Haslum (Frogn): Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Legger til {{bm}}
Ingen redigeringsforklaring
m (Robot: Legger til {{bm}})
 
(11 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 11: Linje 11:
| sted          = Haslum
| sted          = Haslum
| kommune      = [[Frogn kommune|Frogn]]
| kommune      = [[Frogn kommune|Frogn]]
| fylke        = [[Akershus]]
| fylke        = [[Akershus fylke|Akershus]]
| gnr          = 51
| gnr          = 51
| bnr          =  
| bnr          =  
Linje 19: Linje 19:
}}
}}
<onlyinclude>{{thumb|Haslum hovedbygningen 2009.jpg|Hovedbygningen på Haslum| Ronny Hansen}}'''[[Haslum (Frogn)|Haslum]]'''<noinclude><ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS19675@4465=on ''O. Rygh: Norske Gaardnavne, Haslum''.]</ref></noinclude> i [[Frogn kommune|Frogn]], [[Akershus]] gnr. 51 nevnes for første gang i en skriftlig kilde i 1405,<noinclude><ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=4220&s=n&str= ''Diplomatarium Norvegicum'' b.IV s.546, brev 747.]</ref></noinclude> men er eldre. I følge [[Frogn bygdebok]] fant den første bosetningen her trolig sted i [[eldre jernalder]]. I veien ned fra husene er en steinøks funnet.  
<onlyinclude>{{thumb|Haslum hovedbygningen 2009.jpg|Hovedbygningen på Haslum| Ronny Hansen}}'''[[Haslum (Frogn)|Haslum]]'''<noinclude><ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS19675@4465=on ''O. Rygh: Norske Gaardnavne, Haslum''.]</ref></noinclude> i [[Frogn kommune|Frogn]], [[Akershus]] gnr. 51 nevnes for første gang i en skriftlig kilde i 1405,<noinclude><ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=4220&s=n&str= ''Diplomatarium Norvegicum'' b.IV s.546, brev 747.]</ref></noinclude> men er eldre. I følge [[Frogn bygdebok]] fant den første bosetningen her trolig sted i [[eldre jernalder]]. I veien ned fra husene er en steinøks funnet.  
Ved utgravinger i 2010 er det funnet spor<ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3741183.ece ''Aftenposten, 22.07.2010.]</ref>
Ved utgravinger i 2010 er det funnet spor</onlyinclude><ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3741183.ece ''Aftenposten, 22.07.2010.]</ref><onlyinclude>
etter Traktbeger-kulturen<ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Traktbegerkulturen ''Wikipedia, Traktbeger-kulturen.]</ref>.  
etter Traktbeger-kulturen</onlyinclude><ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Traktbegerkulturen ''Wikipedia, Traktbeger-kulturen.]</ref><onlyinclude>.  


Gården har fått sitt navn etter elven [[Haslumbekken|Hasla]] (i 2009 [[Haslumbekken]]) og i [[Nesodden kommune|Nesodden]] ligger en gård med et beslektet navn, [[Hasle (Nesodden)|Hasle]]. Haslum hadde sag i elven fra senest ca. [[1600]], og før [[1758]] ble et et lite [[kvernbruk]] satt opp. Dette var i drift til en gang etter [[1829]]. Gårdens hovedbygning ble oppført i begynnelsen av [[1720-årene]] av Tøger Eriksen Grønn.</onlyinclude>
Gården har fått sitt navn etter elven [[Haslumbekken|Hasla]] (i 2009 [[Haslumbekken]]) og i [[Nesodden kommune|Nesodden]] ligger en gård med et beslektet navn, [[Hasle (Nesodden)|Hasle]]. Haslum hadde sag i elven fra senest ca. [[1600]], og før [[1758]] ble et et lite [[kvernbruk]] satt opp. Dette var i drift til en gang etter [[1829]]. Gårdens hovedbygning ble oppført i begynnelsen av [[1720-årene]] av Tøger Eriksen Grønn.</onlyinclude>


