Hartvig Huitfeldt: Forskjell mellom sideversjoner

Hartvig Huitfeldt ble født på [[Halden]] samme år som faren, oberst og kommandant på Fredriksten festning, Tønne Huitfeldt døde. Han tjenestegjorde ca [[1692]] - [[1698]] ved «[[Royal Danois]]» i [[Frankrike]], og ble ansatt som fenrik i oberst Heines livkompani av [[Bergenhusiske regiment]] i [[1697]]. 18. mai 1700 ble han løytnant ved major Peter Montagne Lillienskiolds kompani av [[Bergenhusiske marine bataljon]], og 29. juli 1702 ble han kaptein og sjef for et kompani av gammel reserve ved [[Bergenhusiske nasjonale infanteriregiment]]. </onlyinclude>

Han hadde i 1706 og 1707 permisjon for å tjenestegjøre i Frankrike, og ble 23. april 1707 sekondmajor og sjef for et stående kompani. Fra 1709 til 1710 var han generaladjutant ved overkommandoen i [[Skåne]], hvor han utmerket seg fordelaktig. 10. mai [[1710]] ble han oberstløytnant ved det nyopprettede [[2. Trondhjemske nasjonale infanteriregiment]], og 30. september 1712 ble han oberst og sjef for Bergenhusiske nasjonale infanteriregiment. Samme år ble han beordret med 1. bataljon av regimentet til [[Danmark]], han kom hjem igjen i april 1716, og fikk ved regimentets deling 24. desember 1716 kommandoen over 1. Bergenhusiske nasjonale infanteriregiment. Den 3. august 1719 ble han generalmajor og kommandant ved [[Carlsten festning]], som da var erobret av [[Tordenskjold]], inntil denne ble tilbakelevert til svenskene 12. november 1720. Den 9. desember 1720 byttet han 1. Bergenhusiske nasjonale infanteriregiment med [[2. Akershusiske nasjonale infanteriregiment]], og ble 1. november samme år satt til «Inspectionen over den Norske Militair-Etat» sammen med generalmajorene [[P Rømeling]], [[Ulrik Christian Kruse]] og [[J W Oetken]].