Haslum (Bærum): Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Legger til {{bm}}
(formatering)
m (Robot: Legger til {{bm}})
 
(14 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
{{thumb|511 Haslum kirke. Bærum - no-nb digifoto 20150819 00164 bldsa PK22214.jpg|Haslum kirke på 1920-tallet.|[[Nasjonalbiblioteket]]}} {{thumb|Haslum østre Bærum 2016.jpg|Gården Østre Haslum i 2016. Bak skimtes Haslum kirke.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2016}}
'''[[Haslum (Bærum)|Haslum]]''' er et strøk i østre [[Bærum]], mellom [[Gamle Ringeriksvei (Bærum)|Gamle Ringeriksvei]] og [[Bekkestua]] i øst og et område litt vest for [[Øverlandselva]] i vest, mellom [[Bærumsveien (Bærum)|Bærumsveien]] i sør og et område litt nord for [[Haslum kirke]] i nord. Haslum er en av Bærums to middelalderkirker. Kirken antas oppført i 1190-årene, men er senere ombygd og påbygd. I dag er det ikke plass til flere graver på [[Haslum kirkegård|kirkegården]], så i 2003 ble en ny gravlund opparbeidet i [[Steinsskogen gravlund (Bærum)|Steinsskogen]] ved Godthaab. Like nord for kirken ligger de to veldrevene [[Haslum (gård i Bærum)|Haslum-gårdene]]. Øst for kirken finner vi opphavsgården [[Hosle (gård i Bærum)|Hosle]], som gjennom årene er delt i flere bruk, mens andre bruk er skilt ut fra hovedbølet slik som [[Haug (gård i Bærum)|Haug]], [[Øverland (gård i Bærum)|Øverland]], [[Haga (gård i Bærum)|Haga]] og flere. Vest i området ligger gården [[Avløs (gård i Bærum)|Avløs]].
'''[[Haslum (Bærum)|Haslum]]''' er et strøk i østre [[Bærum]], mellom [[Gamle Ringeriksvei (Bærum)|Gamle Ringeriksvei]] og [[Bekkestua]] i øst og et område litt vest for [[Øverlandselva]] i vest, mellom [[Bærumsveien (Bærum)|Bærumsveien]] i sør og et område litt nord for [[Haslum kirke]] i nord. Haslum er en av Bærums to middelalderkirker. Kirken antas oppført i 1190-årene, men er senere ombygd og påbygd. I dag er det ikke plass til flere graver på [[Haslum kirkegård|kirkegården]], så i 2003 ble en ny gravlund opparbeidet i [[Steinsskogen gravlund (Bærum)|Steinsskogen]] ved Godthaab. Like nord for kirken ligger de to veldrevne [[Haslum (gård i Bærum)|Haslum-gårdene]]. Øst for kirken finner vi opphavsgården [[Hosle (gård i Bærum)|Hosle]], som gjennom årene er delt i flere bruk, mens andre bruk er skilt ut fra hovedbølet slik som Haug, [[Øverland (gård i Bærum)|Øverland]], [[Haga (gård i Bærum)|Haga]] og flere. Vest i området ligger gården [[Avløs (gård i Bærum)|Avløs]] og i sør [[Gjønnes (gård i Bærum)|Gjønnes]].


I 1924 ble bondeidyllen brutt, da kom trikken og med den skinneleggere og andre håndverkere. På Avløs ble det bygd verksted og administrasjonsbygg for trikkeselskapet, men banen skulle videre til [[Kolsås]]. Aktivitetene økte, og arbeiderne fikk gunstige lån til kjøp av ettmålstomter. Mange nye innbyggere førte til bedre vilkår for skoler, musikkorps og idrettslag. I området ligger [[Haslum idrettspark]] med to idrettshaller ([[Gjønneshallen]] og [[Haslumhallen]]), grusbane, gressbane og klubbhus for [[Haslum Idrettslag]]. Folkets Hus kom tidlig på plass. I dag huser bygningen også [[Haslum seniorsenter]].
== Utparsellering til hytter og hus ==