Opp igjennom årene har gården regelmessig skiftet eiere, i [[middelalderen]] var gården i [[Hovedøy kloster]]s eie, og senere<!--ifra xxxx til xxxx--> var den [[krongods]]. Av senere eiere kan for eksempel [[Christian Pedersen Granerud]] nevnes. Han var blant annet medlem av kommisjonen som forberedte matrikkelen av 1838. Videre gartner [[Fritz Sophus Frølich]], som på slutten av det 19. århundre anla en stor frukthage og satte i gang en liten fabrikk for tørking og hermetisering av grønnsaker og dessuten et isanlegg med dammer, isrenner og ishus. Samtidig ble et anlegg for produksjon av sprengstoffet «vigorit» anlagt. Dette siste ble avviklet da anlegget gikk i luften, visstnok i 1880.
Opp igjennom årene har gården regelmessig skiftet eiere, i [[middelalderen]] var gården i [[Hovedøy kloster]]s eie, og senere<!--ifra xxxx til xxxx--> var den [[krongods]]. Av senere eiere kan for eksempel [[Christian Pedersen Granerud]] nevnes. Han var blant annet medlem av kommisjonen som forberedte matrikkelen av 1838. Videre gartner [[Fritz Sophus Frølich]], som på slutten av det 19. århundre anla en stor frukthage og satte i gang en liten fabrikk for tørking og hermetisering av grønnsaker og dessuten et isanlegg med dammer, isrenner og [[ishus]]. Samtidig ble et anlegg for produksjon av sprengstoffet «vigorit» anlagt. Dette siste ble avviklet da anlegget gikk i luften, visstnok i 1880.


Det var dårlig med veier i området, så kommunikasjonen foregikk i hovedsak via [[Bunnefjorden]]. Haslum har hatt opptil ni [[husmannsplass]]er, blant disse er [[Kjøya under Haslum|Kjøya]], [[Blylaget under Haslum|Blylaget]], [[Haslumbråten under Haslum|Haslumbråten]] og [[Sagstua under Haslum |Sagstua]]. Grensen mellom kommunene Frogn og Nesodden går i 2009 midt i området der «Blylaget» ligger, nærmere bestemt på grunnen til gårdene Haslum i Frogn og [[Krange (Nesodden)|Krange]] i Nesodden.
Det var dårlig med veier i området, så kommunikasjonen foregikk i hovedsak via [[Bunnefjorden]]. Haslum har hatt opptil ni [[husmannsplass]]er, blant disse er [[Kjøya under Haslum|Kjøya]], [[Blylaget under Haslum|Blylaget]], [[Haslumbråten under Haslum|Haslumbråten]] og [[Sagstua under Haslum |Sagstua]]. Grensen mellom kommunene Frogn og Nesodden går i 2009 midt i området der «Blylaget» ligger, nærmere bestemt på grunnen til gårdene Haslum i Frogn og [[Krange (Nesodden)|Krange]] i Nesodden.
Linje 38: Linje 38:
{{thumb|Haslum m.vannrenna fra Hasla til isdammene 28 feb.1903.jpg|Haslum med vannrenna til isdammene.|Fotografert 1903.<br /><small>Levert av Solveig Lund scannet av Ronny Hansen</small>}}
{{thumb|Haslum m.vannrenna fra Hasla til isdammene 28 feb.1903.jpg|Haslum med vannrenna til isdammene.|Fotografert 1903.<br /><small>Levert av Solveig Lund scannet av Ronny Hansen</small>}}


I 1871 kjøpte Fritz Sophus Frølich Haslum med Sagstua av [[Carl Michalsen]]. Frølich hadde utdannelse som gartner fra akademiet Hohenheim ved Stuttgart, og på Haslum anla han en stor frukthage. I forbindelse med sitt hagebruk her satte han i gang en liten fabrikk for tørking og hermetisering av grønnsaker. Fabrikken leverte proviant til [[Roald Amundsens sydpolferd]]. 1871 lot Frølich utskille bnr. 2 Haslumtangen og solgte dette til sin fars og brors firma [[F. H. Frølich & Søn]]. Fritz S. Frølich oppførte i 1874-1875 to store kunstige isdammer nord for hovedhusene, og i 1875 solgte han bnr. 3 og (Sagstua opprinnelig bnr.9 under Garder) til et interessentskap.  
I 1871 kjøpte Fritz Sophus Frølich Haslum med Sagstua av [[Carl Michalsen]]. Frølich hadde utdannelse som gartner fra akademiet Hohenheim ved Stuttgart, og på Haslum anla han en stor frukthage. I forbindelse med sitt hagebruk her satte han i gang en liten fabrikk for tørking og hermetisering av grønnsaker. Fabrikken leverte proviant til [[Roald Amundsens sydpolferd]]. 1871 lot Frølich utskille bnr. 2 Haslumtangen og solgte dette til sin fars og brors firma [[F. H. Frølich & Søn]]. Fritz S. Frølich oppførte i 1874-1875 to store kunstige [[isdam]]mer nord for hovedhusene, og i 1875 solgte han bnr. 3 og (Sagstua opprinnelig bnr.9 under Garder) til et interessentskap.  


