 1925|| 242 | |||
|- | |||
| 1930|| 1587 | |||
|- | |||
| 1932|| 786 | |||
|- | |||
| 1933|| 987 | |||
|- | |||
| 1934|| 1125 | |||
|- | |||
| 1935 || 1328 | |||
|- | |||
| 1936|| 1531 | |||
|} | |||
<small>Tabellen er hentet fra Steinnes' bok.</small> | |||
==Kilde== | ==Kilde== | ||
| Linje 25: | Linje 49: | ||
[[Kategori:Etableringer i 1902]] | [[Kategori:Etableringer i 1902]] | ||
[[Kategori:Tollsteder]] | [[Kategori:Tollsteder]] | ||
{{bm}} | |||