Ved Øverland i nord ligger innfallsporten til [[Oslomarka|Marka]]. Herfra kan man følge Pilegrimsleden. Man kan gå til Sæteren, Nygård, Muren eller Brunkollen, eventuelt til [[Østernvann]]. En kortere, men begivenhetsrik tur er å vandre inn i Dælivann-området i Fleskum-malernes fotefar. Ved gården Dalbo finnes det 3000 år gamle helleristninger. Sur nedbør er i ferd med å viske ut de fleste.
Mesteparten av Haslum-området var jorder og skog inntil [[Anton Tschudi (1848–1914)|Anton Tschudi]] overtok som eier av vestre Haslum gård i 1912. Bare noen måneder senere begynte han å utparsellere tomter, og dette fortsatte arvingene med etter hans død i 1914. I alt ble 420 mål utparsellert, og de fleste tomtene var på mellom ett og to mål. Prisene var relativt gunstige, og Tschudi tilbød også avbetaling, slik at det ble overkommelig å kjøpe tomt også for små selvstendig næringsdrivende og lønnstakere med alminnelig økonomi. Mer bemidlede kjøpere sikret seg flere tomter, men for de virkelig velstående var Tschudimarka mindre attraktiv enn områdene nærmere sjøen og jernbanen.  


Nær Haslum ligger én større institusjon, [[Godthaab Rehabiliteringssenter]]. Senteret ble startet i 1925 som Norges første rehabiliteringssenter. Initiativtaker var Anne Holck. Under [[andre verdenskrig|krigen]] ble senteret overtatt av tyskerne som gjennom organisasjonen [[Lebensborn]] startet et barnehjem for barn med norsk mor og tysk far. Etter krigen ble hjemmet igjen et rehabiliteringssenter. I området ved [[Haslum stasjon]] og [[Haslumkrysset]] på Bærumsveien ligger flere næringsbygg med forretninger og kontorer.
Noen av parselleierne ble fastboende. Mange av dem hadde tilknytning til området eller kom flyttende fra andre bygder for å arbeide på gårdene. De bofaste var imidlertid i mindretall de første årene. For byfolkene var tomtene mest interessante for bygging av hytter til helge- og feriebruk. Kommunikasjonene gjorde det tungvint å arbeide i byen. De nærmeste jernbanestasjonene, [[Høvik stasjon|Høvik]] og [[Stabekk stasjon|Stabekk]], lå mellom en halv og én times gange unna.   
 
== Lys, vann og vei ==
 
[[Haslum vel|Vestre Haslum vel]] og [[Vestre Haslum vels kvindeforening]] ble stiftet allerede i 1913. De ble pådrivere for elektrisiteten, som kom til Haslum i 1916. De spilte også en viktig rolle for samordningen av veibygging og vannforsyning, som lenge var nybyggernes eget ansvar. Kommunen ga ikke løyve, selv til redskapsboder, uten at veiene var i orden. Og da de etter hvert begynte å gi tilskudd til vannledninger, krevde de en viss standard på husene pga. branntakstene. 
 
== Trikken ga flere fastboende ==
 
Fra 1924, da [[Bærumsbanen|trikken]] ble forlenget til Haslum, lå ikke stedet lenger langt utenfor allfarvei. De neste årene økte antall fastboende kraftig. Blant dem var arbeidere ved Bærumsbanen. For funksjonærene ble det bygd boliger på [[Avløs]], der trikkeselskapet også fikk verksted og administrasjonsbygg. Med banen kom også fastboende med arbeid i byen. I tillegg til trikk og jernbane, kunne de bruke rutebil. [[Lommedalsbussen]] begynte å gå samme år som trikken. På 1930-tallet fikk Haslum til og med drosjer.
 
== Skole og foreningsliv ==
 
Etter hvert som befolkningen økte, ble det tydelig at [[Haug skole (Bærum)|Haug skole]] ved Haga ville bli for liten, og i 1922 sto [[Haslum skole]] ferdig. I 1926 fikk Haslum også eget [[Haslum postkontor|poståpneri]], de første par årene ved stasjonen, senere i Dalbo Landhandleri.
 