Det var selskapets mening å opprette en sprengstofffabrikk her for produksjon av «vigorit», og fabrikken kom også i gang, men selskapet avviklet da anlegget gikk i luften, visstnok i 1880.
Det var selskapets mening å opprette en sprengstofffabrikk her for produksjon av «vigorit», og fabrikken kom også i gang, men selskapet avviklet da anlegget gikk i luften, visstnok i 1880.


I 1876 skilte Fritz S. Frølich også ut bnr. 1, etterat han hadde oppført et isanlegg med dammer, isrenner og ishus til F. H. Frølich & Søn, der Fritz S. Frølich også var interessent. I følge Frogn bygdebok «sansyneligvis de første kunstige isdammer i landet». Selskapet gikk konkurs 1880, og skipsreder og iseksportør [[Søren A.V.Parr]] overtok bnr. 1 og 2 med isanlegget.  
I 1876 skilte Fritz S. Frølich også ut bnr. 1, etterat han hadde oppført et isanlegg med dammer, [[isrenne]]r og [[ishus]] til F. H. Frølich & Søn, der Fritz S. Frølich også var interessent. I følge Frogn bygdebok «sansyneligvis de første kunstige isdammer i landet». Selskapet gikk konkurs 1880, og skipsreder og iseksportør [[Søren A.V.Parr]] overtok bnr. 1 og 2 med isanlegget.  
   
   
Eiendommene Haslum bnr.3 og (Sagstua opprinnelig bnr.9 under Garder) kom tilbake til Fritz S. Frølichs barn, idet vergen Olaf Rask fikk auksjonsskjøte på deres vegne. Gartner Fritz S. Frølich flyttet tilbake til Haslum, og da det kom til overenskomst om at Mejdell skulle overta den gamle hovedbygningen bygde Frølich en ny murbygning umiddelbart sønnenfor, på den andre siden av Haslumbekken på bnr. 3.Her bodde han med sin familie til sin død [[1903]].
Eiendommene Haslum bnr.3 og (Sagstua opprinnelig bnr.9 under Garder) kom tilbake til Fritz S. Frølichs barn, idet vergen Olaf Rask fikk auksjonsskjøte på deres vegne. Gartner Fritz S. Frølich flyttet tilbake til Haslum, og da det kom til overenskomst om at Mejdell skulle overta den gamle hovedbygningen bygde Frølich en ny murbygning umiddelbart sønnenfor, på den andre siden av Haslumbekken på bnr. 3.Her bodde han med sin familie til sin død [[1903]].
Linje 61: Linje 61:
[[Bilde:Haslum hovedbygningen 2009.jpg|thumb|300px|Foto: Ronny Hansen]]
[[Bilde:Haslum hovedbygningen 2009.jpg|thumb|300px|Foto: Ronny Hansen]]
Hovedhuset ble bygget av Tøger Grønn i [[1750]]. Dette er et spesielt og flott hus den dag i dag.
Hovedhuset ble bygget av Tøger Grønn i [[1750]]. Dette er et spesielt og flott hus den dag i dag.
Huset er tatt vare på og vedlikeholdt etter [[Riksantikvarens]] regelverk for bygninger av en slik alder.
Huset er tatt vare på og vedlikeholdt etter [[Riksantikvaren]]s faglige retningslinjer for bygninger fra denne tiden.
 
