Haugbo (Asker gnr 22): Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
m
Robot: Legger til {{bm}}
Ingen redigeringsforklaring
m (Robot: Legger til {{bm}})
(4 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 23: Linje 23:
'''[[Haugbo (Asker gnr 22)|Haugbo]]''' er gårdsnr. 22 i [[Asker kommune]] med adresse [[Kirkeveien (Asker)|Kirkeveien]] 130. Flere av de store gravhaugene i [[Haugbofeltet|gravfeltet]] ved [[Asker kirke]] ligger på Haugbos grunn og kan ha vært opprinnelsen til navnet Haugar som gården het i [[middelalderen]]. Dialektuttalen av gårdsnavnet var /haubu/.  
'''[[Haugbo (Asker gnr 22)|Haugbo]]''' er gårdsnr. 22 i [[Asker kommune]] med adresse [[Kirkeveien (Asker)|Kirkeveien]] 130. Flere av de store gravhaugene i [[Haugbofeltet|gravfeltet]] ved [[Asker kirke]] ligger på Haugbos grunn og kan ha vært opprinnelsen til navnet Haugar som gården het i [[middelalderen]]. Dialektuttalen av gårdsnavnet var /haubu/.  


Gården ble kirkegods i middelalderen. I 1647 var eierskapet til gården delt mellom lesemesterembetet ved [[Oslo katedralskole|Katedralskolen i Christiania]] (66 %) og [[Asker prestegjeld|presteembetet i Asker]] (33 %). Brukeren het Engebret. Sogneprest [[Johan C. Vogelius]] kjøpte gården i 1751 og utvidet den ved å kjøpe en del av [[Vestre Høn (gård i Asker)|Vestre Høn]] og legge [[Nedre Fjelken (gård i Asker)|Nedre Fjelken]] inn under Haugbo. I 1815 kom gården på bondehender da Hans Håkensøn Tveiter kjøpte den. Hans etterslekt hadde den til 1898. Siden 1916 har Johannes Nore og deretter hans arvinger eid gården. Nore kjøpte en del av Vestre Høn som han la inn under Haugbo. Nore utvidet Haugbo med mer av Vestre Høn. Drengestue og stabbur er fra 1800-tallet, og hovedbygningen bygd 1899.
Gården ble kirkegods i middelalderen. I 1647 var eierskapet til gården delt mellom lesemesterembetet ved [[Oslo katedralskole|Katedralskolen i Christiania]] (66 %) og [[Asker prestegjeld|presteembetet i Asker]] (33 %). Brukeren het Engebret. Sogneprest [[Johan C. Vogelius]] kjøpte gården i 1751 og utvidet den ved å kjøpe en del av [[Vestre Høn (gård i Asker)|Vestre Høn]] og legge [[Nedre Fjelken (gård i Asker)|Nedre Fjelken]] inn under Haugbo. I åra 1806-1811 var gården eid og drevet av offiseren og juristen, seinere stortingsmann [[Peter Flor]]. Han hadde overtatt Haugbo etter sin far [[Leksikon:Auditør|auditør]] [[Jens Lorentz Flor]]. I 1815 kom gården på bondehender da Petter Hansen Asker kjøpte den. Hans etterslekt hadde den til 1898. Siden 1916 har Johannes Nore og deretter hans arvinger eid gården. Nore kjøpte en del av Vestre Høn som han la inn under Haugbo. Nore utvidet Haugbo med mer av Vestre Høn. Drengestue og stabbur er fra 1800-tallet, og hovedbygningen bygd 1899.


I 1826 hadde gården 280 dekar innmark, 3 hester, 14 storfe, 10 småfe. 1939: 187 dekar dyrket jord og 108 dekar eng, 3 hester, 17 storfe.
I 1826 hadde gården 280 dekar innmark, 3 hester, 14 storfe, 10 småfe. 1939: 187 dekar dyrket jord og 108 dekar eng, 3 hester, 17 storfe.


{{AB-leksikon}}
{{AB-leksikon}}
{{artikkelkoord|59.8431893|N|10.4378595|Ø}}
{{bm}}


[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Asker kommune]]
[[Kategori:Asker kommune]]
[[Kategori:Solvang (Asker)]]
[[Kategori:Solvang (Asker)]]
{{artikkelkoord|59.8431893|N|10.4378595|Ø}}

Navigasjonsmeny