Mange nye innbyggere førte til bedre vilkår for foreninger, musikkorps og idrettslag. I området ligger [[Haslum idrettspark]] med to idrettshaller, [[Gjønneshallen]] og [[Haslumhallen]], grusbane, gressbane og klubbhus for [[Haslum Idrettslag]].
 
[[Folkets Hus (Haslum)|Folkets Hus]] kom tidlig på plass. I dag huser bygningen også [[Haslum seniorsenter]].
 
== Butikker ==
 
Før trikkens tid fantes det ingen butikker på Haslum. Folk måtte til Bekkestua eller Løkeberg for å handle. I 1920-årene dannet det seg et lite butikksentrum i krysset mellom [[Nesveien (Bærum)|Nesveien]], [[Kirkeveien (Bærum)|Kirkeveien]] og [[Østenåsveien (Bærum)|Østenåsveien]]. Her lå blant annet [[Dalbo Landhandleri]], [[Haslum manufaktur]], drevet av [[Borghild Horn]], og [[Haslum kafé]]. Litt lenger nord i Kirkeveien, nærmere kirken, lå [[Haslum Landhandleri]]. To kafeer dukket også opp i området: [[Haslum Kafé]] og [[Kafé Rosenlund]].
 
I enden av [[Tveterveien (Bærum)|Tveterveien]], vis à vis Haslum stasjon, dukket det også opp butikker. Her lå A. Langseths kolonial, som ble overtatt av Jens Lilledal i 1947. Dessuten [[Haslum Frukt- og Cigarforretning]], som først ble drevet av Gustav Jensen og senere overtatt av Astrid Dægnes. På denne tomten fikk Dægnes byggetillatelse til en blokk med forretninger og boliger. Første fløy av [[Haslumhuset]] sto klar i 1951, andre i 1955. I tillegg til Dægnes sin egen forretning, flyttet [[Lilledal Kolonial|Lilledals kolonial]] inn der. Dessuten [[Haslum Sport og Isenkram]], drevet av brødrene Kåre og Even Eng. Bygget rommet etter hvert både postkontor, bank, bakeri, frisør og butikker for blomster, elektriske artikler, kjøtt og fisk.
 
== Marka ==
 
Ved Øverland i nord ligger innfallsporten til [[Oslomarka|Marka]]. Herfra kan man følge Pilegrimsleden. Man kan gå til [[Sæteren (Bærum gnr 96/6)|Sæteren]], [[Nygård (Bærumsmarka)|Nygård]], [[Muren (Bærum)|Muren]] eller [[Brunkollen turisthytte|Brunkollen]], eventuelt til [[Østernvann]]. En kortere, men begivenhetsrik tur er å vandre inn i [[Dælivann (Bærum)|Dælivann]]-området i [[Fleskum (gård i Bærum)|Fleskum]]-malernes fotefar. Ved gården [[Dalbo (gård i Bærum)|Dalbo]] finnes det 3000 år gamle helleristninger. Sur nedbør er i ferd med å viske ut de fleste.
 
== Godthaab ==
 
Nær Haslum ligger én større institusjon, [[Godthaab Rehabiliteringssenter]]. Senteret ble startet i 1925 som Norges første rehabiliteringssenter. Initiativtaker var [[Anna Holck (1877–1957)|Anna Holck]]. Under [[andre verdenskrig|krigen]] ble senteret overtatt av tyskerne som gjennom organisasjonen [[Lebensborn]] startet et barnehjem for barn med norsk mor og tysk far. Etter krigen ble hjemmet igjen et rehabiliteringssenter. I området ved Haslum stasjon og [[Haslumkrysset]] på Bærumsveien ligger flere næringsbygg med forretninger og kontorer.


{{artikkelkoord|59.92936|N|10.564245|Ø}}
{{artikkelkoord|59.92936|N|10.564245|Ø}}
== Kilder og litteratur ==
* Winge, Harald: ''Haslum gjennom 60 år''. 1974. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012071224006}}.
== Se også ==
* [https://historisketurtips.no/haslum/ Historisk turtips på Haslum]
{{AB-leksikon}}
{{bm}}
[[Kategori:Strøk]]
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Haslum]]