Ved [[Frogn historielag]]s utflukter i nærmiljøet har Gamle Haslum flere ganger vært inkludert i programmet.
Ved [[Frogn historielag]]s utflukter i nærmiljøet har Gamle Haslum flere ganger vært inkludert i programmet.
Da svenskekongen Karl XII. vandret over isen på Bunnefjorden i [[1716]] fra [[Nesset (Ås)|Nesset]] til Oslo
Da svenskekongen Karl XII. vandret over isen på Bunnefjorden i [[1716]] fra [[Nesset (Ås)|Nesset]] til Oslo
Linje 85: Linje 86:
==De kunstige dammene==
==De kunstige dammene==
Dammene er 2 stykker med en høydeforskjell på 2 meter med en demning mellom på ca.55-60 meter.
Dammene er 2 stykker med en høydeforskjell på 2 meter med en demning mellom på ca.55-60 meter.
I begge ender er det også bygget [[voller]] eller demninger.  
I begge ender er det også bygget voller eller demninger.  
Den sydligste dammen som dekker det største arealet har en voll med en høyde på ca. 2 meter og lengde 45-50 meter
 
Den nordligste har en voll med høyde ca.6 meter og lengde på 64 meter.
Den sydligste dammen som dekker det største arealet har en voll med en høyde på ca. 2 meter og lengde 45-50 meter. Den nordligste har en voll med høyde ca.6 meter og lengde på 64 meter.
I den nordliste dammen er det også laget en renne i bakken for overvann og evt vannregulering.
 
Da dammene ikke har noen naturlig bekk som tilsig måtte man ty til  
I den nordliste dammen er det også laget en renne i bakken for overvann og evt vannregulering. Da dammene ikke har noen naturlig bekk som tilsig måtte man ty til Hasla for dette formål. Løsningen var å lage en vannrenne av treverk fra Hasla til dammene. Størrelsen på selve vannrenna har ikke vært stor etter vår målestokk. Renna har derimot hat en lengde på ca. 400 meter.
Hasla for dette formål.
 
Løsningen var å lage en vannrenne av treverk fra Hasla til dammene. Størrelsen på selve vannrenna har ikke
vært stor etter vår målestokk. Renna har derimot hat en lengde på ca. 400 meter.
Ved å studere kartets koter, steinmurer og gamle bilder er det mulig å danne seg et bilde på hvor
Ved å studere kartets koter, steinmurer og gamle bilder er det mulig å danne seg et bilde på hvor
vannrenna gikk i terrenget. Den antatte plasseringen av vannrenna har jeg lagt inn på kartet på bildet under. Kartet viser også vannrenna til Frølichs mølle og vigorittfabrikkens plassering.
vannrenna gikk i terrenget. Den antatte plasseringen av vannrenna har jeg lagt inn på kartet på bildet under. Kartet viser også vannrenna til Frølichs mølle og vigorittfabrikkens plassering.
Området som ble oversvømt var tidligere landbruksjord. En av veiene til fra Haslum til Blylaget ble lagt under vann og forsvant.
Området som ble oversvømt var tidligere landbruksjord. En av veiene til fra Haslum til Blylaget ble lagt under vann og forsvant.
{|class="wikitable"
{|class="wikitable"
Linje 104: Linje 104:
|}
|}


<br />[[Nathalie Kirsebom Frølich]] skriver i sine memoarer "Om våre foreldre følgende: {{sitat|Sitat.Jeg husker isdammen ble bygget og vi satt midt på jordet ved en stor sten før vannet ble sluppet <br />paa. Saa husker jeg at den første dæmningen nordenfor den nuværende sprængtes og vannet flommet nedover mot Blylagbukten.sitat slutt}}
[[Nathalie Kirsebom Frølich]] skriver i sine memoarer ''Om våre foreldre'' følgende:  
{{sitat|Jeg husker isdammen ble bygget og vi satt midt på jordet ved en stor sten før vannet ble sluppet <br />paa. Saa husker jeg at den første dæmningen nordenfor den nuværende sprængtes og vannet flommet nedover mot Blylagbukten.|}}
Hun nevner også at det var en forferdelig opplevelse. I tilegg skriver hun at det vrimlet med arbeidsfolk
Hun nevner også at det var en forferdelig opplevelse. I tilegg skriver hun at det vrimlet med arbeidsfolk
på gårdsplassen. Så skriver hun at en ny demning ble bygd lenger syd og den har holdt. Det gjør den i dag også.
på gårdsplassen. Så skriver hun at en ny demning ble bygd lenger syd og den har holdt. Det gjør den i dag også.
Linje 125: Linje 126:


==Iseksporten==
==Iseksporten==
Etter at de kunstige dammene kunne fryse og isskjæringen startet var det ytterlige bygningsmessige
Etter at de kunstige dammene kunne fryse og [[Isdrift|isskjæringen]] startet var det ytterlige bygningsmessige konstruksjoner som måtte bygges. På nordsiden av den gang Haslumtangen ble det bygget et platå for lagring av is. Størrelsen på platået er ca. 18 x 52 meter, altså 936 kvadratmeter.
konstruksjoner som måtte bygges. På nordsiden av den gang Haslumtangen ble det bygget et platå for lagring
av is. Størrelsen på platået er ca. 18 x 52 meter, altså 936 kvadratmeter.
{|class="wikitable"
{|class="wikitable"
! colspan="1"|Steinmur for islagringsplatå.
! colspan="1"|Steinmur for islagringsplatå.
Linje 134: Linje 133:
|}
|}


For å få til et slikt platå ble det laget en [[tørrmur]] i stein. Denne muren hadde 3 vegger en mot vest en mot nord  
For å få til et slikt platå ble det laget en tørrmur i stein. Denne muren hadde tre vegger, en mot vest en mot nord og en mot øst. Sydsiden danner en naturlig avslutning mot fjellet bak. De tre murene har en høyde på mellom 2,0 til 2.5 m. Det ble også bygget en utskipningsrampe på sydsiden av dammene, der Solbukta brygge lå.  
og en mot øst. Sydsiden danner en naturlig avsluttning mot fjellet bak.De 3 murene har en høyde på mellom 2,0 til 2.5 m. Det ble også bygget en utskipningsrampe på sydsiden av dammene, der Solbukta brygge lå.  
::::::{|class="wikitable"
::::::{|class="wikitable"
! colspan="2"|Mur for isrampe. Fortøyningsbolt for lasteskip,
! colspan="2"|Mur for isrampe. Fortøyningsbolt for lasteskip,
Linje 151: Linje 149:
|}
|}


Det ble også bygget et hus for administreringen av [[iseksporten]] og arbeidet med isskjæringen.
Det ble også bygget et hus for administreringen av iseksporten og arbeidet med isskjæringen.
Dette huset ble også brukt som varmestue, hvilestue og spiserom for de som skar is losset eller hadde andre
Dette huset ble også brukt som varmestue, hvilestue og spiserom for de som skar is losset eller hadde andre
oppgaver.
oppgaver.
Linje 219: Linje 217:
* [http://www.rhd.uit.no/matrikkel/mtliste.aspx?knr=0215&gnr=49 Gårdsmatrikkelen for 1886 Garder (Sagsua)]
* [http://www.rhd.uit.no/matrikkel/mtliste.aspx?knr=0215&gnr=49 Gårdsmatrikkelen for 1886 Garder (Sagsua)]
===Folketellinger===
===Folketellinger===
*{{folketelling|bf01058214002322|Haslim|1801|Ås prestegjeld}}
*{{folketelling|bf01058214002322|Haslum|1801|Ås prestegjeld}}
*{{folketelling|bf01038009001990|Haslum|1865|Drøbak prestegjeld, Frogn sokn}}
*{{folketelling|bf01038009001990|Haslum|1865|Drøbak prestegjeld, Frogn sokn}}
*{{folketelling|bf01038009002003|Haslumbraaten (plads)|1865|Drøbak prestegjeld, Frogn sokn}}
*{{folketelling|bf01038009002003|Haslumbraaten (plads)|1865|Drøbak prestegjeld, Frogn sokn}}
Linje 229: Linje 227:
*{{folketelling|bf01037026000291|Haslum|1900|Frogn herred}} (forvalterbygningen)
*{{folketelling|bf01037026000291|Haslum|1900|Frogn herred}} (forvalterbygningen)
*{{folketelling|bf01037026000293|Haslumtangen|1900|Frogn herred}}
*{{folketelling|bf01037026000293|Haslumtangen|1900|Frogn herred}}
{{F1}}
{{bm}}


[[Kategori:Frogn kommune]]
[[Kategori:Frogn kommune]]
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Garder]]
{{F1}}
[[Kategori:Isdrift]]